På jobb
- Av en eller annen grunn er visst telefonsamtaler mye viktigere enn samtaler ansikt til ansikt. Hvis man har noe viktig å diskutere med kollegaen på nabokontoret, bør man helst ringe. For hvis man møter opp selv, og kollegaen får en telefon, må man fint finne seg i å vente. For da er man glemt, og det spiller ingen rolle hvor viktig ærende man har.
- Ringer man til noen, er de ofte ikke til stede. Så venter man litt, glemmer det hele, kommer på det igjen, prøver på nytt, og kanskje har personen dukket opp. Og kanskje ikke. Da legger man gjerne igjen en beskjed hvor man ber vedkommende ringe tilbake. Har man flaks, kommer beskjeden fram, men neste gang er det kanskje en selv som er borte fra kontoret, osv.
- Folk som ringer kommer gjerne med spørsmål som man ikke uten videre kan svare på med en gang, og så må man ringe tilbake senere (se punkt 2).
- Telefonsamtaler dokumenteres ikke. Plutselig blir man i tvil om hva som egentlig ble avtalt. Det hender jo at man har hatt tid til å notere noe på en lapp, men hvor er nå den blitt av?
- Mange snakker utydelig og usammenhengende i telefonen, og det kan ofte ta lang tid før man i det hele tatt skjønner hva saken gjelder.
- Sist, men ikke minst: når man sitter og grubler på et eller annet man har strevet med i ukesvis, og man endelig synes å skimte en mulig løsning, så ringer telefonen. Det er som regel noe helt uviktig, men konsentrasjonen er vekk, og man har mistet tråden.
Epost løser selvsagt alle disse problemene, men hva hjelper vel det når massevis av folk har skrivevegring, og insisterer på å bruke telefon uansett? Noen forsvarer telefonen med at den gir en mer personlig kontakt, og det er vel forsåvidt riktig. Jeg skjønner imidlertid ikke hvorfor dette skulle være en fordel på jobb.
Hvis jeg starter bedrift en gang, blir det uten telefoner.
Hjemme
- Punkt 5 og 6 over kan også være aktuelle hjemme.
- Det har stadig pleid å ringe mennesker som vil selge skrapelodd, gi meg dårlig samvittighet for de sultne og blinde, verve meg til dårlige bokklubber eller selge meg nytt abonnement på strøm og telefon. Disse har det heldigvis blitt mindre av etter at jeg reserverte meg mot telefonsalg. Men fremdeles må jeg slite med slike som vil vite hva slags pålegg jeg kjøper, hva slags reklame jeg har lagt merke til, og hva jeg stemmer på.
- Folk ringer feil. Helst når jeg står i dusjen.
Men i motsetning til på jobb, har her argumentet om personlig kontakt noe for seg. Men kun overfor de nærmeste. Det ideelle er derfor hemmelig nummer som bare noen få vet om.