Knut Olav Åmås' kommentar i Aftenposten om debatt på nettet har blitt lagt merke til av bloggerne. Her er mine egne umiddelbare reaksjoner.
Åmås skriver bl.a:
«Men det er sider ved den ennå ferske debattkulturen på nettet som må følges nøye for å unngå at den blir den seriøse debattens endestasjon og ‘søppelkasse’ – i stedet for den brede, folkelige meningsarena den er i dag, på sitt beste.»
Det er vel ikke snakk om «i stedet for»? Eksistensen av useriøse debatter hindrer jo ikke seriøse debatter i å finne sted, men det kan føre til at de flytter til andre fora. Ta for eksempel utviklingen i det norske news-hierarkiet (usenet) de siste årene. Det har alltid vært en viss andel provokatører og bråkmakere på disse gruppene, og det har nok blitt flere av dem. Men når mediet nå nærmest er dødt, skyldes det at de seriøse deltakerne har blitt færre. Så lenge det fantes interessante innlegg der, var ikke de useriøse noe stort problem; man kunne bare la være å lese dem. Men etter hvert som lesverdige bidragsyterne falt fra, ble mediet mindre interessant for andre seriøse deltakere, og dermed forsvant enda flere, osv. Det betyr ikke at alle disse har sluttet å debattere, med de har funnet andre steder å gjøre det. Da bloggene dukket opp skjøt flukten virkelig fart.
Dette er ingen tragedie verken for den seriøse debatt som sådan, eller for vilkårene for den frie ytring. Mangfoldet eksisterer fremdeles; det er bare spredt over flere fora. Nå skiller man klinten fra hveten ved å velge «sitt» forum, og ved å moderere. Men news-gruppene er basert på et viktig prinsipp som skiller dem fra f.eks. nettavisenes debattsider: man kan sortere bort det man ikke vil lese (vha. filtre innebygget i programvaren). Man trenger ikke ta stilling til hva folk skal ha lov til å skrive.
Enten debattene eksisterer side om side i ett og samme forum, eller det oppstår adskilte fora, er poenget det samme: man velger selv hva man vil forholde seg til, og man hindres ikke i å debattere seriøst bare fordi det finnes andre som skriver tull.
Det er en forutsetning for god debatt at den er fri. De enkelte aviser og nettsteder må gjerne moderere, men det bør også eksistere kanaler der hvem som helst slipper til. Eksistensen av «søppelkasser» er en uunngåelig side av denne friheten.
Om anonymitet skriver Åmås blant annet:
«Spesielt uheldig er det at unge debattanter ikke lærer seg å stå inne for sine synspunkter med navn og ansikt. Hvilken offentlighetskultur kan dét føre til om noen år?»
Det kan virke som at Åmås tror anonymiteten vil spre seg til fora der det i dag kreves fullt navn. Det er nok riktigere å si at offentlighetskulturen utvides, eller heller: at det utvikler seg flere slike kulturer. I sammenhenger der det kreves eller forventes at man står fram med navn, vil de som godtar dette delta som før. De som ønsker å være anonyme holder seg unna. Framveksten av alternative kanaler, der anonymitet godtas, gir også disse muligheten til å komme til orde. Det kan være mange grunner til å ville være anonym; noen gode og noen dårlige. Men det at enkelte velger anonymitet, og at noen av disse igjen misbruker dette til å opptre useriøst, vil neppe føre til at anonymitet blir en slags standard for kommende generasjoner, eller at holdninger smitter over på resten av offentligheten. Tvert om: de problemene som anonymitet medfører vil jo gjøre disse andre alternativene desto viktigere.
«Redaksjoner og nettsteder må derfor jobbe aktivt for en mer anstendig debattkultur på nettet – blant annet ved å avskaffe muligheten til å være anonym.»
De redaksjoner og nettsteder som ikke ønsker anonyme innlegg står jo helt fritt til å forby dette. Jeg håper ikke Åmås mener at man skal jobbe for å fjerne denne muligheten på nettet som sådan (gitt at dette i det hele tatt er mulig).
«Å få til gode diskusjoner uten at noen styrer dem, er en illusjon.»
Vel, det var mulig på news-gruppene i mange år, og er det til dels ennå. Derimot er det nok umulig å få til bare gode diskusjoner når styringen mangler. Men er det et mål?
Det er imidlertid synd hvis debattene i nettavisene blir det folk forbinder med debatt på nettet. Jeg vil påstå at nivået på disse debattsidene stort sett er lavere enn på news-gruppene, selv etter sistnevntes forfall de siste årene. Og når det gjelder de norske bloggene er mange av dem ikke bare bedre enn avisenes nettdebatter; enkelte (hvorav noen anonyme) holder også en høyere standard enn en del av avisenes redaksjonelle stoff.
«Spørsmålet er likevel om man blir hørt av noen som har makt. Nettopp avstanden til makten er et stort problem med nettdebattene. De har ikke innflytelse. Debattene befinner seg langt fra det sted der ord og handling sammenfaller.»
Tja, mon det. Pr. idag har nok ikke bloggerne så stor innflytelse. Men jeg er spent på utviklingen. Og jeg stusser litt over formuleringen «ord og handling sammenfaller». Ord kan da utgjøre en maktfaktor i seg selv? De kan føre til handling. Det er heldigvis ikke sånn at man må bli hørt direkte av politikerne for å kunne påvirke samfunnet. Åmås innrømmer da også at nettdebattantene utøver viktig mediekritikk. Det har f.eks. vært flere eksempler på at feil og fusk i media har blitt avslørt av bloggere. Dette ikke bare viser at bloggerne allerede har innflytelse, det fører dessuten til større oppmerksomhet omkring miljøet, og dermed flere lesere og større innflytelse.
«Felles for de fleste bloggene er at de plasserer seg forutsigbart på én side i enhver debatt. Man vet på forhånd hva de vil mene. Det blir ikke mangfold av dét. Avisene er mye mer åpne.»
Her skjønner jeg ikke hva Åmås mener. At den enkelte blogger plasserer seg på én side i hver debatt, skulle da vel bare mangle? Eller tror Åmås at blogg-miljøet er ensartet? I såfall har han ikke fulgt med. De mest leste norske bloggerne utgjør tilsammen et større politisk mangfold enn avisene.
Hvordan dannes folks oppfatninger? Foregår det ved at man lytter til politikere og intellektuelle – slike som Åmås? Ja, det også. Men først og fremst blir meninger til ved at de brytes med andres. Man lærer, og reviderer sine synspunkter, ved å bli imøtegått av andre som hører på hva en har å si. Man lar seg overbevise av gode argumenter, og når man blir tatt på alvor bestreber man seg også på å argumentere skikkelig selv. Det som gjør de åpne debattforaene så viktige er derfor ikke primært at debattantene kan påvirke politikere eller andre med makt (selv om det også sikkert kan skje), men at de påvirker hverandre. Og det er vel de som mangler dannelse som trenger det mest?
Andre bloggere om samme sak: Liberalist? Javisst!, Vampus, Fjordfitte,
Typisk Tor Andre.
Se dessuten debatt på Depesjer.
Se også: De tauses stemme