Det er ikke pent
Rett og slett. Nå er jeg riktignok ikke av dem som er mest opptatt av hvordan klærne mine ser ut. Jeg gir blaffen i moter, er ikke særlig opptatt av å pynte meg, og til daglig tar jeg gjerne på meg de plaggene som ligger nærmest. Men når jeg først kjøper klær, forsøker jeg å mobilisere et minimum av estetisk sans. I tillegg til at klærne må være behagelige og av noenlunde kvalitet, bør de altså også se sånn noenlunde ut. Og om jeg ikke vet så nøyaktig hva jeg liker, vet jeg ihvertfall nokså nøye hva jeg ikke liker: iltre farger, boots, boblejakke, saggebukser, overdimensjonert reklame, smoking, blådress. Og slips.
Egentlig burde dette være grunn god nok, men det er mer:
Slipset er ikke et plagg
Det er bare pynt. Og det er i og for seg greit nok, men da blir det desto viktigere at det faktisk er pent. Jakker og bukser trenger ikke være vakre, for de tjener tross alt en annen hensikt. Men tar man på seg f.eks. et smykke, velger man vel et man faktisk liker?
Slipset er guttas «standard-pynt». Mange mannfolk påstår da også at de er veldig lite opptatt av denslags, og skryter av hvor greit det er å slippe å grunne på hva de skal ha på seg når de skal i selskap. Mens jentene faller i staver over 100 forskjellige kjoler og sko, kan vi gutta bare ta på oss dressen og slipset, og ferdig med det.
Som sagt er jeg selv nokså bevisstløs når det gjelder klær, men akkurat denne holdningen har jeg aldri skjønt. Hvis man først skal pynte seg, må det da vel være ens egen smak som ligger til grunn? Og liker man dress og slips, er jo alt i orden. Men hvis man mener at man ikke bryr seg om slikt: hvorfor pynter man seg i det hele tatt? Dessverre betyr nok det å «pynte seg» for mange at de innfrir andres forventninger. Noen overlater f.eks. til kona å velge ut både dress og slips (og mer til).
Når jeg en sjelden gang finner ut at jeg vil kle meg pent, betyr det at jeg tar på meg det jeg synes er pent. Altså ikke slips. I andre sammenhenger er slips malpassert, fordi det er pynt som er slipsets funksjon.
Dvs, det kan ha en funksjon til:
Slipset som sosial kode
Ved hjelp av bl.a. klær signaliserer man (bevisst eller ubevisst) tilhørighet til sosiale grupper. Dette kan f.eks. gå på hvor god råd man har, hva slags jobb man har, hvilken del av verden (eller landet) man kommer fra, hva slags politisk tilhørighet man har, eller rett og slett hvem man omgås. Alle bruker slike signaler i større eller mindre grad, meg selv inkludert.
Slips har en kraftig sosial signaleffekt, nettopp fordi det brukes av så få andre grunner. For selv om de fleste menn bruker det som pynt, er det bare noen få som bruker slipset til daglig. Og når jeg ser nærmere på hva slags grupper som oftest kan assosieres med slips, blir dette ytterligere en grunn til å la være å bruke det:
selgere, næringslivsledere, advokater, politikere, børsmeglere, kongelige, konservative, etc.
Grovt sett kan man si at slipset signaliserer: «mann med makt» (evt. «mann som streber etter makt»). Og da er vi over på et annet moment:
Slipset som fallossymbol
Jeg har egentlig ingen tro på slike freudianiske forklaringer, men morsomt er det jo. Det setter unektelig en del ting i perspektiv å se det på denne måten.
Til slutt:
Det er upraktisk
Slips er varmt, og det gir kvelningsfornemmelser. Bare legg merke til hvor raske mange mannfolk er til å ta slipset av seg (og evt. bruke det til pannebånd) når festen har vart en stund. Dessuten havner det lett i suppa.