Om holdningskampanjer

Myndighetene regulerer handlinger. Holdningene våre skal de imidlertid la være i fred, for de bruker vi til å velge med.

Som jeg har vært inne på før er det en alminnelig oppfatning at manipulasjon1 er galt. Men hvis man virkelig mener dette – at det er selve manipulasjonen som er forkastelig – må jo dette gjelde uavhengig av innholdet. Det kan ikke spille noen rolle hvor god hensikten er.

En konsekvens av dette blir, mener jeg, at holdningskampanjer i beste fall2 er tvilsomme. Uansett målsetning. Og da tenker jeg altså ikke på innholdet i ytringene som sådan. All informasjon – herunder om skadelige konsekvenser av visse handlinger – skal naturligvis være tilgjengelig. All argumentasjon, for eller imot et hvilket som helst synspunkt, må selvsagt slippe fritt til. Mangfold og fri utveksling av informasjon og synspunkter er en forutsetning for fri meningsdannelse.


Er du et lett offer for propaganda?

Men det som gjør holdningskampanjene til holdningskampanjer, er de virkemidlene som brukes. Disse er jevnt over de samme som i reklamen: spill på det ubevisste, påvirkning av følelser gjennom assosiasjoner, repetisjon, slagord og skremsler, samt siling av fakta. Forskjellen fra produktreklamen er at det er det offentlige som står bak, slik at bare bestemte holdninger har monopol på slik påvirkning.

Motsatsen til holdningskampanjene er å sørge for at all informasjon slipper til på lik linje, slik at folk selv kan veie ulike synspunkter og fakta mot hverandre, og fritt få gjøre seg opp sine egne meninger. Myndighetenes oppgave i dette bør dermed være å hindre manipulasjon og monopol.

Nå gjør vi naturligvis ikke våre valg i et vakuum. Vi påvirker alle hverandre, bl.a. gjennom forventninger og uformelle sanksjoner. Men slik påvirkning er mangfoldig og gjensidig; den gjenspeiler de holdningene som allerede finnes blant folk. Det er en vesensforskjell mellom dette og at myndighetene bruker sitt maktmonopol til å påvirke gjennom målrettede kampanjer.

Myndighetene er våre representanter. De skal handle i tråd med de prinsipper de har blitt valgt inn på, dvs. de synspunkter befolkningen faktisk har. Da er det ikke uproblematisk om de politikerne som til enhver tid sitter ved makten utnytter sin posisjon til å styre folks meninger i en bestemt retning.

Staten skal styre skadelige3 handlinger, ikke holdninger. Virkemidlene for slik styring bør være avgrenset til de rent juridiske; demokratisk bestemte lover og regler. Dette gir kontinuitet, forutsigbarhet og legitimitet. Utover det må det utvises varsomhet. Informer, opplys, advar – greit – men la folk få oppsøke informasjonen selv, vurdere den på egen hånd, og trekke sine egne konklusjoner i fred.

Se også: Hvem vasker hjernen hvitest?


  1. Med manipulasjon mener jeg teknikker for å påvirke gjennom følelser og reflekser (i motsetning til bevisst overveielse). «
  2. Jeg har her forutsatt at kampanjene virker. Mye tyder på at de ikke gjør det. I såfall er det snakk om bortkastede offentlige midler, og altså uansett kritikkverdig. «
  3. Hva skade angår: Jeg synes ikke det er opplagt at det er bedre å være påvirket av propaganda enn av f.eks. alkohol. Eller at nedsatt kritisk sans er bedre enn nedsatt fysisk form. Igjen: forutsatt at propagandaen virker. «
This entry was posted in Frustrasjoner, Samfunn & politikk. Bookmark the permalink.

6 Kommentarer til Om holdningskampanjer

  1. Nicolas says:

    Du mener altså at det er greit å endre holdninger ved å få folk til å tenke, men ikke ved å bruke dramaturgiske grep som spiller på følelser? For meg virker dette skillet litt underlig. Holdningskampanjer for kildesortering, mot røyking, mot voldtekt etc bør kunne benytte de ubevisste inngangsdørene også. Etter min mening er det først når man begynner med desinformasjon eller utelater viktig informasjon at det blir noe negativt over det.

  2. Pindia says:

    Jeg tror holdningskampanjer virker best for å forsterke holdningene til de som fra før innehar de “rette” holdningene – anti-røykekampanjene på TV fikk alltid meg til å gå ut å ta en røyk, en blanding av angst og trass, tenker jeg, mens ikke-røykerne og eks-røykerne fikk bekreftet at de hadde valg rett (og for all del, det er jo bra).
    Og fra en norskoppgave jeg fikk inn den gangen jeg jobbet i videregående skole: “alle disse stoffene vi lærte så mye om på skolen var jo litt morsomme å prøve da….”

  3. Nicolas says:

    En “holdningskampanje” som virker er at legen din spør deg
    – røyker du? hvis ja
    – har du vurdert å slutte? hvis ja
    – kunne du sluttet i løpet av 30 dager?

    Svarer man nei på noen av spørsmålene går man videre. Kun hvis det svares det ja på alle tre gir man pasienten mer informasjon om røykeslutt. En betydelig prosentandel av røykerne som har leger som stiller slike spørsmål, slutter å røyke sammenlignet med de som har leger som ikke spør om dette. Er dette også umoralsk?

  4. abre says:

    Nicolas:
    Jeg er opptatt av at folk skal velge bevisst. Man bør vite hva man gjør – og hvorfor – i så stor grad som mulig. Så får vi heller akseptere at noen velger «feil», så lenge det er snakk om tillatte handlinger.

    Man kan også hevde at folk bør få velge fritt, men det er et mer problematisk begrep. Jeg vet ikke om det egentlig finnes noe som kan kalles fri vilje, men vi vet at det er forskjell på å gjøre bevisste, overveide beslutninger og det å handle på refleks.

    Og her er det altså jeg mener at vi må være konsekvente. Dersom vi først har et ideal om at folk skal få gjøre seg opp en egen mening på så fritt grunnlag som mulig, og at propaganda og manipulering er galt, så må dette være uavhengig av hva saken gjelder.

    Men jeg synes ikke skillet først og fremst går mellom det å få folk til å tenke og det å spille på følelser. Vi påvirker alle hverandre, også ved å appellere til følelser. Jeg vil heller dra et skille mellom henholdsvis gjensidig utveksling av informasjon og synspunkter mellom mange jevnbyrdige parter, og bevisste ensidige forsøk på å styre andres oppfatninger i en bestemt retning.

    Men jeg synes faktisk at vi alle bør være varsomme med å aktivt påvirke andres valg. Jo sterkere man er, jo mer forsiktig bør man være.

    Jeg ser ikke noe galt i det du presenterer i din andre kommentar, så lenge pasienten får tilbud om informasjon. Det ligger ingen manipulasjon i dette, tvert om.

  5. Nicolas says:

    Poenget er at bare det å spørre får flere til å bestemme seg for slutte. Man sniker seg med andre ord inn bak forsvarsverket ved å vise at røyking er noe leger legger vekt på, uten at forsvarsverket kicker inn ettersom det ikke ligger noen (åpenbar) moralisme i samtalen… Sneaky! :)

  6. Morgan says:

    Bra!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *