Politikk og egeninteresse

Grovt sett1 kan vi dele inn velgerne i de som stemmer egoistisk og de som stemmer idealistisk.

Med andre ord: noen stemmer først og fremst utfra hva de tror gagner dem selv, mens andre legger mest vekt på hva slags samfunn de mener er det beste, uavhengig av om dette gagner dem selv spesielt. Begge gruppene finnes spredt over hele den politiske skalaen. «De idealistiske» har ulike oppfatninger av hva som er riktig og hensiktsmessig. «De egoistiske» er i ulike livssituasjoner, noe som også tilsier forskjellig typer politikk. Dvs, når livet endrer seg, gjør de politiske oppfatningene også det. Ta for eksempel de som stemmer sosialistisk når de selv har behov for «solidaritet», men som beveger seg mot høyre så snart de blir selvstendige og tjener mer penger.

Det er naturligvis ikke noe galt i å handle utfra egeninteresse. Det gjør vi hele tida, både som individer og som del av grupper. Men det å stemme utfra egeninteresse innebærer at politikk reduseres til interessekamp, og det er ikke det politikk bør være. Vi har interesseorganisasjoner og pressgrupper til slikt, og trenger ikke politiske partier til det samme.

Politikk handler om helheten: det som går på tvers av interessegruppene2. Det dreier seg om lovgivning, rettigheter, rettsvesen, sosial sikkerhet, infrastruktur – selve «scenen» som interessekampene utspiller seg på, og rammene for dem. Ikke minst handler politikk om å hindre at noens interesser overkjører andres.

~

Det er nok derfor jeg interesser meg så lite for lokalpolitikk. Den dreier seg nemlig ikke om hva slags type samfunn vi skal ha, for slikt er gitt på riksnivå (eller internasjonalt, mer eller mindre uavhengig av politisk styring). De viktigste sakene kan ikke avgjøres lokalt, fordi de avhenger av verden omkring, og fordi kommunene har sterke føringer og trange budsjetter. Og saker som gjelder skoletilbud, helsevesen og sosiale rettigheter bør ikke avgjøres lokalt, da rettigheter bør være uavhengig av hvor man bor.

Lokalpolitikk handler først og fremst om å utnytte budsjettene best mulig, dvs. vurdere hvilke enkeltsaker som er viktigst, og hvilke grupper. Regnskap og rangering. Altså lite om politikk som sådan, og desto mer om interessekamp. Derfor oppstår da også tverrpolitiske bygdelister og rare koalisjoner i kommunevalgene. Og derfor er mange mer opptatt av å få inn dyktige og redelige enkeltpersoner i kommunestyrene, enn hvilke partier de representerer.

Lokalpolitikk handler dessuten om å påvirke rikspolitikken, men dessverre går denne påvirkningen stort sett ut på å kjempe for sin kommune og sin region, istedenfor en bestemt type politikk for hele landet. Interessekamp igjen, altså.

Se også: Ideologi for dummies


  1. I praksis er det vel ofte en kombinasjon. Dessuten er det mange som ikke gjør noen slik vurdering i det hele tatt, og bare stemmer av gammel vane, utfra andres forventninger, sosial tilhørighet eller enkeltsaker. Jeg har sett bort fra disse her. «
  2. Hvis man er av den oppfatning at alt bør være styrt av egeninteresse, er man egentlig motstander av politikk. Da bør man stemme for å innskrenke politikken mest mulig, uavhengig av om dette i seg selv ganger en selv. (Da det å stemme for et samfunn styrt av egeninteresse ikke nødvendigvis er det samme som å stemme utfra egeninteresse.) «
This entry was posted in Samfunn & politikk. Bookmark the permalink.

9 Kommentarer til Politikk og egeninteresse

  1. HvaHunSa says:

    Glimrende sortert. Selv har jeg aldri stemt på enkeltsak, men på ideologi, lurer på hvor mange som tenker over dette. Er redd svaret ville vært nedslående, men det er mulig jeg er for pessimistisk.

  2. abre says:

    Tja, jeg pleier å forsøke å diskutere politikk med folk av og til, og har også blitt ganske pessimistisk etter hvert. Det sier jo sitt at et av landets største partier har en retorikk som stort sett går ut på å appellere til egeninteresse i enkeltsaker. Men forsåvidt, det er jo ikke særlig populært å snakke om helhet og ideologi blant noen av partiene lenger.

  3. HvaHunSa says:

    Nå synes jeg også det er litt vanskelig å se ideologien bak politikken som føres ofte, det må jeg innrømme.

    Jeg har sluttet å diskutrere politikk der det bare snakkes om enkeltsaker eller der det er mange motforestillinger om skatter og avgifter, men ingen om hvilke alternativer til et skattesystem.

    Det er for meg naturlig å først ha en tanke om hvilket menneskesyn man skal ta utgangspunkt i, tror man på det altruistiske mennesket f.eks., så får jo det konsekvenser for hvilke politiske ideologier man tiltrekkes av, tror man derimot på det egosentriske mennesket, så er det naturlig at pendelen svinger en annen vei, er mennesker flest pasifister og ikke-maktsøkende? osv. Tenker vi at “den som ikke arbeider skal ikke spise!”?, eller er vi mer medmenneskelige enn som så?

    Spørsmålet en kan stille seg er i hvor stor grad et samfunn trenger styrende kontroll, og på hvilken måte, og hvem. Og hvilket parti representerer ens egne vurderinger av dette best?

    For noen er det en jungel å skulle orientere seg (meg også), hvilket jeg kan forstå, men man skjønner mindre om man ikke prøver i det minste.

  4. Krissy says:

    Partier er basert på gamle skillelinjer i samfunnet. Men i motsetning til rene intersseorganisasjoner, presenterer de mer fulle pakkeløsninger, og sjkal ikke jobbe bare ikke med enkeltsaker. (slik du sier)

    Nå kan man si at utviklingen i samfunnet, og ikke minst medialiseringen av politikken, fører til at partiene framhever mer de konkrete sakene. Men jeg er desto mer usikker på om det er den de facto situasjonen, enn det INNTRYKK man får av partiene i pressen.

    Jeg har tidligere snakket med perosner som sitter på stortinet, og de er alle opptatt av hvordan man kan nå ut med alle viktige saker som de jobber med langsiktig. Medier har en annen agenda, de er mer opptatt av enkeltsaker, og ikke minst relle beslutninger. Det gjør at prosessen (gjerne tidkrevende) ikke får den oppmerksomhet som det fortjener. Politikere bruker dessuten tid på å følge mediene, og må ofte uttale seg, der noe får stor offentlig interesse. MEn dette er kanskje ikke det de er mest opptatt av selv.

    Det er dessuten en bedre dekking av nasjonalt stoff , enn lokalpolitsk stoff i avisene. SÆrlig (og natrulig nok) i landsavisene. Men det gjør ikke lokalpolitikken mindre viktig. Synes jeg.

    Selv om spillerommet lokalt kanskje ikke er så stort som nasjonalt, og man stadig får reguerlinger som strammer inn dette rommet, tror jeg intet mindre at det er mulig å påvirke nærmiljøet vårt.
    Jeg synes snarere at det mpåtte være inspirerende å jobbe lokalt, fordi man mer tydeligere ser det man jobber for. Og det at sakene er så NÆRE, gjør at man engasjerer seg desto mer?

    Her synes jeg du har en altfor resignert holdning! SÅ der fikk du den :-D

    For øvrig er jeg litt uenig i ordburken: egositsk vs idealistisk stemmegivning. Når du bruker så verdiladet ord (riktignok for åbeskrive) så indikeres samtidig at noen stemmer mer “korrekt” enn andre. Er det mer riktig å stemme altrusistisk enn ut fra lommeboka?

    Idealisme kan i bunn og grunn også være “egostisk” stemmegivning .. osv.

  5. abre says:

    Krissy:

    Jeg er enig i det du sier om media. Det som måtte finnes av ideologi og helhetstenking i politikken blir gjerne borte på veien til avisene og TV.

    “Og det at sakene er så NÆRE, gjør at man engasjerer seg desto mer?”

    Joda, det er sikkert mange som tenker sånn. Selv gjør jeg ikke det. Jeg synes viktigheten av sakene er uavhengig av hvor nært de foregår. Jeg har aldri holdt lokalavis, engang. Og de sakene som kan påvirkes lokalt, har sjelden noe med politikk å gjøre, slik jeg oppfatter begrepet.

    “Er det mer riktig å stemme altrusistisk enn ut fra lommeboka?”

    Jeg snakker ikke nødvendigvis om altruisme. Idealisme kan være så mangt. Noen har til og med et samfunn basert på beinhard egoisime som sitt ideal.

    Poenget mitt er at man bør stemme utfra et helhetssyn – en oppfatning av hvordan samfunnet bør være. Ikke fordi det er galt å følge lommeboka eller andre egeninteresser, men fordi man da driver interessekamp, noe som (mener jeg) er noe annet enn politikk. Vi bør bruke interesseorganisasjoner og pressgrupper til å tale vår sak, og politiske partier til å få det samfunnet vi vil ha.

    De som bare har tanke om egeninteresse, og ingen mening om samfunnet som helhet, bør holde seg til pressgruppene, og avstå fra å stemme.

  6. Krissy says:

    “De som bare har tanke om egeninteresse, og ingen mening om samfunnet som helhet, bør holde seg til pressgruppene, og avstå fra å stemme. ”

    WHAT??

    Jeg er grunnleggende uenig. Stemmegivning er demokratisk, og for alle, i motsetning til pressgrupper hvor økonomi og ressurser avgjør.

    Jeg er oppptatt av et levende demokrati, og jeg synes det viktig at ALLE engasjerer seg: De som kan mye om samfunn, såvel som de som kan lite.
    Og uansett GRUNN for at man stemmer, og hva man stemmer på.

  7. abre says:

    “Jeg er grunnleggende uenig.”

    Jeg kunne tenke meg det. Mange er visst det.

    Men for å presisere litt: Jeg mener jo ikke at noen skal hindres i å stemme (selv om jeg pleier å leke med tanken på en liten kunnskapstest). Det jeg sier, er at folk bør være bevisste på hva de gjør. Å stemme er en rettighet, men det er også et stort ansvar.

    “jeg synes det viktig at ALLE engasjerer seg”

    Nettopp. Men det å bare bry seg med “hva lønner seg for meg”, og blåse i hvordan ting henger sammen, er nettopp ikke å engasjere seg. Mener jeg.

  8. Krissy says:

    Jeg ønsker ikke et “elite-demorkati”. jeg mener at det er politkernes jobb å se de store linjene og helheten. Det er de som har det som fulltids geskjeft.

    Sålenge velgerne engasjerer seg for sitt eget beste, så har man i hvert fall et styre med legitimitet. Og for å få fornyet tillit må politikerne forvalte sin makt til beste for de som har innsatt dem.

  9. abre says:

    Jeg ønsker heller ikke noe elite-demokrati. Og jeg er helt enig i at det er politikerne som skal se de store linjene. Jeg forventer ikke at velgerne skal ha noen inngående kunnskap om politikk.

    Men jeg forventer at velgerne skal ha interesse for sammenhengene. Nettopp fordi alle skal ha lov til å stemme, er det viktig at vi stiller krav til oss selv og hverandre om å ta det på alvor.

    Elite-demokrati er det vi får dersom vi overlater politikken til yrkespolitikere og eksperter, og selv bare engasjerer oss i det som ligger rett foran vår egen nestipp – enten det nå er barnehagesatser, bensinpriser eller egen arbeidsplass.

    Det er nettopp for å hindre et slikt elitestyre at det er så viktig at folk flest engasjerer seg i politikk, og prøver å forstå de sammenhengene de selv er en del av.

    Dersom alle bare stemmer etter “eget beste”, kan vi ende opp med en politikk som ikke er til noens beste i det lange løp. Det er velgernes ansvar å påse at vi har politikere som tenker langsiktig og helhetlig. Hvis de fleste velgerne bare tenker enkeltsaker får vi politikere som også bare tenker på popularitet, kortvarige stemninger, og det å vinne neste valg for enhver pris. Vi er langt på vei der allerede.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *