Når dagen gryr blir freden brutt
av mektig nasjonalsalutt,
og så av nok en gammel skikk:
litt sur og velkjent korpsmusikk
Og ute er det åtte pluss,
i tåka raver sliten russ
i kjeledress, så fyllesyk
og utslått etter flere stryk
Så: barnetog og hipp hurra,
og norske flagg – vanvittig glad
i bunader og søljepynt,
og dagen har såvidt begynt
Og lange taler, høytidsstemt,
og ikke én klisjé blir glemt
om fjord og fjell og krig og fred,
ei utstrakt hand – et vennlig sted
Med sang og lek og sekkeløp,
og varme pølser – kom og kjøp!
blir dagen fylt til siste stund;
med ståk og leven hvert sekund
Og gretne unger søler is –
ja, tidlig læres nordmanns vis:
mett og kvalm og luta lei,
med mai-sløyfa litt på snei
Og så, omsider, er det kveld
og sol går ned bak norske fjell,
tilbake ligger rask og rusk,
et gjenglemt flagg, en hatt med dusk
Når så alt krutt er brent til slutt
og hver ei jente og hver gutt
til drømmelandet er på vei
kan freden atter senke seg
Se også:
En 17. mai-tale
17. mai-tale 2012
En kommentar til 17. mai-program