Merkelig markering

«Just as humans have a prior right to existence over dogs by virtue of being more highly evolved and having a superior consciousness, so women have a prior right to existence over men. The elimination of any male is, therefore, a righteous and good act, an act highly beneficial to women as well as an act of mercy.»

Dagbladet velger å bruke kvinnedagen til å presentere Valerie Solanas, som blant annet tok til orde for å utrydde alle menn. Det er noe usikkert hvor bokstavelig Solanas’ uttalelser bør oppfattes, men hennes SCUM-manifest tyder ihvertfall på at hun enten var alvorlig forstyrret, eller hadde en merkelig og morbid sans for humor. Flere framholder det siste, men jeg vet ikke helt. Hun rakk ihvertfall å skyte Andy Warhol, og angret visst bare på at hun ikke traff bedre. Ikke greide jeg å le av manifestet hennes, heller.

Jeg hadde jo trodd at Solanas ville være en fullstendig irrelevant skikkelse for dagens feminister, selv de aller sinteste. Det måtte i såfall være som skrekkeksempel, for aldri har vel noen greid å sette kvinnekamp og feminisme i et dårligere lys.

Men neida; årets vinner av Nordisk Råds litteraturpris, Sara Stridsberg, har vært inspirert av Solanas lenge, får vi vite. Hun har oversatt SCUM-manifestet til svensk, og ble da «forelsket i villdyriskheten og kompromissløsheten». Forsker Wencke Mühleisen ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning mener at det er «umiskjennelige kunstneriske kvaliteter» i teksten. Og forfatter Arve Kleiva synes at Solanas er «cool» og «morsommere enn Monthy Python, Smack the Pony og Harald Eia», og mener at «hennes analyse er genial».

For all del, det er helt greit å trekke fram gærningene og ekstremistene, også på en dag som dette. De har i det minste en viss historisk interesse. Det jeg stusser over er vinklingen. For det er vel ikke slik man vanligvis pleier å omtale ideer av denne typen? Kleiva foretar riktignok også en sammenligning med Hitler, og det synes jeg virker naturlig. Men han finner viktige forskjeller. Hitlers analyser er nemlig mye dårligere, og dessuten manglet han livsglede.

Javisst, og så rakk jo Hitler å sette så mye mer av sine fantasier ut i livet.