Stereotypisk

Jeg har aldri helt skjønt dette med kjønnsroller. Dvs, jeg vet jo hva de er, men hva skal de egentlig brukes til? Har det noen praktisk betydning for meg hvordan mannsrollen ser ut? Er jeg nødt til å spille den?

I gamle dager var det naturligvis annerledes; da var kjønnsrollene normer. Det var en alvorlig sak å bryte med slikt. I dag er de i høyden et uttrykk for visse forventninger. Ja, ikke det engang: de er konstruksjoner – gjennomsnitt – av mange forskjellige forventninger. Hver og en av oss stilles ikke overfor alle disse forventningene. Vi er ikke gjennomsnittsrepresentanter for vårt kjønn; vi er individer som møter forventninger fra andre individer. Vi kan i stor grad velge hva slags miljø vi vil være en del av, og dermed hvilke forventninger vi møter.

Jeg kjenner noen såkalt «tradisjonelle» menn – slike som liker å mekke på biler, se fotball, gå på jakt, fortelle grisevitser, drikke øl og håndtere en drill. Bortsett fra øldrikkingen bryr ikke jeg meg om noe av dette. Men det går helt fint. Disse karene tvinger meg nemlig ikke med på fotballkamp. De forlanger ikke at jeg skal ha synspunkter på justering av ventiler. Dessuten finnes det massevis av menn og kvinner som er opptatt av helt andre ting, og jeg kan velge meg en omgangskrets utfra hvem jeg har noe til felles med.

Homer
Herr Simpson på sofaen

Men stadig hører man macho-menn syte over at det liksom ikke er lov å «være mann» lenger, dvs. drikke øl, se fotball, mekke bil, løfte tungt og plystre etter damer. Feil! Dere får lov. Dette er akkurat like tillatt som det alltid har vært. Dere har kanskje blitt mindre representative for mannekjønnet enn tidligere, men hva så? Dere blir kanskje sett på som gammeldagse, og dere blir kanskje ikke likt av så mange moderne feminister, men hva så? Liker dere dem?

Om det nå er sånn at den tradisjonelle mannsrollen ikke lenger er representativ for dagens menn, kan jeg ikke se hva slags betydning dette skulle ha for den enkelte mann. Han som er opptatt av fotball, pupper og bilmotorer har da kanskje blitt en utypisk mann istedenfor en typisk mann, men hva så? Dette er bare statistikk, og først og fremst av interesse for forskerne.

Jessica
Frøken Simpson på sofaen

Dermed forstår jeg heller ikke klagingen fra moderne kvinner over stereotype kvinneroller. Joda, «noen» synes at damer skal stelle hjemme, ha store pupper, etc, men dette har jo ingen praktisk betydning for deg personlig, såframt du ikke av en eller annen grunn har valgt å omgås mennesker som mener slike ting.

Kjønnsroller er forventninger, og forventningene er gitt av tidligere erfaringer. Dvs, rollene blir til i ettertid; de er ikke ferdigskrevne manuskripter som vi må følge. Velg noe annet, og du er med på å skrive nye.


											
This entry was posted in Kjønn, Samfunn & politikk. Bookmark the permalink.

7 Kommentarer til Stereotypisk

  1. Iskwew says:

    Dette kan jeg skrive under på. Jeg har i grunn tenk i de siste dagene at jeg burde holde meg unna debatten, for jeg har aldri levd noe kjønnsstereotypt liv. Jeg har jobbet som leder i et mannsdominert område, i snart 15 år, og jeg har ikke kjent på kjønn som et problem.

    Stereotypier og snevre roller er laget for folk med behov for å kategorisere verden, og putte ting i små, forhåndsdefinerte bokser.

  2. abre says:

    Godt å høre. Var litt redd for å bli oppfattet som en litt kjepphøy sidekommentator til denne debatten.

    Men etter å ha lest Mihoes posting om unger og slankepress får jeg lyst til å presisere at rollemodeller overfor barn blir en helt annet sak. Voksnes evne til å håndtere forventninger avhenger naturligvis av hva slags påvirkning de har blitt utsatt for som barn. Og her har vi alle et ansvar, selv om det meste til syvende og sist avhenger av foreldrene. Dette er slett ikke enkelt.

  3. Iskwew says:

    Ja, det er jeg enig i. Omsorg for barn handler ikke bare om bleieskift, mating, følging til skole og slike praktiske ting. Det handler vel så mye om å gi dem verdier og holdninger.

    Jeg tror mest av alt det handler om å gi dem trygghet og en følelse av å være elsket, som den de er. Men i dagens mediesamfunn er det ikke lett, for påvirkningen kommer fra så mange kanter.

    Jeg synes ikke du var kjepphøy, snarere at du fikk frem noe veldig vesentlig :o)

  4. Tiqui says:

    Jeg synes også du fikk frem et vesentlig poeng! Det er faktisk lov både å velge aspekter fra stereotypien og velge andre ting. Det ene trenger ikke engang å gjensidig utelukke det andre. Man kan faktisk velge nøyaktig de aspektene man har lyst til og interesserer seg for. Man vil finne akkurat like stor variasjon mellom menn og menn, mellom kvinner og kvinner som mellom menn og kvinner.

  5. Pingback: Iskwews hjørne på www

  6. Krissy says:

    Hm. Det finnes vel et visst slingringsmonn for hva man kan tillate seg å gjøre, og likevel opptre “normalt” innenfor sitt kjønn. Men jeg synes det er forstyrrende der noen handler på tvers av normene.

    Et eksempel: NÅr jeg ser en person jeg ikke kjenner, og så klarer jeg ikke å se om vedkommende er mann eller kvinner (gutt eller jente). Mer eller mindre ubevisst blir jeg stående og måpe, og liksom “lete” etter noe som avslører kjønnet. Men så blir jeg bare oppgitt når det viser seg at det er komplett umulig å finne ut..

    Jeg synes likeledes litt synd på de personene (særlig menn) som opptrer eller bare ER veldig feminine, og uten at dette er noe gjør bevisst (slik som homoer)..

    Og det er jo interessant at lesbiske, i et parforhold, ofte synes å ha en part som er mer maskulin enn den andre – og liksom blir “hannen”.

    Vi handler derfor i stor grad etter normer, enten vi tenker over det eller ikke.

    Og så er det som du sier, andre forventninger til det kjønn vi representerer nå enne tidligere.
    Hadde jeg for eksempel levd i et lite øysamfunn og fiskevær ute i havgapet, slik som min farmor, og uten særlig butikker- så var det en stor fordel å være praktisk orientert og fingernem. Den gang SYDDE de, eller strikket de alle plagg til barna. (utrolig å tenke på, men sant) Og i dag klarer man knapt å sy et putevar en gang, og både gutter og jenter har tekstilforming (og sløyd for den saks skyld) på skolen!
    Interessante timer, det var det :-D

  7. abre says:

    Jeg reagerer negativt på det jeg oppfatter som kunstig, affektert oppførsel. Ikke bare i forbindelse med kjønnsroller, men det også.

    For eksempel virker det som at enkelte homofile menn (over)spiller en karikert feminin rolle, helt bevisst. Men jeg reagerer like negativt overfor enkelte svært feminine kvinner, som ser ut til å gjøre akkurat det samme. Og enkelte svært macho menn, forsåvidt.

    Så lenge folk er seg selv, og framstår som virkelige mennesker og ikke dårlig teater, bryr jeg meg ikke om hva som virker feminint/maskulint eller typisk/utypisk.

    Selv kjenner jeg ingen lesbiske samboere, men man finner vel alle kombinasjoner av trekk, vil jeg tro. Slik at begge godt kan være omtrent like feminine eller maskuline. Og tilsvarende for homofile menn som er sammen, selvsagt.

    Jeg synes i grunnen det er litt rart at det er noen sammenheng mellom legning og feminin/maskulin atferd, og lurer litt på hvor mye av det som i såfall er tillært på grunn av (egne og andres) forventninger til legning.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *