Når fanden leser bibelen

«Homofil praksis er synd» sier de kristne, for det står i bibelen. Men man finner så mye rart i bibelen, som de kristne aldri nevner:

«For Gud sa: (…) Den som bruker onde ord mot far eller mor, skal dø» (Matt. 15:4)
 
«Om ditt høyre øye lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! (…) Og om din høyre hånd lokker deg til å synde, så hogg den av og kast den fra deg! Det er bedre for deg at ett av lemmene dine går tapt, enn at hele ditt legeme kommer til helvete» (Matt. 5:29)
 
«Dere skal holde mine forskrifter: Du skal ikke la to dyr av ulike slag i din buskap pare seg. Du skal ikke så to slags sæd i din åker. Klær som er vevd av to slags garn, skal du ikke ha på deg» (3. Mos. 19:19)
 
«De er fulle av all slags urett, umoral, grådighet og ondskap, fulle av misunnelse, mordlyst, strid, svik og falskhet. (…) De vet hva Guds lov sier, at de som gjør slikt, fortjener å dø» (Rom. 1:29)

Mens altså andre bibelsteder blir tatt på ramme alvor:

«Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål, og de skal ta slanger i hendene; og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. De skal legge hendene på syke, så de blir friske» (Mark. 16:17)
 
«Hver den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor» (Luk. 16:18)
 
«Verken de som driver hor, de som dyrker avguder, eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn, eller som lar seg ligge med, verken tyver, grådige, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike» (Kor. 6:9)

De fleste kristne mener jo at deler av bibelen enten må forstås symbolsk, eller som utdaterte, kulturspesifikke normer. Men hvilke deler? Hvordan vet man hva som fremdeles skal regnes som gyldig? Det hevdes gjerne at skillet går mellom det gamle og det nye testamentet, siden det er NT som inneholder selve det kristne budskap. Men bare ett av sitatene over er hentet fra det gamle testamentet, så dette kan ikke være hele forklaringen. Jeg tror heller forklaringen er denne:

De troende tolker innholdet i bibelen utfra det de tror og mener fra før.

Med andre ord: En kristen bibelleser aksepterer den delen av innholdet som bekrefter de holdningene han allerede har, og overser (eller omtolker) resten. Sånn er det med all tilegnelse av informasjon. Enhver leser er et filter. De kunnskapene og holdningene man har fra før bestemmer hvordan nye opplysninger oppfattes og vektlegges.

Det spesielle med bibelen er at den skal representere guds ord. Dermed blir de synspunktene leseren får bekreftet opphøyd til «sannheter», som han slipper å argumentere for. Dessuten spiller autoritet en rolle, og «rett tro» i det samfunnet man er en del av vil farge lesningen. Den som tolker på tvers av dette risikerer fordømmelse. Dermed vil maktforholdene i kirken og andre trossamfunn kunne avgjøre hvilke bibelsteder som blir brukt til å felle dom over andre mennesker.

Jeg synes fordømmelse av homofili virker like meningsløst som de andre bibelstedene jeg siterte over. Hvis en kristen skal prøve å forklare meg hvorfor akkurat dette skal tas på alvor, kan han ikke vise dette utfra bibelen selv. Han må fortolke, og dette må han gjøre selv. Den kristne må, som alle andre, ta ansvar for sine egne holdninger. Han kan ikke bare skyve religiøse autoriteter foran seg, eller skylde på at «det står i bibelen». For der står det så mangt. Her er f.eks. et sitat som selv jeg kan stille meg bak:

«Ikke baktal hverandre, mine søsken. Den som baktaler en bror eller dømmer en bror, baktaler loven og dømmer loven. Men dersom du dømmer loven, da gjør du ikke hva den sier, men setter deg til doms over den. Det er én som er lovgiver og dommer, han som har makt både til å frelse og til å ødelegge. Men hvem er du som dømmer din neste?» (Jak. 4:11)

Se også: Tanker om tro.

This entry was posted in Etikk, Religion, Samfunn & politikk. Bookmark the permalink.

14 Kommentarer til Når fanden leser bibelen

  1. HvaHunSa says:

    “De troende tolker innholdet i bibelen utfra det de tror og mener fra før” Jeg tror ikke det er mulig å si det mer presist.

    I en verden full av babbel og tåkeprat (mitt eget inkludert)så er det befriende å kunne stikke innom for litt klar tale her.

  2. abre says:

    Takk for det. Og takk for nominasjon, forresten!

  3. Sus Scrofa says:

    Det er en del kirkesamfunn som har litt vanskelig med å være konsekvent mellom

    12 Lev rett blant hedningene, så de som baktaler dere og kaller dere onde mennesker, kan se deres gode gjerninger og prise Gud den dagen han kommer.
    13 Dere skal for Herrens skyld underordne dere enhver myndighet blant menneskene, enten det er keiseren, den øverste, 14 eller landshøvdingene som han har utsendt; de skal straffe dem som gjør det onde, og rose dem som gjør det gode. 15 For det er Guds vilje at dere ved å gjøre det gode skal stoppe munnen på uforstandige og tankeløse mennesker. 16 Dere er frie. Bruk bare ikke friheten som påskudd til å gjøre det onde, men til å tjene Gud. 17 Vis alle ære, elsk søskenfellesskapet, frykt Gud, gi keiseren ære!
    18 Dere tjenestefolk skal med ærefrykt underordne dere herrene deres – ikke bare de gode og vennlige, men også de vrange. 19 For det er godt om noen finner seg i uforskyldte lidelser fordi han har Gud for øye. 20 Om dere holder ut å bli straffet når dere har gjort noe galt, er det noe å rose dere for? Men om dere holder ut i lidelser når dere gjør det rette, da er det godt i Guds øyne. 21 Det var jo dette dere ble kalt til.

    og

    27 De tok apostlene med seg og førte dem fram for Rådet. Og øverstepresten begynte å forhøre dem: 28 «Vi påla dere strengt at dere ikke skulle undervise i dette navnet. Og nå har dere spredt læren deres over hele Jerusalem og vil legge skylden for denne mannens blod over på oss.» 29 Men Peter og de andre apostlene svarte: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.

    Det siste bilbelstedet er fra Apostlenes gjerninger. Men det første?
    Det er fra Peters første brev. Som etter kristen tradisjon er skrevet av — nettopp — apostelen Peter.

    Det er ikke vanskelig å rasjonalisere seg til en sammenheng mellom disse to: Peter holdt iflg. Apgj på å bli drept for denne misjoneringen, og det er jo muilg han skjønte at det kanskje var lurere å ligge lavt. Men det er da påfallende hvor ærerikt det er å bryte loven når den forbyr misjonering, men ikke å medvirke til homovigsel eller abort dersom myndighetene påbyr det.

  4. abre says:

    Det er jo det som er så kjekt med bibelen: man kan plukke det man har sans for. Og skulle man komme i en unntakssituasjon som krever litt andre argumenter, finner man noe annet i stedet.

    Ellers har jeg respekt for det å bryte loven av samvittighetsgrunner, forutsatt at man har en egen samvittighet.

  5. Delirium says:

    Ah-
    Konsist og gjennomført. Det beste jeg har lest om emnet noensinne. Og så hjelper det selvsagt at jeg er så inderlig enig med deg! (Og gjerne skulle ha klart å si det så bra selv! *smile*)

  6. abre says:

    Takk, Delirium. Det var hyggelig!

  7. Krissy says:

    Hm. Heldigvis er det ikke opp til mennesker å dømme andre. Men bibelen er skrevet i sin tid, og det gjør det kanskje vanskelig å si noe om situasjoner som man ikke kunne forutse tilbake da. (som med kvinnelige prester)

    Når det gjelder homofilisaken, så er det en håpløs diskusjon å gå inn i. Men hvis man først skal mene noe som helst i saken, så er det lettere å gå veien om skaperordningen, at man ble født til kvinne og mann.

    Selv synes jeg grensen er nådd når man får prester som lever i homofile forhold. De bør kunne være et eksempel for andre, men det er jo så farlig å mene noe som helst i denne saken her.

  8. abre says:

    Hvilken grense mener du er nådd, Krissy?

    Hvis man mener at homofili skal aksepteres, må man vel også stå for det? Og dermed være et eksempel for andre?

    Jeg synes man skal mene noe om saken, og ser ikke hvorfor dette er en håpløs diskusjon. Og hvis man er troende synes jeg ikke man skal gå veien om noe som helst i bibelen (for da kan det som sagt bli mye rart man må fordømme), men begrunne og ta ansvar for sitt eget standpunkt.

  9. Krissy says:

    At noen har en homofil legning- ok for meg. At noen lever ut sin legning- jeg ønsker ikke å fordømme, men for å være ærlig, så synes jeg det er litt ubekvemt å tenke på. (og jeg kan ikke akkurat si at jeg støtter homofile)

    men grensen synes jeg er nådd når det er snakk om presteskap, og at disse skal kunne leve i homofilt parforhold, fordi man må kunne vente noe mer av de som står fremst i kirken. At homofile skal kunne adoptere unger er jeg også imot, fordi jeg ikke synes det er noen menneskerett å ha barn. (og nei, jeg tviler ikke på deres omsorgsevne)

    Jeg kan gjerne si hva jeg mener, og stå for det. Men jeg synes samtidig det er vanskelig, fordi det er svært følelsesladet for mange. Det skal ikke mye til før noen føler at man tråkker dem på tærne, og tar det ille opp.

    Her i byen var det en prest som hadde to sønner som var homofile, og det gjorde i sin tur at han revurderte sitt standpunkt mot homofili. Han ble da skviset ut fra kirken, noe som viser hvor vanskelig slike saker kan være.

    2, bibelen kan sikkert brukes, eller misbrukes, til det meste, men jeg tror ikke at det har så mye for seg å slå hverandre ihjel med argumenter. Selv kristne kan være uenige i sine standpunkt.

    3, Rart er det også hvordan tiden gjør folk mottagelige for ideer. Det er ikke såå lenge siden man ble uglesett for å stå fram som forstander for homofili. Mens nå er det toleransen som skal råde (for hva det skal være), og motstandere blir sett på som konservative og “gammeldagse”. Er det mer rimelig, da?

  10. abre says:

    Men hvis disse prestene du nevner mener at homofili er riktig, er det vel dette standpunktet de skal leve ut og statuere overfor andre? For man må jo anta at de da har tolket bibelen dithen at dette faktisk er helt greit?

    Men jeg ser poenget med at dette kan være i strid med kirkens offisielle syn (hva er nå forresten det, igjen?). Det blir en samvittighetssak.

    Jeg er forresten helt enig i at det ikke er noen menneskerett å få barn, men ser ikke hvorfor dette skulle være noe argument mot at homofile bør få adoptere. Heterofile har heller ingen rett til å få barn, verken de som adopterer eller de som får sine egne. Men alle barn har rett til å få et godt hjem, og alle som ønsker å bli adoptivforeldre og er kvalifisert til det, bør ha rett til å bli vurdert på like vilkår. Jeg ville forstått ditt standpunkt dersom du hadde tvilt på deres omsorgsevne.

    Ellers er jo dette at du synes homofil praksis «er litt ubekvemt å tenke på» bare din private reaksjon, som ikke kan brukes til å si noe om hvordan andre mennesker bør leve. Og for å si det rett ut synes jeg nok at man bør holde akkurat slike reaksjoner for seg selv, av hensyn til de homofile. Mange av dem sliter allerede med å akseptere seg selv, og de er klart overrepresentert på selvmordsstatistikken. Det hjelper ikke akkurat å få høre at man er ekkel.

    Jeg for min del synes det høres helt underlig ut at man kan føle ubehag bare ved å tenke på slikt. Jeg tror det er en vanesak, og at enkelte trenger litt tilvenning. ;)

    Til slutt: Ja, det er rimelig at toleransen skal råde, og at motstanderne blir sett på som konservative og gammeldagse. Fordi rasjonalitet og humanisme er et ideal vil gamle tabuer som mangler rasjonelle grunner falle bort. De som har rasjonelle grunner, derimot, vil opprettholdes. Det er derfor feil å si at vi går i retning av toleranse av «hva det skal være».

  11. Krissy says:

    Abre, jeg tror det vil være en overdrivelse å tro at presten nå mente at homofili var *riktig*. Jeg tror snarere at hans egen situasjon, og at han ikke ville avvise sine egne, førte ham til et annet standpunkt. Men det er en viss forskjell der. Og det er riktig at kirkens offiselle syn er mot homofili. Men saken er at det var menigheten (som for øvrig var en eldre forsamling), som vendte seg mot presten.

    Jeg tviler ikke på at homofile kan være gode omsorgspersoner, men nå finnes det barn som adopteres som ikke har noen god bakgrunn. Da tror jeg det kan være en ekstra belastning å vokse opp hos noen som lever i et spesielt forhold. Og jeg mener at det gir ulike vilkår i oppveksten (for eks i forhold til mobbing på skolen).

    Og homofili forstår jeg ikke, det er ikke-rasjonelt. Arv eller miljø? Ikke godt å si, egentlig :-)

  12. abre says:

    Jeg tenkte ikke på presten med de homofile sønnene, men på dette at prester skal kunne leve i homofilt parforhold.

    «Da tror jeg det kan være en ekstra belastning å vokse opp hos noen som lever i et spesielt forhold. Og jeg mener at det gir ulike vilkår i oppveksten (for eks i forhold til mobbing på skolen).»

    Det trodde jeg også, så jeg var også først skeptisk til at homofile skulle få adoptere. Men forskningen tyder visst på at det ikke er noen forskjell. Dermed falt det argumentet bort for min del.

    Nå kan det hende at forskningen på dette området ennå er noe mangelfull, og at slike unger likevel blir litt oftere mobbet. Men det er altså ingenting som tyder på at dette er noe stort poeng, og da synes jeg det blir feil å basere argumentasjonen mot adopsjon på dette. Det blir litt som å si at vi ikke bør adoptere mørkhudede barn til Norge, for de kan kanskje også bli litegrann oftere mobbet.

    Ellers har jeg forstått det sånn at seksuell legning bestemmes av både medfødte faktorer (genetisk, hormonelt) og miljø (tidlig barndom). Se f.eks. http://www.narth.com/docs/bornway.html

    Og homofili er vel ikke stort å forstå? Jeg synes ikke det er mye rasjonelt ved sex og kjærlighet, uansett legning.

  13. Krissy says:

    Når homofile bråkjekt står på barikadene og skriker etter like rettigheter, når de selv har VALGT et annerledes liv, ja- så har jeg latt meg provosere litt.

    Men jeg må gi deg litt rett også. Jeg leste nylig en artikkel, hvor jeg nok ikke har tatt nok innover meg den store SKAM som homofile lever med. Og gjennom like rettigheter higer de selvfølgelig etter aksept og respekt for det som de er.

    Vi burde ta dem mer inn i varmen, jeg bøyer av. Verden er et ondt sted…

  14. abre says:

    Da skal jeg ikke lage noen diskusjon, men likevel, til dette med å «ha valgt»:

    Man velger jo verken seksuelle følelser eller det å bli forelsket. Det kan selvsagt hevdes at man velger å gi etter for følelsene, men sier man dette om andre? Kan man bare uten videre avstå fra å leve ut forelskelse, tiltrekning, osv? Kanskje i enkelttilfeller, når det er andre hensyn, men hele livet? Fornekte seg selv? Jeg synes ikke det er mye til valg, akkurat.

    Og de fleste homofile står jo ikke bråkjekt på barrikadene, selv om de vil ha like rettigheter. Mange lever fremdeles i skjul. Noen skammer seg nok, som du sier, men det er en skam som er påført av omgivelsene.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *