Siden nordmenn er så redde for uenighet, er det fort gjort å tro at vi egentlig er ganske like. Tøv! Jeg blir ihvertfall stadig forbauset over hvor forskjellig andre kan være fra meg selv, f.eks. mennesker som:
- betaler penger for å hoppe i fallskjerm
- ikke liker musikk
- lever av å lage reklame
- abonnerer på Se & Hør
- synes kongehuset er viktig
- ligger i telt på fjellet om vinteren
- mener at dyr ikke kan tenke
- tar med småunger på konsert
- aldri tar seg tid til å lukte på blomstene og se på solnedgangen
- mener det er bortkastet å lære ting som man ikke får bruk for i jobben
- mener de har rett til å vite hva naboen foretar seg
- tror at lønnsomt og verdifullt betyr det samme
- ikke leser bøker
- vil forby andre å gjøre ting som de selv ikke liker
- tror de har rett til å forme sine barn som de vil
- oppfatter myndigheter og lovverk som utidig innblanding i sitt eget liv
- ikke har noe eget moralsyn, men adopterer fra religiøse tekster og mener det er en dyd å ikke tenke selv
- tror at rettigheter og moral eksisterer uavhengig av kultur
- synes det er flaut å snakke om «seriøse» ting
Nå som folk flytter mer, blir kulturen i hvert land mer sammensatt. Men forskjeller har vi alltid hatt, til dels også når det gjelder verdisyn. Vi har altså hatt god anledning til å øve oss. Men da må vi erkjenne at forskjellene er der, og slutte å være redd for å si hva vi mener.