Frihet på orwellsk

Hvorfor livssynsskoler er en dårlig idé, og foreldre ikke bør få bestemme selv:

Segregering er ikke mangfold

Enhetsskolen er snart den eneste felles arena i samfunnet. Her møtes unger fra muslimske, kristne og ateistiske hjem, og de blir nødt til å lære å omgås hverandre. Unger fra rike hjem vil måtte omgås unger fra fattige hjem, og unger som har med seg politiske oppfatninger hjemmefra får anledning til å prøve disse mot andre oppfatninger fra andre hjem. Kort sagt: en felles skole er vår siste skanse mot segregering og intoleranse.

Dersom vi ender opp med egne skoler for muslimer (hvor de f.eks. lærer at kvinner er mannens eiendom), egne skoler for ytterliggående kristne (hvor de lærer lignende ting), egne skoler for rike (de gode skolene, som har råd til å få tak i de beste lærerne), osv, så vil man i de neste generasjonene bli enda mindre i stand til å fungere sammen med mennesker som er ulik en selv.

Det blir ikke mangfold av å holde ulike mennesker fra hverandre, slik at alle bare omgås likesinnede. Tvert om. Mangfold er noe som eksisterer innenfor en felles ramme, ved at de ulike menneskene møter hverandre, og lærer seg å takle forskjellene.

Indoktrinering er ikke frihet

Det er et overgrep. Ingen har monopol på sannheten; ikke foreldrene og heller ikke skolen. Men den som opplever mangfold i sitt miljø har gode forutsetninger for å lære seg å veie argumenter mot hverandre, og trekke egne konklusjoner. I et ensrettet miljø kan det være umulig.

Jo mer sekteriske og ensidige foreldrenes holdninger er, jo viktigere blir det at de ikke også får bestemme innholdet i skolen. Det er nettopp i slike tilfeller at barna trenger en motvekt til det de lærer hjemme.

Foreldrene er ikke «selv»

Det gir ingen mening at foreldre bestemmer «selv» over sine barn. Det er eventuelt barna som bestemmer «selv». De er selvstendige individer. Men så lenge de er umyndige, må noen andre ha ansvaret. Dette er foreldrene, men det er ikke bare foreldrene, og det har det heller aldri vært. Dette «selv»-argumentet er tom retorikk som brukes til å fremstille meningsmotstandere som maktmisbrukere. I virkeligheten dreier dette seg om å skåne ungene for maktmisbruk, fra foreldrene.

Oppdatering:
Se Sigruns post: Religionstvang for barn helt greit?