Manglende mangfold i media

Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv¹ har uttalt at mediadekningen i Norge er ensidig (les: venstrevridd), og at dette virker fordummende. Magnus Marsdal svarer med at det stort sett er kommersielle, kapitalistiske konsern som eier, og dermed kontrollerer, norske medier. De har rett, begge to.

Det største problemet med norske medier er imidlertid at en stadig økende andel av stoffet ikke er journalistikk overhodet – verken venstre- eller høyrevridd – men sladder og underholdning. Det nest største problemet er at en del journalister ser ut til å ha for dårlige kunnskaper om det de skriver om. Enten det, eller de mangler tilstrekkelig tid/skamvett til å sjekke fakta.

Først deretter kommer problemet med politisk skjevhet. Men dette er absolutt reellt. Jeg er helt enig med Wiedswang i at det er fordummende når saker stadig betraktes bare med venstresidas briller. Og jeg er ikke akkurat høyreorientert. Men hva er årsaken til dette? Carl I. Hagen er ihvertfall ute og sykler når han viser til at «media rekrutterer bevisst». For, som Marsdal påpeker, media er stort sett eid av store, private selskaper. Og selv om eierne naturligvis ikke sensurerer innholdet i sine egne aviser, bør de ha mulighet til å påvirke rekrutteringen. Ihvertfall indirekte og på lengre sikt. Hvorfor gjør de ikke det? Hvorfor prøver de ikke i det minste å sørge for balanse?

Jeg tror forklaringen er veldig enkel: det finnes forholdsvis få høyreorienterte journalister og redaktører. Som Wiedswang selv er inne på: journalistikken er maktkritisk av natur, og tradisjonelt har kapitalismen representert maktkonsentrasjon og utbytting. I dag er bildet mer sammensatt. Maktmisbruk kommer i alle varianter og sammenhenger, og vi trenger kritiske søkelys i alle retninger. Og ikke minst: vi trenger mangfold i journalistikken slik at leserne blir presentert for flere ulike vinklinger av hver enkelt sak. Men dette må først og fremst være høyresidas eget ansvar.

Hvis det er for få høyreorienterte journalister, redaktører og aviser, er det de som kan gjøre noe med det. Studér journalistikk! Start en avis! I stedet oppretter de «tenketanker», hvor de blant annet sitter og beklager seg over nettopp dette problemet. Eller de skriver blogg.

Journalistenes og redaktørenes eget ansvar består i å være saklige, etterrettelige og seriøse. De har med andre ord ansvaret for de første problemene jeg nevnte: at det fokuseres på tøv, og at man ikke forholder seg skikkelig til fakta. Men ingen bør lastes for at de ser verden med sine egne øyne.

Også publisert hos ABC Nyheter
Oppdatering: se bl.a. Mihoe og Indregard om samme sak.

1. DN-artikkelen er ikke tilgjengelig på nett «