De to friheter

Alle er tilhengere av «frihet», men de mener ikke nødvendigvis det samme. Her er to definisjoner:

1) Frihet = fravær av tvang

Siden tvang er bevisste handlinger, innebærer denne definisjonen at det kun er andres vilje som kan begrense en persons frihet. Et slikt frihetsbegrep forfektes av en del liberalister/libertarianere, og er ofte knyttet til en forestilling om «objektive verdier» og «naturlige rettigheter». Det spiller altså ingen rolle hva flertallet mener. Offentlige ordninger som skatt, avgifter og reguleringer regnes dermed som umoralske, siden de innebærer tvang.

Tilhengerne av definisjonen pleier å hevde at statens eneste legitime oppgave er å hindre tvang. Men hva med de som ikke klarer seg selv? Her vises det gjerne til private forsikringsordninger, og enkelte antar dessuten at frie, ansvarlige mennesker vil velge å hjelpe frivillig. Andre hevder at spørsmålet er irrelevant, fordi frihet er en absolutt målsetning, uavhengig av hva konsekvensene ellers måtte være. Noen går til og med så langt som å hevde at uegennyttige handlinger er umoralske.

Definisjonen innebærer at frihet er et «naturlig» utgangspunkt, dvs. man er fri såframt ikke noen bevisst hindrer en. Den betyr videre at total frihet er mulig, ihvertfall i teorien. Det har imidlertid aldri eksistert noe samfunn der disse prinsippene har vært gjennomført fullt og helt, og det spørs om det lar seg gjøre. Såframt flertallet ikke vil ha det slik, er man nemlig nødt til å bruke tvang for å avvikle tvang.

2) Frihet = fravær av hindringer

Hindringer omfatter ikke bare andre menneskers bevisste handlinger, men også slike ting som medfødte begrensninger, sykdom, ressursknapphet, språkforskjeller, avstander, mangel på informasjon, osv. Dette frihetsbegrepet beskriver dermed de faktiske begrensningene i hver enkelts handlingsrom – ikke andre menneskers intensjoner. Poenget er kun i hvilken grad vi kan velge. Det er omfanget og konsekvensene av begrensningene som er viktig – ikke hva de skyldes.

Ifølge denne definisjonen er det ikke mulig å være totalt fri, da det i prinsippet alltid vil eksistere hindringer. Legg ellers merke til at frihet etter denne definisjonen kan innebære ufrihet etter definisjon 1, og vice versa.

Hva nå med de som ikke klarer seg selv? Jo, de får hjelp. Om nødvendig ved å begrense andres frihet. I dette tilfellet er det nemlig uviktig hvorvidt det er tvang eller andre faktorer som begrenser friheten. Ulike former for ufrihet veies i stedet mot hverandre med hensyn på omfang og konsekvens.

For å forenkle en smule kan vi dele inn ufrihet i to distinkte kategorier: A) den som medfører lidelse, og B) den som bare medfører ulempe. Lidelse vet vi alle hva er: sult, smerte, sykdom og angst, osv. Skatter og avgifter, derimot, er ikke lidelse. Restriksjoner på næringsvirksomhet er ikke lidelse. Ikke fartsgrenser heller. Altså: Ved å pålegge en viss grad av ufrihet innenfor kategori B, fordelt på hele befolkningen, kan vi i stor grad unngå ufrihet av kategori A.

– Men er det legitimt?, spør liberalisten. Ja, det er det, så lenge dette skjer demokratisk, i overensstemmelse med de normer og rettigheter som har allmenn aksept i samfunnet, og har hatt det over tid. For moral er ikke noe evig gitt; det er et kulturelt produkt. Det finnes ingen objektiv «standardmeter» som samfunnets normer kan vurderes mot. Det er samfunnets normer som er målestokken.

Frihet ifølge den siste definisjonen er ingen naturtilstand. I et litt større perspektiv kan den sees som en kulturell nyskapning, muliggjort av sosial velferd, teknologi og mangfold, og basert på vedtatte rettigheter. For rettighetene vokser heller ikke på trær. De har blitt til – noen ganger postulert eksplisitt, andre ganger gjennom sedvane, prøving og feiling – og de har blitt formalisert gjennom avtaler og demokratiske prosesser.

– Men, sier liberalisten, individet må jo ha visse rettigheter som ikke et tilfeldig flertall skal kunne krenke! Javisst, og nettopp sånn er det da også. Demokratiet har rammer. Rettigheter avgjøres ikke med simpelt flertall. De har oppstått side om side med demokratiet selv, og det fungerer stort sett aldeles utmerket.

[Lars Fr. H. Svendsen: Liberalisme er frihet for alle]

This entry was posted in Etikk, Samfunn & politikk. Bookmark the permalink.

2 Kommentarer til De to friheter

  1. Gudny says:
    Denne likte eg! Utruleg bra skrive og lett forståeleg:)
  2. abre says:
    Tusen takk for det! Og velkommen hit.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>