Riktig svar

Riktig svar på de aller fleste spørsmål er «vet ikke». Noen liker ikke dette, og tar heller feil.

Betraktninger | 0 kommentarer

Næring med vetorett

Høyesterett har konkludert med at vindkraftutbyggingen på Fosen er i strid med samenes rettigheter.

Dette høres i utgangspunktet veldig greit ut, og jeg er glad for at det blir ryddet opp i tilfeller der det kan være gjort urett. Begrunnelsen, derimot, er oppsiktsvekkende.

I dommen heter det først:

Det vil foreligge en krenkelse av rettighetene etter SP artikkel 27 dersom inngrepet fører til vesentlige negative konsekvenser for muligheten til kulturutøvelse. Inngrepet kan i seg selv ha så store konsekvenser at det foreligger brudd på bestemmelsen, men det må også ses i sammenheng med andre tiltak, både tidligere og planlagte. Den samlede effekten av tiltakene er avgjørende for om det foreligger krenkelse.

Selv om hjemmelen er spesiell, synes dette nokså likt de avveiningene man ellers foretar mellom ulike interesser. Men så står det:

I utgangspunktet er det ikke rom for en forholdsmessighetsvurdering hvor minoritetens interesser veies mot andre samfunnshensyn. Det må likevel foretas en avveining hvis rettighetene etter artikkel 27 står mot andre grunnleggende rettigheter.

«Ikke rom for en forholdsmessighetsvurdering»! Det er altså ikke bare snakk om å tillegge urfolksrettigheter stor vekt i avveiningene; man skal rett å slett ikke foreta noen avveininger. Reindriften har veto.

Dette fortjener bred oppmerksomhet: En næring som gis status som «vernet kulturutøvelse» (i dommen slås det fast at dette «er på det rene», uten nærmere forklaring eller presisering), og med dette en rett til å tilsidesette (stort sett) alle andre samfunnshensyn.

I denne konkrete saken hevdes det riktignok at «retten til miljø» også er en grunnleggende rettighet, og at dette rettferdiggjør interresseavveining. Sånn sett kan vi kanskje håpe på at utbygging av fornybar energi kan vinne igjennom i blant.

Men hva med veier, jernbane, flyplasser, næringsarealer, jordbruk, boligbygging, hyttebygging, osv? Er dette grunnleggende rettigheter? Jeg håper saken følges opp prinsipielt, sånn at grensene kan gås opp en gang for alle.

Det er som sagt ikke konklusjonene i denne saken jeg reagerer på. At reinbeiter går tapt kan meget vel være en god grunn til å nekte utbygging av både vindkraftverk og mye annet. Men begrunnelsen, der særrettigheter er formulert som absolutter, er destruktiv.

Energi & klima - Samfunn & politikk | 0 kommentarer

Å gjøre forskjell

«Det nytter ikke hva du og jeg sier. Enkeltpersoner kan ikke gjøre noe fra eller til i den store sammenhengen.»

Hørt det før? Dette kan virke som en opplagt sannhet, men det er det ikke. Jeg har tenkt sånn selv, men jeg har endret mening. I hvert fall delvis.

For halvannet år siden skrev jeg dette på Facebook om klimapolitikk:

Jeg er dessverre redd for at om vi – privatforbrukere – endrer våre vaner aldri så mye, vil forandringene bare bestå i hva slags anvendelse energien får, uten at totalforbruket går merkbart ned.

Og:

Jeg tror ikke vi kan få til store endringer gjennom å forsøke å bevisstgjøre folk. Mennesker som tenker langsiktig og globalt i det daglige vil alltid være sjeldne. Dermed må det maktmidler til: forbud, rasjoner, subsidier, etc.

Jeg tror fremdeles at det må tas beslutninger om å redusere utvinningen, og at det skal mye til før privatpersoners forbruksvaner har noen særlig effekt gjennom markedet. Og jeg tror fremdeles det må maktmidler til. Men disse må ha en demokratisk forankring, dvs. vanlige folk må signalisere at de ønsker dem. Og som jeg også skrev den gangen: Folk tenker ofte ganske annerledes som en del av et fellesskap, f.eks. gjennom demokratiske prosesser der de forplikter hverandre, enn de gjør i hverdagen, på egne vegne.

Foreløpig tør ikke politikerne gå til valg på reduserte goder og økte restriksjoner. Så spørsmålet blir: Er en holdningsendring mulig blant «folk flest»?

Det at jeg har endret mening gir meg et håp i seg selv, for da kan andre også gjøre det. Men jeg har liten tro på kampanjer og pekefingre ovenfra. Derimot påvirker vi hverandre, hver eneste dag.

Tenk deg at du sier noe som gjør inntrykk på andre. En eller annen idé eller forslag, eller kanskje du har lagt om noen av vanene dine sånn at du kan være et godt eksempel? La oss så anta at fire av de personene du omgås (f.eks. via nettet) lar seg påvirke såpass av dette at de i løpet av en måned sprer det videre til fire personer hver, og at disse gjør det samme måneden etter, og så videre.

Hvis vi nå jukser litt, og ser bort fra at de samme personene går igjen flere ganger, vil hele Norges befolkning være «smittet» innen ett år, og hele verden innen ett og et halvt. Men som sagt: dette er selvsagt juks. For omgangskretser overlapper, og de færreste er i kontakt med nye mennesker hele tiden. Tankeeksperimentet illustrerer likevel et viktig poeng: Ideer kan spre seg svært raskt.

Dette vet vi jo fra før, men dessverre er det ikke de gode ideene som sprer seg raskest. Tvert om, undersøkelser på nettet har vist at falske nyheter sprer seg mye raskere enn ekte. Det overflatiske og underholdende vinner nok også lettere fram enn slikt som krever litt ettertanke. Når folk i tillegg er mer tilbøyelige til å tro på og spre videre det som stemmer med det de mener fra før, kan det hele virke litt håpløst.

Likevel: Når morsomheter, dyrevideoer og regelrett løgn kan gå landet rundt i løpet av noen få dager, burde det også være mulig å få spredt noen gode ideer og resonnementer. Selv om de kanskje ofte drukner litt i støyen. Vi velger selv: Med internett og sosiale medier har vi alle fått mulighet til å kommunisere med nesten hvem som helst om hva som helst. Vi er ikke nødt til å begrense oss til å dele bilder av middagsretter og ferieturer.

Så hvis du har tenkt igjennom noe og kan argumentere for det: fortell andre om det! Hvis du mener at noe er lurt eller nyttig: spre det! Skriv om det på sosiale medier, og snakk om det med folk du kjenner. For det er først og fremst slik holdninger skapes og endres. Det er ikke sånn at myndighetene introduserer nye tanker og sender dem ut i befolkningen. Tvert om: politikk kommer etterpå. Den er et resultat av hva folk tenker og mener, ikke bare når vi stemmer ved valg, men generelt. De folkevalgte lager lover og utarbeider politikk, men de er selv bare unntaksvis opphav til de tankene politikken bygger på.

Så vi bør alle si høyt, skrive på nettet eller diskutere med andre det vi mener er fornuftig og håpefullt. Og kanskje bør vi være tilsvarende tilbakeholdne med å spre håpløshet?

«Be the change that you wish to see in the world.»
Mahatma Gandhi

Se også:
Digital navlelo
Meta-manifest
Bruk stemmen din!
To myter om energi
Et norsk mysterium

Boktips: Here Comes Everybody

Betraktninger - Energi & klima - Meta - Samfunn & politikk | 0 kommentarer

Unødvendige flyreiser i jobbsammenheng

Alle som arrangerer eller deltar på seminarer og møter i næringsliv og det offentlige bør spørre seg:

Kan innholdet formidles/utveksles via internett? I så fall: Kanskje burde det vært bygget opp et fast opplegg for det aktuelle emnet/prosjektet/etc, med muligheter for diskusjoner online og utveksling av filer, bilder, etc? Hvis det er snakk om et enkelt møte: Kan informasjonen utveksles pr. epost eller telefon? Kan møtet gjennomføres pr. skype, videokonferanse eller webinar? Hvorfor ikke?

Hvis nei: Går det an å komme seg til møtet/seminaret innen rimelig tid med tog?

Hvis nei: Kan deltakerne kjøre bil sammen?

Hvis nei: OK, da kan man ta fly.

Ellers bør uansett det å møte folk ansikt til ansikt være irrelevant i de aller fleste profesjonelle sammenhenger. Hvis slikt oppfattes som viktig, bør man i det minste ha et klart svar på hvorfor.

Energi & klima | 0 kommentarer

Å ta ansvar

Jeg liker barn. Likevel avsto jeg fra å få egne dengang det var aktuelt. Jeg er glad i dyr også, men har aldri vurdert å anskaffe et kjæledyr. Jeg har blitt spurt om jeg kunne tenke meg å ha en lederstilling, og svarte nei. Det ville jeg gjort på ethvert tidspunkt senere også.

Det ligger flere ting bak, men fellesnevneren er selvfølgelig ansvar. Jeg har aldri ønsket ansvar for noen andre enn meg seg, og har dermed også alltid tvilt på om jeg er rett person til å ha det. Og er man bare det minste i tvil om slikt, mener jeg at det mest ansvarlige er å avstå.

Betraktninger - Etikk | 2 kommentarer

Et norsk mysterium

Erkjenner du at klimaendringene er reelle og menneskeskapte, samtidig som du er tilhenger av fortsatt norsk petroleumsvirksomhet? Kan du i så fall svare på følgende:

Hvordan kan olje- og gassutvinning være lønnsomt og viktig for norsk økonomi uten å samtidig forårsake en netto økning i CO2-utslipp i verden? Lønnsomt salg innebærer vel at kjøperne faktisk har til hensikt å bruke brenslene?

Når jeg legger godviljen til, ser jeg tre muligheter:

  1. Man forutsetter at norsk olje og gass i sin helhet erstatter verre alternativer, altså kull.
  2. Man forventer at implementering av effektiv teknologi for CO2-rensing er rett rundt hjørnet, og at denne blir effektiv nok til å også veie opp for alle utslipp der den ikke kan brukes direkte, inkludert all ikke-elektrisk transport.
  3. Andre oljeprodusenter må redusere sin (lønnsomme) utvinning, istedenfor oss.

Kan du peke på statistikk som sannsynliggjør alternativ 1 eller 2?

Hvis alternativ 3: Hvorfor er det riktig at Norge, som er et av verdens rikeste land og har råd/kunnskap til en omstilling til alternative energikilder, skal fortsette å bli enda rikere fra oljeutvinning, mens andre (fattigere) land må ta kostnaden med å redusere? Hvilke land er det i så fall som skal ta ansvar?

Og, siden vi uansett må avvikle utvinningen før eller siden: Når? Hva er fordelene med en avvikling som framtvinges av manglende lønnsomhet framfor en som er planlagt og styrt?

Se også:
Miljøkonsekvenser og fornybar energi
Elektrisk avlat
To myter om energi

Energi & klima - Frustrasjoner - Samfunn & politikk | 0 kommentarer

En betraktning om robotisering

En oppgave er meningsfull hvis den oppleves som meningsfull av den som utfører den. Men for at den skal ha mening som betalt jobb, må også andre ha interesse av at den blir gjort.

Idet en oppgave kan utføres like godt av av en maskin, opphører den å ha mening som lønnsarbeid. Den kan naturligvis fortsatt være meningsfull i seg selv, uavhengig av om man får betalt.

Problemet er dermed bortfall av inntekt.

Men hvis en jobb har som eneste funksjon å gi inntekt til arbeidstakeren, vil det være bedre å betale vedkommende for ikke å jobbe. Det er nemlig mer sannsynlig at man gjør noe til nytte eller glede for andre hvis man disponerer sin egen tid, enn hvis man er låst til en meningsløs jobb det meste av dagen.

Se også:
En annen dans
De siste tider
 

Betraktninger - Samfunn & politikk | 0 kommentarer

Å mene i flokk

Jeg deltar ikke i demonstrasjoner, heller ikke når jeg er enig i sak. Folkemengder som roper slagord i takt byr meg kraftig i mot.

Dessuten går nyansene tapt, og verken resonnementer eller begrunnelser kommer med. Ikke engang oppslutningen får man noe pålitelig inntrykk av, annet enn at deltakerne føler sterkt, eller later som.

I et demokrati finnes det heldigvis andre måter å ytre seg på. Det å formulere argumenter skriftlig gir for det første en sjekk på om man faktisk mener det man tror man mener. Det er nemlig ikke noen selvfølge. Dessuten lærer man mer ved å invitere til dialog, og man får muligheten til å påvirke og bidra til endring.

Se også:
De tauses stemme
Bruk stemmen din
Jeg skriver, altså tenker jeg
Revolusjonens røst: epilog
Meta-manifest

Betraktninger - Meta - Samfunn & politikk | 0 kommentarer

Hvis musikksjangre var malerkunst

Rock: Alle malerne har blitt enige om å male det samme motivet, om og om igjen, i den samme fargen (mørkeblått). Av og til er det noen som faller for fristelsen til å variere litt, men da er det liksom ikke ordentlig rock lenger.

Blues: Som rock, men alle maler bare en enkelt strek.

Country: Som rock, men i kitsj-stil og pastellfarger.

Listepop: Det finnes en tegnemaskin som alle kan bruke fritt. Den lager naive, fargerike tegninger bare ved å trykke på en knapp.

Hip-hop: Som listepop, men maskinen tegner stilisert og i svart-hvitt.

Se også:
Originalitet i musikken
Denne side ut

Rockekurs


							
Betraktninger - Musikk - Tant & fjas | 0 kommentarer

Paroler!

Det er ikke alltid så enkelt å formulere et viktig politisk budskap i en kort, fyndig setning, særlig ikke hvis man ønsker å fornye seg litt. Så her er en selvplukk-meny som forhåpentligvis kan være til hjelp neste 1. mai. Lykke til!

 


Se også:
Revolusjonens røst: epilog
Et par dager i mai
Arbeidernes dag?

Frustrasjoner - Samfunn & politikk - Tant & fjas | 0 kommentarer