Å mene i flokk

Jeg deltar ikke i demonstrasjoner, heller ikke når jeg er enig i sak. Folkemengder som roper slagord i takt byr meg kraftig i mot.

Dessuten går nyansene tapt, og verken resonnementer eller begrunnelser kommer med. Ikke engang oppslutningen får man noe pålitelig inntrykk av, annet enn at deltakerne føler sterkt, eller later som.



I et demokrati finnes det heldigvis andre måter å ytre seg på. Det å formulere argumenter skriftlig gir for det første en sjekk på om man faktisk mener det man tror man mener. Det er nemlig ikke noen selvfølge. Dessuten lærer man mer ved å invitere til dialog, og man får muligheten til å påvirke og bidra til endring.

Se også:
De tauses stemme
Bruk stemmen din
Jeg skriver, altså tenker jeg
Revolusjonens røst: epilog
Meta-manifest

Betraktninger - Meta - Samfunn & politikk | 0 kommentarer

Hvis musikksjangre var malerkunst

Rock: Alle malerne har blitt enige om å male det samme motivet, om og om igjen, i den samme fargen (mørkeblått). Av og til er det noen som faller for fristelsen til å variere litt, men da er det liksom ikke ordentlig rock lenger.

Blues: Som rock, men alle maler bare en enkelt strek.

Country: Som rock, men i kitsj-stil og pastellfarger.

Listepop: Det finnes en tegnemaskin som alle kan bruke fritt. Den lager naive, fargerike tegninger bare ved å trykke på en knapp.

Hip-hop: Som listepop, men maskinen tegner mer stilisert og i svart-hvitt.

Se også:
Originalitet i musikken
Denne side ut
Rockekurs

							
Betraktninger - Musikk - Tant & fjas | 0 kommentarer

Paroler!

Det er ikke alltid så enkelt å formulere et viktig politisk budskap i en kort, fyndig setning, særlig ikke hvis man ønsker å fornye seg litt. Så her er en selvplukk-meny som forhåpentligvis kan være til hjelp neste 1. mai. Lykke til!






Se også:
Revolusjonens røst: epilog
Et par dager i mai
Arbeidernes dag?

Frustrasjoner - Samfunn & politikk - Tant & fjas | 0 kommentarer

Klassereiser

I gamle dager, på Gerhardsens tid, var det ikke uvanlig at en alminnelig arbeider kunne bli statsråd. Men uansett bakgrunn var man dengang bevisst den rollen man tok på seg, og de føringer dette innebar mht. opptreden og uttalelser. Man hadde en viss respekt for embetet, og for ansvaret det medførte.

I dag har de færreste statsråder arbeiderbakgrunn. Til gjengjeld har det blitt desto viktigere å være folkelig. Enkelte statsråder mangler helt den rolleforståelsen som tidligere var en selvfølge.

Mens alminnelige folk før strakk seg oppover, mot kunnskap, idealer og respekt, er det i dag stikk motsatt: Vi har fått en kunnskapsforaktende politisk elite, som strekker seg nedover og appellerer til det mest primitive i oss.

Se også:
Klassereisen og dørstokkmila
Ryggmargsrefleks
Nøytral journalistikk

Betraktninger - Frustrasjoner - Samfunn & politikk | 0 kommentarer

Men too!

En undersøkelse utført av NTNU ved 22 skoler i 2013–14 fant at jenter og gutter utsettes omtrent like ofte for seksuell trakassering. Jenter blir riktignok noe oftere utsatt for seksuell tvang enn det gutter blir, men denne forskjellen er ikke stor (35 % vs. 25 %).

Også de som begår trakassering er av begge kjønn. Det er noe flere gutter, men heller ikke her er forskjellen stor (46 % vs. 34 %).

Undersøkelsen viser dessuten at det har blitt mindre seksuell trakassering i løpet av de siste seks årene (jf. Bendixen & Kennair, 2008).

Selv om man ikke uten videre kan generalisere disse funnene til andre sammenhenger, burde det være av interesse at de avviker så pass mye fra gjengs oppfatning. Enda mer interessant er det derfor at slike funn i liten grad har noen innvirkning på offentlig debatt.

Når seksuell trakassering nesten utelukkende beskrives som noe menn gjør mot kvinner, kan det skyldes flere forhold:

For det første danner ny forskning i liten grad basis for alminnelig debatt, uansett sammenheng. I den grad resultatene i det hele tatt når ut i media, skjer det vanligvis enten lenge etterpå, eller i form av sterkt forenklede og dels misvisende populariseringer.

Det kan dessuten hende at oppfatningene våre i liten grad lar seg påvirke av nye fakta og statistikk, siden de passer så godt til den generelle forestillingen at mannen er aktiv part og kvinnen er den som sjekkes opp. Dette gjør det nærliggende å anta at overtramp og trakassering først og fremst forekommer som en del av dette «spillet», og derfor følger samme mønster.

Det kan også ha betydning at de fleste gutter/menn antas å tåle slike opplevelser bedre, slik at trakassering av gutter oppfattes som mindre alvorlig enn trakassering av jenter. Men det avgjørende burde ikke være hvordan kjønnene opplever slikt i gjennomsnitt. Det er som kjent større forskjeller mellom individer enn mellom kjønn, og den enkelte gutt kan derfor være like sårbar som en jente.

Se også:
Hva gjør vi med seksuell trakassering?
Villdyr og vanlige mannsgriser
Vold, kjønn, grupper og statistikk

Betraktninger - Kjønn | 0 kommentarer

Mitt samfunn

I et kunnskapsbasert samfunn skilles det skarpt mellom viten (som har et fasitsvar, også når dette ikke er fullt ut kjent), og meninger (som aldri har det).

I et åpent samfunn er all viten fritt tilgjengelig for alle som oppsøker den. Det samme er alle meninger som framsettes offentlig, og som dermed eksponeres for andres vurdering, kritikk og motytringer.

I et demokratisk samfunn vil det være stor grad av sammenfall mellom «rådende oppfatninger» (eliten og de folkevalgte) og «dominerende oppfatninger» (folket), forutsatt at sistnevnte 1) har blitt åpent eksponert for andres vurdering, kritikk og motytringer, og 2) betraktes over noe tid (i motsetning til dag-til-dag).

Betraktninger - Samfunn & politikk | 0 kommentarer

Ryggmargsrefleks

Magefølelsen
når man har
baller og bein
i nesa retter
ryggen setter ned
foten knytter
nevene følger
hjertet
rett fra levra!



Frustrasjoner - Strofer - Tant & fjas | 0 kommentarer

Vel til rette om bord

Det er mye mas og forstyrrelser i løpet av en flytur. Når kapteinen har mumlet seg ferdig om tidsrom og luftrom og vær og hva det nå er (lyden er av en eller annen grunn alltid elendig), følger det stadig nye beskjeder om setebelter og stolrygger og nødutganger og toaletter og elektronisk utstyr. Og så røykeforbudet, da. Det må vi jo ikke glemme. Det er tross alt bare tretti år siden det var tillatt å røyke på fly.

Så er det te- og kaffeservering, naturligvis, samt salg av øl og vin og smakløse smørbrød, og gjerne en runde til med te og kaffe. Og sjokolade. Deretter skal alt skrotet samles inn. Minst en trillevogn sperrer midtgangen under det meste av turen, sånn at man må leke akrobat for å gå på toalettet.

Det underligste er likevel sikkerhetsdemonstrasjonen:

Vi vil nå fokusere på sikkerhet

Nesten alle har hørt den mange ganger før, og nesten ingen hører etter. Informasjonen finnes uansett lett tilgjengelig i en grei liten brosjyre i stollommen foran hver passasjer, så hva er egentlig poenget med denne forestillingen hver bidige gang?

Setebeltet festes og strammes slik, og åpnes slik

Den som trenger hjelp til dette, trenger hjelp, for å si det sånn.



Det er en redningsvest plassert under hvert stolsete

Redningsvest på fly er litt nyttigere enn fallskjerm på skip, men bare litt. I løpet av et år er det 40 – 50 millioner ruteflyavganger rundt om i verden. Antall nødlandinger på vann gjennom hele flyhistorien er noen få titalls. Med andre ord: Hvis man flyr ti ganger i året hele livet igjennom, er sannsynligheten for å oppleve noe slikt likevel mindre enn for å bli drept av lynet.

Lampen tennes automatisk i vann

Så hvorfor har vi sikkerhetsdemonstrasjoner på fly, når det aldri forekommer på ferger, tog eller busser, hvor ulykker tross alt er langt vanligere?

Hva oppnår vi, bortsett fra å trigge angsten hos folk med flyskrekk?


             


Besetningen kommer til å ha røde vester

Ja, men da så!


							
Betraktninger - Frustrasjoner - Tant & fjas | 0 kommentarer

Virkelig og fiktiv eiendomsrett

Jeg er en sterk tilhenger av privat eiendomsrett, tuftet på det grunnleggende prinsipp at man eier seg selv og det man skaper, samt det man har kjøpt eller fått hos andre, som selv har skapt, kjøpt eller fått, osv.

Men ikke naturressurser. De er nemlig ikke skapt av mennesker, og de kan dermed heller ikke gjøres til privat eiendom hjemlet i prinsippet nevnt over. De er i utgangspunktet felleseie. Med hvilken rett kan de overlates permanent til enkeltindivider eller bedrifter? Hvem har denne retten, og hvem har gitt dem den?

Den vanlige påstanden er at den som først tar et område i bruk, får eiendomsretten til dette. Fra hvem? Dette er ingen begrunnelse, bare en beskrivelse av sedvane. Jeg synes at de som forsvarer privat eiendomsrett til naturressurser bør begrunne dette klart og tydelig på prinsipielt og filosofisk grunnlag. Så kan vi eventuelt snakke om lønnsomhet, hensiktsmessighet og andre småting etterpå.

Etikk - Samfunn & politikk | 0 kommentarer

Uønsket tekstuell oppmerksomhet

god kristen
dorskt geni
kong distré
songdikter
sterk, og din!

treng di kos
treng disko!

sniker godt
snik-dorget
en risk? godt!

griskt onde
gir ned, tosk!



nei, Ulf sliter
er stille … ufin
nifs! tuller ei

U.L, filisteren
ler nu i fistel
ule er fin stil
er full, ei sint

urin-fest? ille!
liten rus-feil
fille i trusen
filleriste, nu!
Ulf er sliten i …



ta inn ironisk sitering:
kanin i seng – trist ironi

O, Anti-Krist! inni grisen
tar risiko i sin tenning
stinn inni, erotisk gira
nok griseri i sinn i natt
roting seint, inn i krisa

K. innsatt? gir ei ro i sinn
Kristian griset no’ inn i …
noiaen gir stri innsikt:
sikringen i trist onani

Om anagrammer    




							
Etikk - Språk - Tant & fjas | 0 kommentarer