Grader av grått

«We can't predict the future. The best we can do, is to invent it»   – Dennis Gabor

Politikk handler om hva slags samfunn vi vil ha. Man skulle derfor kanskje tro at de politiske partiene ville representere ulike langsiktige visjoner for samfunnet, som man kunne velge mellom. Om noen tiår kommer verden helt sikkert til å se annerledes ut på mange områder. Hvordan vil vi at den skal se ut?

Nå kan det hevdes at ideen om kollektive planer og mål er et politisk standpunkt i seg selv, nemlig venstresidas standpunkt. Høyresidas eksistensberettigelse er å være en motvekt til dette: å begrense hva fellesskapet skal ha hånd om. De vil ha mindre politikk.

De konservative ønsker riktignok å «forandre for å bevare», dvs. de er villige til å gjøre politiske tilpasninger i respons til endringer som uansett skjer, for best å kunne ta vare på det de mener er samfunnets grunnleggende verdier. Men da er det stort sett snakk om passive justeringer, gjerne i etterkant og ofte motvillig – ikke planlagte endringer utfra forventninger eller ønsker om hvordan framtida skal være. Det konservative samfunn driver for vær og vind, med drivankeret ute.

På venstresida er praktisk politikk så godt som identisk med det Arbeiderpartiet til enhver tid står for. Og med unntak av passive tilpasninger til det internasjonale markedet og EU, samt stadig nye målsetninger om energi, kan denne best beskrives som status quo. Eller «stø kurs», som det heter i de kretser. Skjønt, med dagens regjering kan det være fristende å påstå at politikken snarere drives etter innfallsmetoden.

Så eksisterer det jo politiske retninger som ikke uten videre kan plasseres til høyre eller venstre. Dvs, i praksis eksisterer de nesten ikke, og i den grad de har innflytelse er det som haleheng til en av fløyene.

Velgerne kan dermed ikke velge mellom ulike visjoner for samfunnet. Valget handler i stedet om hvor mye politikk vi skal ha, der det i praksis er bare én.

This entry was posted in Betraktninger, Samfunn & politikk. Bookmark the permalink.

10 Kommentarer til Grader av grått

  1. farsan says:

    Moderat uenig, men jeg gidder ikke kverulere eller spikke fliser. Her er det på sin plass med litt god, gammeldags smiger: Du kan skrive, mann! Respekt!

  2. abre says:

    Du verden. Takk skal du ha.

  3. Sus Scrofa says:

    “Stø kurs” — Gro HBs slagord — er et uttrykk for at man mener man er på riktig vei. Siden per sosialdemokratikarikatur veien er målet, er det rett og slett et uttrykk for at man har vunnet (jf. Roy Jacobsens tittel), og ønsker å bevare seieren. Det var derfor man — til Kåre Willochs store ergrelse, husker jeg — snakket om “konservative kommunister” i konflikt med Gorbatsjov. Ut fra hvor vi er og hvordan vi har havnet der, er det Unge Høyres ideologisk betingete nedbygging av velferdsstaten som er radikal i forhold til den konservative Gro.

    Det var derfor Erling Fossen pronto responderte med å ville kaste Gro, og det er en ting jeg slett ikke skal holde mot sistnevnte.

    Jeg syns forresten sitatet er misvisende. Er vi noe flinkere til å treffe den virkeligheten vi ønsker å skape, enn vi er til å forutsi hvilken virkelighet vi skaper? Det høres ut som flisespikking, men griper rett inn i spørsmålet om mål og virkemiddel. Jeg syns man altfor ofte handler for å vise handlekraft, uten å ha spesielt gode begreper om hvorvidt handlingen er formålstjenlig. For eksempel hvorvidt forbudet mot sexkjøp faktisk bedrer de prostituertes situasjon. Det gjelder i og for seg alle sider av politikken unntatt de mer ideologiske erkeliberalistene, og de sitter jo uansett godt ute på sidelinja.

  4. abre says:

    Det er klart at vi kan bomme grovt uansett. Men jeg synes det er stor forskjell på å gjette passivt på hvordan framtida vil bli, og det å ha visjoner om hvordan den bør bli. Det første virker fatalistisk, synes jeg. Da godtar man som premiss at ting skjer «av seg selv», og ikke kan (eller bør) styres. Dette kan fort føre til handlingslammelse, eller at man kun fokuserer på det som ligger umiddelbart foran oss (det vi greier å gjette på).

    Hvis vi gjør oss opp en mening om hvor vi vil, blir det også mer sannsynlig at vi handler i et langsiktig perspektiv. Ta gjerne klima- og energipolitikken som konkrete eksempler.

    Ellers er jeg enig i det du sier om mål og virkemidler. Hvis man ikke er tydelig på hva som er målet, blir det jo helt umulig å vurdere om virkemidlene er formålstjenlige.

    Det prostitusjons-eksempelet du nevner synes jeg er typisk for et virkemiddel der målet er uklart. For er målet å redusere omfanget av prostitusjonen? Eller vil man redusere de verste konsekvensene av den? Redusere tvangen? Gjøre det mer levelig å være prostituert? Straffe kundene? Eller vil man bare vise hva «samfunnet» synes?

  5. Milton Marx says:

    Jeg er for det meste uenig.

    Politikk handler om å sitte i posisjon. Større er ikke vyene!

    SV-kristin blir blåruss, Bondevik strør om seg med polutsalg, EU-tipasningen går som aldri før når SP sitter i regjering, Høyre utnevner Bondevik til formann for programkomiteen, LO-holder kjeft når AP har roret, miljø-SV vil ha gasskraft uten rensing, FRP sluker kamel på kamel for å bli et spiselig alternativ. Når var det sist en FRPer som snakket om å sparke offentlig ansatte?

    Venstre står tilbake uten å ha prostituert sine meninger, men det er bare fordi de aldri har hatt noen.

    OK, jeg er stygg, men det er noe i det.

  6. abre says:

    Milton Marx:

    Jeg ser ikke helt hva vi er uenige om. Jeg sier jo også at politikken er uten vyer. Det er nettopp det som er mitt poeng.

  7. Sus Scrofa says:

    Abre: Jo, enig. Legg et passe konfidensnivå rundt det vi ønsker, og legg et passe konfidensnivå rundt der vi tror vi havner hvis vi ikke gjør noe, og vi velger det førstnevnte. Mulig mannen bak sitatet med “can’t” mener “shouldn’t merely”.

    Milton: Jo da, Venstre har hatt et par meninger. Som de prostituerte bort i regjering, da de for eksempel gikk de inn for å forby oss å kopiere våre egne CD-er over til MP3-spiller (og skjelte ut Trond Giske, som fikk styrt lovendringen i forbrukervennlig retning), eller tillot oljeboring i områder som nåværende regjering reverserte. Men på den andre siden, jomfrupartiene har null greie på det viktige her i livet.

  8. abre says:

    Sus Scrofa:

    Jeg har hatt dette sitatet liggende i årevis, men nå sjekket jeg det litt nærmere. Da viser det seg for det første at science fiction-forfatteren Frederik Pohl (som jeg hadde feilstavet) ikke er opphavsmannen. Han siterer Dennis Gabor (oppfinneren av hologrammet). Dessuten blir sitatet her gjengitt litt annerledes: «The future cannot be predicted, but futures can be invented», og her: «The best way to predict the future is to invent it».

    Det er godt mulig jeg har misbrukt opphavsmannen på det groveste, men jeg syntes sitatet passet. :)

  9. Krissy says:

    :p Skal jeg legge “tilstandsrapporten” på statsministerens desk? Jeg regner med at det står på din regning?

  10. Krissy says:

    Fra spøk til alvor:

    1 – Med kunnskap skapes mer politisk toleranse..?

    Eller

    2 – “The more knowledge, the more sorrow”….?

    Ad ditt forhold til LOKALpolitikk, og politikk generelt:
    Man må gjerne kritisere det man misliker, men det yter desto mer RESPEKT om man i tillegg prøver å endre det man ikke liker- og selv tar del! :-D Dagens utfordring til deg, synes jeg!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *