Den farlige middelmådigheten

Stadig flere påpeker farene ved blogging og ved internett generelt. Vi blir nemlig oversvømt av middelmådighet. Folk vet ikke hva som er sant eller verdifullt lenger. Anything goes! Ja, internett dreper visst kulturen vår!

Men hvorfor begrense seg til internett? Består ikke resten av offentligheten også først og fremst av «vanlige folk»?

Tenk deg at du er på kafé. Ved nabobordet sitter et par alminnelige og særdeles uinteressante mennesker. De pludrer i vei om hverdagslige ting. Det pene været. Hagestell. Om katten som har kloret i stykker den nye sofaen. Du har akkurat bestilt en kopp kaffe og hadde tenkt å skumme igjennom siste nummer av Samtiden, og så må du høre på slikt pjatt!

Enda verre: tenk deg at de diskuterer politikk. Usjenert strør de om seg med folkelige og lite gjennomtenkte synspunkter, så alle kan høre. Du rødmer av skam på deres vegne. Eller… kanskje det er ganske fornuftig, det som blir sagt? Du blir usikker. Kan det tenkes at disse menneskene egentlig er fagfolk, og at det de sier dermed må være sant og klokt? Hvordan skal du kunne vite det sikkert? Alle slipper jo inn på dette stedet.

Og la oss si at en gjeng amatør-kunsthåndverkere bestemmer seg for å stille ut det de har laget. Tenk, i full offentlighet! De legger til og med ut tingene sine for salg. Og så kommer du – kresen og kvalitetsbevisst, men totalt uforberedt – og misforstår det hele. Du tror det dreier seg om kvalitetskunst! Ingen forteller deg noe! Og du som ikke engang oppsøkte utstillingen. Du bare ramlet innom, tilfeldig, på vei til biblioteket.

For ikke å snakke om alle disse korpsene og korene som avholder offentlige konserter, uten å være det minste flinke. Det er riktignok mest slektninger og sambygdinger som kommer for å høre på, men det er jo tross alt offentlig konsert, ikke sant? Så du kunne jo være uheldig og forville deg inn der, og slumpe til å overvære amatører… nei gud, så pinlig!

~

Tror du at folk blir mindre bevisste og kildekritiske av å utsettes for ufiltrert informasjon? Kanskje fordi du har det sånn selv? Og synes du det er en påkjenning å bli utsatt for stadige glimt av tull og tøys som du slett ikke har bedt om? I såfall:

Logg av! Internett er ikke for deg!

Les heller en god bok. Så får vi bare krysse fingrene og håpe at det faktisk er en god bok, og ikke bare noe amatørskribling som du har blitt lurt til å kjøpe.

This entry was posted in Frustrasjoner, Kultur, Media, Meta. Bookmark the permalink.

5 Kommentarer til Den farlige middelmådigheten

  1. Grenseløs says:

    Jeg synes også det er mye dårlig blogging eller bevisstløshet på nettet i sin alminnelighet, men det finner du overalt ellers også, så og å angripe blogging eller internett som verktøy blir meningløst. Jeg er med andre ord enig med deg i større eller mindre grad. Internett har all mulig menneskelig informasjon og det er flott, så de som ikke føler seg truet av alternativ informasjon kan velge og vrake. Internett er det største biblioteket i menneskehetens historie.

    De som ønsker sensur ellers ønsker det også på internett, det er så enkelt. Angrepet deres på internett generelt er med andre ord en avledning for hva de egentlig ønsker: sensur alle steder.

  2. geirsan says:

    Jeg deler din bekymring, men har litt lyst til å prøve å snu litt på flisen også: Jo flere blogger jeg leser, jo mer slår det meg hvor mange gode skribenter det fins der ute. Det som er problemet er vel kanskje at med Sonitus nedleggelse og den middelmådige implementeringen av bloggaggregatorene Bloggrevyen og Bloggarkivet, så forsvinner alt det gode skriveriet i en “kakofoni av støy”.
    Utfordringen er vel å lære folk å skjelne mellom det interessante og det uinteressante, det personlige og det sosialt interessante.
    Personlige blogger er interessante for bekjentskapskretsen, men hvordan skiller man blogger der halvparten av innleggene er personlige og til dels private, og resten er tilløp til meningsfull demokratisk aktivitet?
    Et annet problem ser jeg i sidemargen din. Av alle linkene du har lagt inn der, så mener jeg bestem at 11 av dem er sånne som du finner i alle blogrolls i norske blogger. Jeg har i alle fall hørt om de før, men jeg har aldri besøkt denne siden tidligere. Det er jo betenkelig etter min mening.
    Hvor blir det for eksempel av utlendingene, blogrollene etter kategorier osv.? Blogrollings er vel ikke en konkurranse i lengst mulig blogroll-liste?

  3. abre says:

    Det som gjør det vanskelig å finne fram på nettet er at søkemulighetene er primitive og informasjonsmengdene svært store. Denne utfordringen ville vært like stor selv om alt hadde vært av høy kvalitet. Det er ikke noe problem i seg selv at det middelmådige slipper til. Egentlig har alle alltid hatt en stemme i offentligheten. Det nye er at denne nå er skriftlig og digital.

    Jeg tror at folk lærer kildekritikk nettopp ved at man ikke lenger kan stole blindt på alt man leser. Det har man forsåvidt aldri kunnet, men så lenge noen sorterer og legger til rette all informasjon på forhånd er det fort gjort å innbille seg at man slipper å være kritisk. Man antar at når noe står i en seriøs avis eller i et oppslagsverk, er det sikkert sant.

    På nettet lærer man at man må vurdere informasjonen selv. Det er i såfall en god ting. Og det vil uansett finnes kanaler med ulike former for redaksjon eller kvalitetssikring, også på nettet.

    Et annet poeng: hva gjør det med almuen at de selv begynner å ytre seg skriftlig, debattere, dikte, fabulere, osv? Eller at de opplever å bli imøtegått av folk som kan mer enn dem selv? Jeg kan ikke skjønne annet enn at de blir mer kunnskapsrike, mer reflekterte og bedre til å formulere seg. Det er ihvertfall en god ting.

    Når det gjelder bloggroller, tror jeg dessverre du har helt rett. Jeg ble gjort oppmerksom på noen få, gode blogger da jeg startet, og har i alt for stor grad holdt meg til dem. Sonitus har imidlertid vært en hjelp til å se litt videre omkring seg. Når de blir borte krever dette mer innsats.

  4. Anathema says:

    Denne teksten likte jeg! De enkle bildene illustrerer sammenhengen mellom Internett og RL.

    Med referanse til dagens ti bud: Hvis du vil ha slutt på kommentarer av typen “veldig bra” fra meg, må du slutte å skrive så gode tekster ;-)

  5. abre says:

    Anathema: Jeg vil da ikke ha slutt på det, kan du skjønne. ;)

    Egentlig setter jeg stor pris på smiger, så lenge den er ekte. Og jeg stoler på deg. Og så kan du stole på at når jeg sier noe positivt tilbake, så farer jeg ikke med tomt snakk. Mitt problem er at jeg er litt for gjerrig på positive tilbakemeldinger. Eller egentlig: jeg glemmer rett og slett å si slike ting, da jeg blir så opptatt av selve innholdet. Så jeg må skjerpe meg den veien.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *