Meta-manifest

Bloggerne er et selvopptatt folkeferd, så det er kanskje ikke rart at det blir en del selvransakelse og eksistensielle kriser:

«Hvorfor blogger vi egentlig? Hvorfor gidder vi? Hva er vitsen?»

Det kan være fristende å avfeie slik syting med at siden man faktisk holder på, har man tydeligvis en grunn som er god nok. Dessuten: prøv å erstatte «blogger» med «kommuniserer» i spørsmålet over, så ser man hvor tøvete det blir. For ingen spør vel om vitsen med å snakke med venner, diskutere i lunchen eller på puben, eller fortelle en historie? Hvorfor i all verden skulle dette plutselig bli mindre meningsfylt når det skjer skriftlig, og man attpåtil har muligheten til å nå langt flere?

Noen tar jo konsekvensen av at de opplever dette som meningsløst, og slutter. Og som Genese er inne på: mange gir seg etter veldig kort tid. Jeg er enig med Alf Ivar Tronsmo i at en del av disse antakelig blogger av feil grunn. De har oppmerksomheten rettet mot sin egen bloggeaktivitet istedenfor mot innholdet. De skriver for å «oppdatere», ikke fordi de har noe på hjertet den dagen.

Jada, jeg ser selvmotsigelsen: denne postingen fokuserer også på selve bloggingen. Dette er til og med en meta-metapost; jeg blogger om bloggere som blogger om å blogge. Det skal ikke bli en vane. Jeg vil bare ha fram at det faktisk finnes gode grunner til å drive med dette – også om vi aldri blir noen statsmakt.

Selv synes jeg ikke dette er så veldig vanskelig. Jeg liker å skrive, og vil gjerne bli flinkere. Jeg liker å dele tanker med andre, og jeg liker å få respons. Jeg har glede av å utveksle synspunkter og diskutere, enten det skjer på bloggen eller andre steder. Jeg synes det er storartet når jeg får større forståelse for andres synspunkter fordi de greier å formulere dem godt i sine egne blogger. Kanskje kan jeg klare det samme overfor andre? Dessuten har jeg sansen for avstanden i kommunikasjon på nettet. At fokuset er på ord og innhold, og ikke på person.

Og tenk på dette:

Det finnes millioner av bloggere i verden. Tenk om ihvertfall en liten andel av disse blir flinkere til å skrive og argumentere, tenker mer nøye igjennom hva de mener, lærer seg å forstå og respektere andres ståsted, får ny kunnskap, følger mer med i det som skjer rundt dem, blir mer kritisk til informasjon, blir del av nye nettverk, og samtidig har det gøy? Skal jeg være helt ærlig, kan jeg vanskelig forestille meg noe særlig mer meningsfylt.

Og selvsagt endrer vi verden! Det gjør vi hver eneste dag, gjennom alt vi sier og foretar oss, så hvorfor skulle blogg være noe unntak?

This entry was posted in Meta. Bookmark the permalink.

17 Kommentarer til Meta-manifest

  1. Hjorthen says:
    Hør hør! Her er jeg enig i alt du sier!
  2. Signerer den! Jeg tror ikke jeg påvirker det store bildet med bloggingen min, men i blant rører den noen eller får noen til å le. Og det er nok for meg.
  3. Strekker says:
    Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. :)
  4. abre says:
    Det var da voldsomt til rørende enighet, da! :) Og Strekker, du har sikkert fortjent en liten pause fra juss-bøkene, tror du ikke?
  5. Fjordfitte says:
    Må dessverre også si meg rørende enig i dette. Likte spesielt godt den med at de som slutter antagelig blogget av feil grunn!
  6. Simen says:
    Bloggerne er et selvopptatt folkeferd, så det er kanskje ikke rart at det blir en del selvransakelse og eksistensielle kriser: «Hvorfor blogger vi egentlig? Hvorfor gidder vi? Hva er vitsen?» Haha, jeg ville kanskje uttrykt det mer poetisk: bloggere er noen filosofiske vesener. Men det blir bare pompøst. Du har nok rett.
  7. HvaHunSa says:
    Tiltredes. Hele posten, fra første til siste bokstav. Faktisk ble jeg nå styrket i troen på at jeg skal fortsette som stevnet.
  8. XmasB says:
    Selvsagt enig. Det virker nesten som om du skuffet over enigheten?
  9. abre says:
    XmasB: Neida, tvert imot. Hvis man greier å sette ord på noe som flere har tenkt, er jo ingenting bedre enn det. Og jeg elsker positive tilbakemeldinger. Pøs på! Når det er sagt synes jeg faktisk det er litt for lite uenighet på bloggene. De fleste kommenterer bare de bloggerne de er enige med. Og visst er det flott med støtteerklæringer og skryt, men debatter er også bra. Og det er det lite av, synes jeg. Det henger nok delvis sammen med at bloggene er lite egnet, rent teknisk – de mangler trådstruktur og siteringsfunksjonalitet – men det er kanskje ikke bare derfor? Når det er mange å velge mellom er det kanskje lettest å holde seg til de man deler synspunkter med? Jeg synes det er litt synd. Men, for all del: vær gjerne enig med meg!
  10. Simen says:
    Kanskje jeg skal være litt uenig med deg, da. Jeg har ikke merket at folk bare kommenterer det de er enige med. Er det sånn, eller er det bare “de store” som får slike bølger av ja-mennesker? Når det gjelder manglende teknologi, så er dette kun et problem når man har stor aktivitet, har jeg erfart. Én eneste gang har jeg ønsket at blogger hadde mer strukturerte former for kommunikasjon. Det var da jeg var heldig (eller uheldig, alt etter perspektiv) og presterte noe som tydeligvis var voldsomt kontroversielt på en engelskspråklig gruppe-blogg. Jeg stengte av diskusjonen etter 410 kommentarer (som du sikkert kan skjønne, var den da håpløst på villspor og gikk på kryss og tvers så det var umulig å følge alle tråder og spor.) Dette er selvsagt et unntak. Vanligvis generer ikke de større norske bloggene så lange og kaotiske diskusjoner, og det gjør i alle fall ikke de bloggene som har mer beskjedne besøkstall, slik de aller fleste jo har. Om det er lite debatt, tror jeg det er fordi det er lite meninger generelt. Verken “enig!” eller “uenig!” eller “” (blank, altså ingen kommentar) innbyr direkte til de dype debatter.
  11. abre says:
    Simen: Jeg synes andelen kommentarer som er enten nøytrale eller rene støtteerklæringer jevnt over er overraskende høy i bloggene, med tanke på de postingene som skrives. Selv sterke meningsytringer får sjelden mer enn noe få, forsiktige motsvar. Om dette gjelder mest «de store» vet jeg ikke, men det virker ihvertfall som det er typisk for de bloggene jeg pleier å være innom. Hvilket selvsagt er bare et lite utvalg, så jeg er absolutt åpen for at jeg kan ha fått et skjevt inntrykk. Men så spørs det jo hva man forventer, da. Jeg deltok på newsgruppene i mange år før jeg gikk over til blogg, og er vant til et annet klima, for å si det veldig forsiktig. Og da tenker jeg ikke på usaklighetene som etter hvert ødela mediet, men det at man tør å være uenig uten å nærmest spørre om lov eller bli personlig. Jeg kan som sagt ta feil, men hvis jeg er inne på noe (hva mener andre?) ser jeg for meg flere forklaringer: *) En del leser først og fremst de bloggerne de liker/kjenner, hvilket ofte betyr de man deler synspunktene til. Dessuten ønsker man jo ikke å havne i konflikt med «venner». *) Mange er mer forsiktige med hvordan de ytrer seg i kommentarfeltet i en blogg enn i et diskusjonsforum. Man er på en måte «hjemme hos» noen. Jeg har jo sett eksempler på bloggere som nærmest har blitt fornærmet over å få kritikk i eget kommentarfelt. *) Det er mye jobb å følge opp debatter som foregår på mange forskjellige steder. Jeg tror for øvrig at det er nettopp de tekniske begrensningene som er grunnen til at de debattene som forekommer i kommentarfeltene sjelden blir lange og komplekse. Folk er disiplinerte, samler argumentene sine i noen få innlegg, og lar det bli med det. For ordens skyld: Jeg kritiserer selvsagt ikke at bloggere er vennlige, høflige og disiplinerte. Tvert imot. Men nettopp fordi alle jo ter seg så modent og ryddig tåler vi mer uenighet også, tror jeg, uten at det trenger å gå ut over sakligheten.
  12. Simen says:
    – Mange er mer forsiktige med hvordan de ytrer seg i kommentarfeltet i en blogg enn i et diskusjonsforum. Man er på en måte «hjemme hos» noen. Jeg har jo sett eksempler på bloggere som nærmest har blitt fornærmet over å få kritikk i eget kommentarfelt. Det er synd. Man kan jo spørre seg om kommentarfeltet er til for å kommentere et innlegg, eller for å bekrefte forfatterens forutinntatte meninger. Om det siste er tilfelle, kan du like gjerne ha en opp-pil som sier “trykk her om du er enig”, så kan forfatterens ego blåse seg større og større ettersom lesergruppen vokser, uten å måtte tenke over eventuell kritikk. – Det er mye jobb å følge opp debatter som foregår på mange forskjellige steder. Sant. Begge disse to punktene gjelder for blogger, men ikke diskusjonsforum. På noen forum jeg bruker er det motsatte et problem: uansett hvor liten en sak er, finnes det folk som har bastante meninger om det. Og så risikerer man at man får en rad debatter om småting hvor alle deltakere er hissige og har sterke meninger, når man egentlig ønsker å diskutere det overhengende temaet. Likevel, jeg synes en skikkelig diskusjon i ny og ne er verdt det å måtte holde ut pedanteri og pirk av og til.
  13. fr.martinsen says:
    Jeg syns det er naivt når noen bloggere og noen journalister tenker seg at “blogging er en 5. statsmakt” – det er litt som om jeg gidder ikke synge i kor når jeg ikke får blitt Madonna. Det at vi formulerer tanker slik at de blir klarere for oss selv og andre er en fantastisk ting. Og det at vi har et redskap som gjør at det er lettere for flere av oss å formulere oss til noen er en demokratisk gave. “Dessuten har jeg sansen for avstanden i kommunikasjon på nettet. At fokuset er på ord og innhold, og ikke på person.” Det syns jeg også er befriende. Etterhvert blir man også en slags blogg-person for endel, men det er deilig å tenke på at også en helt fremmed kan lese det jeg skriver nå. Ellers ønsker jeg meg ikke vill debatt selv om jeg ikke bare vil snakke med meningsfeller. Jeg tror man lettere når frem til hverandre med nye perspektiver hvis man ikke står på hver sin planet så og si.
  14. Simen says:
    Jeg tror man lettere når frem til hverandre med nye perspektiver hvis man ikke står på hver sin planet så og si. Det er klart det er lettere å nå fram når man i utgangspunktet er enige. Da er det ikke noe å kommunisere, annet enn “Jeg og! Enig!”. Det er lite rom for feiltolkning av “Jeg er enig med deg i alt”.
  15. abre says:
    «…det at vi har et redskap som gjør at det er lettere for flere av oss å formulere oss til noen er en demokratisk gave.» Her må jeg nesten si meg rørende enig, fr.martinsen. :) Og jeg ønsker meg heller ikke vill debatt. Er man på hver sin planet, nytter det ikke. Derimot er det dumt å bli sittende i hver sin sandkasse, når bloggingen gir mulighet til så mye mer.
  16. fr.martinsen says:
    Jovisst er det mer å si enn “jeg er også enig” Simen. Plasser en frP-er og en Rv-er i samme rom en time og ingen får antakelig noe ut av det. Det betyr ikke at noen som er litt uenig med meg, men altså ikke på en helt annen planet, ikke kan tilføre meg ny og nyttig kunnskap eller synspunkter, ting jeg ikke har tenkt på før. Og det betyr heller ikke at ikke FrP-eren og Rv-eren ikke har nytte av å kommunisere. Men jeg tror de trenger adskillig mer tid og andre forutsetninger enn en bloggpost. En annen sak er at jeg har svært god nytte av å “sniklese” de som er på en annen planet enn meg, fordi jeg så sjelden og ikke så effektivt som i bloggverdenen får innblikk i en annens synspunkt. De fleste av oss omgås mennesker sånn nogenlunde på samme planet som oss selv..
  17. Simen says:
    Plasser en frP-er og en Rv-er i samme rom en time og ingen får antakelig noe ut av det. Det går an å være heldig og treffe på to personer med vidt forskjellige synspunkt som likevel greier å diskutere på nogenlunde rettferdige premisser, såpass optimistisk må det gå an å være. Men du har nok rett i at om du forsøker å diskutere noen med det diametralt motsatte synet på en sak enn deg, så kan det bli vanskelig, spesielt om det er et tema begge to bryr seg mye om.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>