De siste tider

«I begynnelsen var jorden øde og tom»

I en milliard år «svevde guds ånd over vannene» før livet oppsto. Så gikk det en milliard år til før det fantes flercellede organismer, og enda en milliard år før det kom insekter, planter og krypdyr. Så oppsto dinosaurene og pattedyrene i løpet av de påfølgende 100 millioner år, før dinosaurene forsvant igjen ca. 100 millioner år etterpå. Etter 50 millioner nye år dukket menneskeapene opp, og så kom australophitecus 10 – 15 millioner år senere. Det moderne mennesket oppsto bare 2 – 3 millioner år etter dette igjen, og vi har nå vært her i ca. hundre tusen år.

Kulturell og teknologisk utvikling kan sees som en forlengelse av den biologiske, men komprimert i tid. Jordbruket oppsto for omtrent ti tusen år siden, skriftspråk for ca. seks tusen år siden, og vitenskap for ca. to tusen år siden. Elektrisiteten ble oppdaget på 1700-tallet og elektriske maskiner kom på 1800-tallet. Så fikk vi den første elektronikken på begynnelsen av 1900-tallet, datamaskiner på 60-tallet, internett på 80-tallet og WWW i 1991. Og nylig: mobiltelefoner til alle, trådløse nettverk, osv.

Altså: jo lenger utviklingen har kommet fra før, jo kortere tid1 til neste viktige «nyvinning». Denne tendensen er tydelig når det gjelder datamaskiner. Ifølge Moore’s lov øker antall transistorer (og dermed regnekraften) i dataprosessorer eksponensielt med tida.

Hvis vi så antar – slik mange forskere på kunstig intelligens gjør – at intelligens og bevissthet kun er et spørsmål om regnekraft og tilstrekkelig høy kompleksitet, blir spørsmålet: hva vil skje når maskinene blir mer intelligente enn oss?

Statistikeren Irvin J. Good beskrev dette slik i 1965:

«Let an ultraintelligent machine be defined as a machine that can far surpass all the intellectual activities of any man however clever. Since the design of machines is one of these intellectual activities, an ultraintelligent machine could design even better machines; there would then unquestionably be an ‘intelligence explosion’, and the intelligence of man would be left far behind. Thus the first ultraintelligent machine is the last invention that man need ever make.»

«Kveld, sjette dag»

Matematikeren og science fiction-forfatteren Vernor Vinge kalte dette fenomenet technological Singularity. I 1993 skrev han:

«Within thirty years, we will have the technological means to create superhuman intelligence. Shortly after, the human era will be ended.»
 
«Any intelligent machine of the sort he [I.J.Good] describes would not be humankind’s ‘tool’ – any more than humans are the tools of rabbits or robins or chimpanzees.»

Han tar imidlertid visse forbehold. Det kan f.eks. tenkes at bevissthet ikke er algoritmisk, og dermed ikke kan oppstå i en datamaskin, eller at dette vil kreve en så høy grad av kompleksitet at utviklingen vil flate ut før den kommer så langt. Men, som han sier:

«If the technological Singularity can happen, it will.»

Ved biologisk evolusjon er tempoet begrenset av artenes reproduksjonsrate. Endringene skjer i små steg, over mange generasjoner, og kan derfor ikke observeres av de individene det gjelder. Selv da dinousaurene døde ut – en «plutselig» hendelse i evolusjons-målestokk – tok det lang tid før pattedyrene overtok som den dominerende dyregruppen på jorda. Dette blir svært annerledes når «evolusjonen» er teknologisk istedenfor biologisk. Ingen vet sikkert hva som eventuelt begrenser hastigheten i denne utviklingen.

Og gud?

Han finnes ikke. Ikke ennå.

[Vinge: The Coming Technological Singularity]


  1. Raymond Kurtzweil har generalisert Moore’s lov til å gjelde paradigmeskift generelt – inkludert «milepæler» i evolusjonen – ved å framstille intervallene mellom dem som funksjon av tida i et log-log-diagram. Denne framstillingen har blitt kritisert både mhp. forutsetninger og konklusjoner. Teorien om teknologisk singularitet forutsetter imidlertid ikke en slik sammenheng – bare at utviklingen fortsetter lenge nok. «
This entry was posted in Fag & funderinger. Bookmark the permalink.

5 Kommentarer til De siste tider

  1. Miriam says:
    Veldig interessant artikkel å lese! “og vi har nå vært her i ca. hundre tusen år” – Jostein Gaarder sammenligner vår tid med en såpeboble.
  2. radiohode says:
    Dette var en tekst som blåser mye annet til side. Tror jeg må lese den flere ganger hvis jeg skal forstå den. OK om jeg lenker deg opp hos meg? (Bloggen, ikke posten.)
  3. abre says:
    Hei, Radiohode. Dette var et forsøk på å popularisere en teori som kanskje ikke er så kjent. Jeg vet ikke om jeg har lyktes med det. Kanskje er det aller beste å bare lese Vinges egen artikkel (den jeg har link til nederst, før fotnoten). Og jeg benytter gjerne anledningen til å anbefale science fiction-bøkene hans. Han skriver bedre enn de fleste, og han anser absolutt ikke sjangeren som «bare underholdning». Noe man kan skjønne av det han ellers skriver. Og lenking er bare hyggelig!
  4. FraterPan says:
    Bra innlegg igjen. Den teknologiske Singulariteten har lenge interessert meg. Vinge er for øvrig norskættet, er han ikke? Vanker du forresten på imminst.org-forumet?
  5. abre says:
    FraterPan: Jeg ser du har vært litt rundt på bloggen. Takk for hyggelige tilbakemeldinger. Jo, jeg tror Vinge er norskættet. Han bruker en del norskklingende navn i boka “A Fire upon the Deep”, hvor han også nevner “samnorsk”. I boka er dette språket i “the Straumli realm”. Imminst-forumet var ukjent for meg.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>