Om holdningskampanjer

Myndighetene regulerer handlinger. Holdningene våre skal de imidlertid la være i fred, for de bruker vi til å velge med.

Som jeg har vært inne på før er det en alminnelig oppfatning at manipulasjon1 er galt. Men hvis man virkelig mener dette – at det er selve manipulasjonen som er forkastelig – må jo dette gjelde uavhengig av innholdet. Det kan ikke spille noen rolle hvor god hensikten er.

En konsekvens av dette blir, mener jeg, at holdningskampanjer i beste fall2 er tvilsomme. Uansett målsetning. Og da tenker jeg altså ikke på innholdet i ytringene som sådan. All informasjon – herunder om skadelige konsekvenser av visse handlinger – skal naturligvis være tilgjengelig. All argumentasjon, for eller imot et hvilket som helst synspunkt, må selvsagt slippe fritt til. Mangfold og fri utveksling av informasjon og synspunkter er en forutsetning for fri meningsdannelse.


Er du et lett offer for propaganda?

Men det som gjør holdningskampanjene til holdningskampanjer, er de virkemidlene som brukes. Disse er jevnt over de samme som i reklamen: spill på det ubevisste, påvirkning av følelser gjennom assosiasjoner, repetisjon, slagord og skremsler, samt siling av fakta. Forskjellen fra produktreklamen er at det er det offentlige som står bak, slik at bare bestemte holdninger har monopol på slik påvirkning.

Motsatsen til holdningskampanjene er å sørge for at all informasjon slipper til på lik linje, slik at folk selv kan veie ulike synspunkter og fakta mot hverandre, og fritt få gjøre seg opp sine egne meninger. Myndighetenes oppgave i dette bør dermed være å hindre manipulasjon og monopol.

Nå gjør vi naturligvis ikke våre valg i et vakuum. Vi påvirker alle hverandre, bl.a. gjennom forventninger og uformelle sanksjoner. Men slik påvirkning er mangfoldig og gjensidig; den gjenspeiler de holdningene som allerede finnes blant folk. Det er en vesensforskjell mellom dette og at myndighetene bruker sitt maktmonopol til å påvirke gjennom målrettede kampanjer.

Myndighetene er våre representanter. De skal handle i tråd med de prinsipper de har blitt valgt inn på, dvs. de synspunkter befolkningen faktisk har. Da er det ikke uproblematisk om de politikerne som til enhver tid sitter ved makten utnytter sin posisjon til å styre folks meninger i en bestemt retning.

Staten skal styre skadelige3 handlinger, ikke holdninger. Virkemidlene for slik styring bør være avgrenset til de rent juridiske; demokratisk bestemte lover og regler. Dette gir kontinuitet, forutsigbarhet og legitimitet. Utover det må det utvises varsomhet. Informer, opplys, advar – greit – men la folk få oppsøke informasjonen selv, vurdere den på egen hånd, og trekke sine egne konklusjoner i fred.

Se også: Hvem vasker hjernen hvitest?


  1. Med manipulasjon mener jeg teknikker for å påvirke gjennom følelser og reflekser (i motsetning til bevisst overveielse). «
  2. Jeg har her forutsatt at kampanjene virker. Mye tyder på at de ikke gjør det. I såfall er det snakk om bortkastede offentlige midler, og altså uansett kritikkverdig. «
  3. Hva skade angår: Jeg synes ikke det er opplagt at det er bedre å være påvirket av propaganda enn av f.eks. alkohol. Eller at nedsatt kritisk sans er bedre enn nedsatt fysisk form. Igjen: forutsatt at propagandaen virker. «
This entry was posted in Frustrasjoner, Samfunn & politikk. Bookmark the permalink.

6 Kommentarer til Om holdningskampanjer

Leave a Reply to Pindia Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *