Hva hvis ansvar ikke finnes?

Jeg er vanligvis motstander av selvbedrag, men det finnes unntak.

Jeg har forstått det sånn at «fri vilje» er et overflødig begrep i psykologien. Alt som kan forklares ved hjelp av fri vilje kan visstnok forklares like bra (eller like dårlig) uten. Ifølge Occam's razor bør man da slutte at fri vilje ikke eksisterer. Og egentlig forklarer vel ikke fri vilje noe som helst. Tvert imot; man må da forklare selve viljen. Det blir med andre ord omtrent som med gud.

Forskning på hjernen tyder på at våre «beslutninger» blir tatt litt før vi selv blir bevisst dem. Det kan altså se ut til at vi er avanserte automater som bare observerer vår egen atferd, men med så liten tidsforsinkelse at vi tror vi bestemmer. Jeg synes dette er en trist og ganske provoserende tanke. Men virkeligheten er jo ofte både trist og provoserende. Og kontraintuitiv. På den annen side er hjernen uansett et unikt system, ved det at vi kan observere verden. Vi er bevisst oss selv og virkeligheten omkring. Og med utgangspunkt i Gödels ufullstendighetsteorem har enkelte (se f.eks. Lucas og Penrose) argumentert for at bevisstheten ikke uten videre kan beskrives som et deterministisk system.

Men uansett hvordan dette prinsipielt henger sammen tror jeg at viljen i praksis er alt annet enn fri. Våre gener og erfaringer bestemmer både hvilke alternativer vi ser, og hvilke av disse vi er tilbøyelig til å velge. Og jo viktigere og mer grunnleggende valg det er snakk om, i desto sterkere grad avhenger de av hvem vi er. Det gir f.eks. liten mening å si at vi velger «fritt» hva vi skal mene eller tro, eller hvilke verdier vi vil bekjenne oss til.

Hva betyr det egentlig når vi sier at vi må ta ansvar for våre handlinger? Eller at noen har skyld i noe? Kunne en forbryter ha valgt å ikke begå forbrytelsen? Ja, sikkert, hvis omstendighetene hadde vært litt annerledes. Eller hvis han hadde hatt litt andre erfaringer. Hvis han hadde hatt et litt annet lynne, osv. Men kunne vedkommende ha valgt annerledes i seg selv, under ellers identiske betingelser? Kanskje, men hva hvis svaret er nei?

Kanskje «skyld» og «ansvar» ikke finnes? Kanskje det bare er konstruksjoner som vi holder fast ved for å gjøre virkeligheten lettere å håndtere? Men jeg tror faktisk vi er nødt til det. Vi trenger å tro at vi kan bestemme våre handlinger, og stå til ansvar for dem. Ellers ville ihvertfall noen av oss handle helt annerledes. Uansvarlig. Kort sagt: jeg tror den som opplever å ikke ha noe valg, velger dårligere.

This entry was posted in Etikk, Fag & funderinger, Samfunn & politikk. Bookmark the permalink.

13 Kommentarer til Hva hvis ansvar ikke finnes?

Leave a Reply to pøh Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *