Et norsk mysterium

Erkjenner du at klimaendringene er reelle og menneskeskapte, samtidig som du er tilhenger av fortsatt norsk petroleumsvirksomhet? Kan du i så fall svare på følgende:

Hvordan kan olje- og gassutvinning være lønnsomt og viktig for norsk økonomi uten å samtidig forårsake en netto økning i CO2-utslipp i verden? Lønnsomt salg innebærer vel at kjøperne faktisk har til hensikt å bruke brenslene?

Når jeg legger godviljen til, ser jeg tre muligheter:

  1. Man forutsetter at norsk olje og gass i sin helhet erstatter verre alternativer, altså kull.
  2. Man forventer at implementering av effektiv teknologi for CO2-rensing er rett rundt hjørnet, og at denne blir effektiv nok til å også veie opp for alle utslipp der den ikke kan brukes direkte, inkludert all ikke-elektrisk transport.
  3. Andre oljeprodusenter må redusere sin (lønnsomme) utvinning, istedenfor oss.

Kan du peke på statistikk som sannsynliggjør alternativ 1 eller 2?

Hvis alternativ 3: Hvorfor er det riktig at Norge, som er et av verdens rikeste land og har råd/kunnskap til en omstilling til alternative energikilder, skal fortsette å bli enda rikere fra oljeutvinning, mens andre (fattigere) land må ta kostnaden med å redusere? Hvilke land er det i så fall som skal ta ansvar?

Og, siden vi uansett må avvikle utvinningen før eller siden: Når? Hva er fordelene med en avvikling som framtvinges av manglende lønnsomhet framfor en som er planlagt og styrt?

Se også:
Miljøkonsekvenser og fornybar energi
Elektrisk avlat
To myter om energi

Energi & klima - Frustrasjoner - Samfunn & politikk | 0 kommentarer

En betraktning om robotisering

En oppgave er meningsfull hvis den oppleves som meningsfull av den som utfører den. Men for at den skal ha mening som betalt jobb, må også andre ha interesse av at den blir gjort.

Idet en oppgave kan utføres like godt av av en maskin, opphører den å ha mening som lønnsarbeid. Den kan naturligvis fortsatt være meningsfull i seg selv, uavhengig av om man får betalt.

Problemet er dermed bortfall av inntekt.

Men hvis en jobb har som eneste funksjon å gi inntekt til arbeidstakeren, vil det være bedre å betale vedkommende for ikke å jobbe. Det er nemlig mer sannsynlig at man gjør noe til nytte eller glede for andre hvis man disponerer sin egen tid, enn hvis man er låst til en meningsløs jobb det meste av dagen.

Se også:
En annen dans
De siste tider
 

Betraktninger - Samfunn & politikk | 0 kommentarer

Å mene i flokk

Jeg deltar ikke i demonstrasjoner, heller ikke når jeg er enig i sak. Folkemengder som roper slagord i takt byr meg kraftig i mot.

Dessuten går nyansene tapt, og verken resonnementer eller begrunnelser kommer med. Ikke engang oppslutningen får man noe pålitelig inntrykk av, annet enn at deltakerne føler sterkt, eller later som.



I et demokrati finnes det heldigvis andre måter å ytre seg på. Det å formulere argumenter skriftlig gir for det første en sjekk på om man faktisk mener det man tror man mener. Det er nemlig ikke noen selvfølge. Dessuten lærer man mer ved å invitere til dialog, og man får muligheten til å påvirke og bidra til endring.

Se også:
De tauses stemme
Bruk stemmen din
Jeg skriver, altså tenker jeg
Revolusjonens røst: epilog
Meta-manifest

Betraktninger - Meta - Samfunn & politikk | 0 kommentarer

Hvis musikksjangre var malerkunst

Rock: Alle malerne har blitt enige om å male det samme motivet, om og om igjen, i den samme fargen (mørkeblått). Av og til er det noen som faller for fristelsen til å variere litt, men da er det liksom ikke ordentlig rock lenger.

Blues: Som rock, men alle maler bare en enkelt strek.

Country: Som rock, men i kitsj-stil og pastellfarger.

Listepop: Det finnes en tegnemaskin som alle kan bruke fritt. Den lager naive, fargerike tegninger bare ved å trykke på en knapp.

Hip-hop: Som listepop, men maskinen tegner stilisert og i svart-hvitt.

Se også:
Originalitet i musikken
Denne side ut
Rockekurs

							
Betraktninger - Musikk - Tant & fjas | 0 kommentarer

Paroler!

Det er ikke alltid så enkelt å formulere et viktig politisk budskap i en kort, fyndig setning, særlig ikke hvis man ønsker å fornye seg litt. Så her er en selvplukk-meny som forhåpentligvis kan være til hjelp neste 1. mai. Lykke til!






Se også:
Revolusjonens røst: epilog
Et par dager i mai
Arbeidernes dag?

Frustrasjoner - Samfunn & politikk - Tant & fjas | 0 kommentarer

Klassereiser

I gamle dager, på Gerhardsens tid, var det ikke uvanlig at en alminnelig arbeider kunne bli statsråd. Men uansett bakgrunn var man dengang bevisst den rollen man tok på seg, og de føringer dette innebar mht. opptreden og uttalelser. Man hadde en viss respekt for embetet, og for ansvaret det medførte.

I dag har de færreste statsråder arbeiderbakgrunn. Til gjengjeld har det blitt desto viktigere å være folkelig. Enkelte statsråder mangler helt den rolleforståelsen som tidligere var en selvfølge.

Mens alminnelige folk før strakk seg oppover, mot kunnskap, idealer og respekt, er det i dag stikk motsatt: Vi har fått en kunnskapsforaktende politisk elite som strekker seg nedover og appellerer til det mest primitive i oss.

Se også:
Klassereisen og dørstokkmila
Ryggmargsrefleks
Nøytral journalistikk

Betraktninger - Frustrasjoner - Samfunn & politikk | 0 kommentarer

Men too!

En undersøkelse utført av NTNU ved 22 skoler i 2013–14 fant at jenter og gutter utsettes omtrent like ofte for seksuell trakassering. Jenter blir riktignok noe oftere utsatt for seksuell tvang enn det gutter blir, men denne forskjellen er ikke stor (35 % vs. 25 %).

Også de som begår trakassering er av begge kjønn. Det er noe flere gutter, men heller ikke her er forskjellen stor (46 % vs. 34 %).

Undersøkelsen viser dessuten at det har blitt mindre seksuell trakassering i løpet av de siste seks årene (jf. Bendixen & Kennair, 2008).

Selv om man ikke uten videre kan generalisere disse funnene til andre sammenhenger, burde det være av interesse at de avviker så pass mye fra gjengs oppfatning. Enda mer interessant er det derfor at slike funn i liten grad har noen innvirkning på offentlig debatt.

Når seksuell trakassering nesten utelukkende beskrives som noe menn gjør mot kvinner, kan det skyldes flere forhold:

For det første danner ny forskning i liten grad basis for alminnelig debatt, uansett sammenheng. I den grad resultatene i det hele tatt når ut i media, skjer det vanligvis enten lenge etterpå, eller i form av sterkt forenklede og dels misvisende populariseringer.

Det kan dessuten hende at oppfatningene våre i liten grad lar seg påvirke av nye fakta og statistikk, siden de passer så godt til den generelle forestillingen at mannen er aktiv part og kvinnen er den som sjekkes opp. Dette gjør det nærliggende å anta at overtramp og trakassering først og fremst forekommer som en del av dette «spillet», og derfor følger samme mønster.

Det kan også ha betydning at de fleste gutter/menn antas å tåle slike opplevelser bedre, slik at trakassering av gutter oppfattes som mindre alvorlig enn trakassering av jenter. Men det avgjørende burde ikke være hvordan kjønnene opplever slikt i gjennomsnitt. Det er som kjent større forskjeller mellom individer enn mellom kjønn, og den enkelte gutt kan derfor være like sårbar som en jente.

Se også:
Hva gjør vi med seksuell trakassering?
Villdyr og vanlige mannsgriser
Vold, kjønn, grupper og statistikk

Betraktninger - Kjønn | 0 kommentarer

Mitt samfunn

I et kunnskapsbasert samfunn skilles det skarpt mellom viten (som har et fasitsvar, også når dette ikke er fullt ut kjent), og meninger (som aldri har det).

I et åpent samfunn er all viten fritt tilgjengelig for alle som oppsøker den. Det samme er alle meninger som framsettes offentlig, og som dermed eksponeres for andres vurdering, kritikk og motytringer.

I et demokratisk samfunn vil det være stor grad av sammenfall mellom «rådende oppfatninger» (eliten og de folkevalgte) og «dominerende oppfatninger» (folket), forutsatt at sistnevnte 1) har blitt åpent eksponert for andres vurdering, kritikk og motytringer, og 2) betraktes over noe tid (i motsetning til dag-til-dag).

Betraktninger - Samfunn & politikk | 0 kommentarer

Ryggmargsrefleks

Magefølelsen
når man har baller
og bein i nesa
retter ryggen
setter ned foten
knytter nevene
og følger hjertet
rett fra levra!



Frustrasjoner - Strofer - Tant & fjas | 0 kommentarer

Vel til rette om bord

Det er mye mas og forstyrrelser i løpet av en flytur. Når kapteinen har mumlet seg ferdig om tidsrom og luftrom og vær og hva det nå er (lyden er av en eller annen grunn alltid elendig), følger det stadig nye beskjeder om setebelter og stolrygger og nødutganger og toaletter og elektronisk utstyr. Og så røykeforbudet, da. Det må vi jo ikke glemme. Det er tross alt bare tretti år siden det var tillatt å røyke på fly.

Så er det te- og kaffeservering, naturligvis, samt salg av øl og vin og smakløse smørbrød, og gjerne en runde til med te og kaffe. Og sjokolade. Deretter skal alt skrotet samles inn. Minst en trillevogn sperrer midtgangen under det meste av turen, sånn at man må leke akrobat for å gå på toalettet.

Det underligste er likevel sikkerhetsdemonstrasjonen:

Vi vil nå fokusere på sikkerhet

Nesten alle har hørt den mange ganger før, og nesten ingen hører etter. Informasjonen finnes uansett lett tilgjengelig i en grei liten brosjyre i stollommen foran hver passasjer, så hva er egentlig poenget med denne forestillingen hver bidige gang?

Setebeltet festes og strammes slik, og åpnes slik

Den som trenger hjelp til dette, trenger hjelp, for å si det sånn.



Det er en redningsvest plassert under hvert stolsete

Redningsvest på fly er litt nyttigere enn fallskjerm på skip, men bare litt. I løpet av et år er det 40 – 50 millioner ruteflyavganger rundt om i verden. Antall nødlandinger på vann gjennom hele flyhistorien er noen få titalls. Med andre ord: Hvis man flyr ti ganger i året hele livet igjennom, er sannsynligheten for å oppleve noe slikt likevel mindre enn for å bli drept av lynet.

Lampen tennes automatisk i vann

Så hvorfor har vi sikkerhetsdemonstrasjoner på fly, når det aldri forekommer på ferger, tog eller busser, hvor ulykker tross alt er langt vanligere?

Hva oppnår vi, bortsett fra å trigge angsten hos folk med flyskrekk?


             


Besetningen kommer til å ha røde vester

Ja, men da så!


							
Betraktninger - Frustrasjoner - Tant & fjas | 0 kommentarer