Å forby salg av rusmidler

I den forrige posten min om kriminalisering av sex-kjøp, satte jeg opp noen generelle premisser for det å benytte seg av forbud som virkemiddel. Da debatten der bl.a. kom en del inn på narkotikapolitikk, vil jeg nå forsøke å beskrive hva jeg mener konsekvensene for narkotikapolitikken blir, med utgangspunkt i disse premissene.

Narkotikapolitikkens mål

Først noen ord om målet for narkotikapolitikken. Enkelte opererer med en nullvisjon, dvs. målet er et samfunn uten rusmisbruk. Vi kan vel nå, etter nesten femti år med nær nulltoleransepolitikk over mesteparten av verden, slå fast at dette ikke lar seg gjøre.

Vel, så lite rusmisbruk som mulig, da? Jo, det kan høres tilforlatelig ut. Men dersom det er slik at tiltakene for å minimalisere rusmisbruk fører til andre skader som er verre, må vi trekke den konklusjon at målet er galt. Da bør vi heller ha som mål å minimalisere de totale skadevirkningene knyttet til rusmidler.

Jeg vil modifisere målet enda litt til, og formulere det slik: Vi bør søke å minimalisere de totale skadevirkningene knyttet til rusmidler, men slik at den enkeltes valgfrihet likevel er ivaretatt. Med andre ord: Vi bør forsøke å skille mellom skader folk påfører seg selv og skader de påfører andre (premiss 2).

For vi har mange ting i samfunnet som er skadelig, og selv om vi gjør mye for å begrense skadevirkningene, gjør vi ikke hva som helst. Vi pleier for eksempel ikke å forby aktiviteter som skader bare den enkelte selv, da vi anerkjenner menneskets frihet til å velge på egne vegne. Vil folk spise feit mat, er det ingen som forbyr dem det, selv om dette øker risikoen for sykdom. Frihet til å velge innebærer også frihet til å velge ufornuftig. Og sånn sett er det ingen fundamental forskjell mellom rusmidler og f.eks. usunn mat, røyking og risikosport.

Så kan det hevdes at skader man påfører seg selv også er skader på samfunnet, siden man dermed belaster helsevesenet økonomisk. Dette kan imidlertid kompenseres med øremerkede avgifter, og det er ikke sikkert at de trenger å bli så høye, heller. Man må nemlig huske å trekke fra besparelsen som skyldes forkortelse av den delen av livet man ikke er yrkesaktiv. Det er forsøkt å korrigere for dette i samfunnsøkonomiske kostnader ved røyking, og man har da i noen beregninger konkludert med at røykingen, selv uten avgifter, sparer samfunnet for penger.

Dessuten: hvis de totale samfunnsøkonomiske kostnadene er lavere ved legalisering enn ved forbud, vil dette netto kunne lønne seg for staten selv om de må dekke de helserelaterte kostnadene i sin helhet.

Økonomiske mekanismer

Generelt er det sånn at når prisen øker, avtar etterspørselen. Priselastisiteten er et uttrykk for hvor mye etterspørselen endrer seg når prisen endrer seg med en viss faktor. Såkalt uelastisk etterspørsel betyr at etterspørselen er omtrent den samme uansett pris. Dette er typisk tilfelle for nødvendighetsartikler, som mat.

Hva skjer hvis etterspørselen er uelastisk, og prisen blir svært høy? Det man ihvertfall kan si, er at følgene kan bli svært negative. Hvis f.eks. mat koster mer enn det folk har råd til å betale, kan samfunnet bryte sammen.

Et rusmiddel kan i utgangspunktet sees på som et luksusgode. Hvis det blir dyrere, kjøper man bare mindre av det. Men dersom brukeren har utviklet avhengighet blir situasjonen en annen. Da blir etterspørselen uelastisk [1]. Man ha det, uansett hva det koster. Så hva skjer da, når prisen blir svært høy? Jo:

  • Brukeren nedprioriterer alt annet for å få råd til stoff. F.eks. mat, husly, klær, hygiene, etc.
  • Siden brukeren ofte ikke vil være i stand til å ha en vanlig jobb, enten på grunn av selve rusmisbruket eller faktorene nevnt over, må h*n skaffe penger til stoff på andre måter, f.eks. ved tigging. Hvis dette ikke er nok: vha. innbrudd, prostitusjon, etc.

I et velfungerende marked er det grovt sett slik at når etterspørselen er høyere enn tilbudet, øker prisen. Når tilbudet er høyere enn etterspørselen, faller prisen. Dette forutsetter at man har flere konkurrerende aktører.

Når det gjelder narkotika har vi i dag et verdensomspennende illegalt marked. Selv om sammenhengen mellom tilbud, etterspørsel og pris i prinsipp gjelder også her, er det ikke noe velfungerende marked. Store karteller kan ha monopol i hver sine områder, det brukes vold og tvang overfor konkurrenter, osv. Og prisnivået kan generelt settes høyt, da etterspørselen er uelastisk.

Siden geskjeften er illegal og straffene høye, er også risikoen stor. Dette er med på å drive prisene i været, da folk tar seg godt betalt for å ta høy risiko. Det medfører dessuten at aktørene gjerne tyr til ekstreme virkemidler for å ikke bli tatt, og for å beskytte virksomheten. Drap er dagligdags. Det bedrives regelrette kriger med myndigheter eller konkurrerende karteller.

Siden prisene er høye er også profitten stor. De store kartellene råder over svært store økonomiske ressurser. Dette vil generelt føre til korrupsjon, og i enkelte land innebærer det at narkotikakartellene har egne hærer, samt mye av den reelle politiske makten. I tillegg er profitten fra narkotikahandelen med på å finansiere annen kriminalitet.

Vi ser også at bønder noen steder heller dyrker opium istedenfor mat, fordi det er mye mer lønnsomt.

Så for å oppsummere: Hva skjer når man forbyr en vare med uelastisk etterspørsel?

  • Man åpner for et illegalt marked
  • Dette markedet er preget av høy profitt og høy risiko, noe som medfører vold, drap, korrupsjon, samt økning i annen kriminalitet
  • Brukeren skyves ut i sult, hjemløshet, kriminalitet og prostitusjon

Forbud og tilgjengelighet

Det kan argumenteres for at et forbud øker tilgjengeligheten, siden det åpner for et illegalt marked utenfor myndighetenes kontroll. Det hevdes f.eks. at det mange steder er enklere for en ungdom under atten å få tak i hasj enn alkohol.

En legalisering vil gjøre det mulig å regulere markedet, f.eks. når det gjelder aldersgrenser, kvalitet og dosering, og man kan reseptbelegge visse stoffer. Et illegalt marked er et uregulert marked.

Det kan jo dessuten være verdt å minne om at det vokser rusmidler i naturen som antakelig er langt farligere enn mye av det som er forbudt å selge.

Legalisering

Dersom en vare er i lovlig salg til en viss pris, og er reelt tilgjengelig for kunden, vil det ikke være lønnsomt å selge den illegalt til en høyere pris. Det betyr ikke at det ikke fremdeles vil kunne eksistere et illegalt marked. I Norge foregår det f.eks. både spritsmugling og hjemmebrenning. Slike markeder vil selvsagt også ha en rekke skadevirkninger, men da selve eksistensgrunnlaget i dette tilfellet er å legge seg lavere i pris enn det lovlige markedet, vil ikke skadevirkningene kunne sammenlignes med de vi ser for forbudte rusmidler.

Det vil generelt være slik at jo lavere pris på den lovlige varen, jo mindre illegalt marked, og – stort sett – mindre skadelig illegalt marked.

Den åpenbare gevinsten ved å legalisere rusmidler og gjøre dem tilgjengelig til en rimelig pris, er at brukerne dermed slipper å gjøre seg til kriminelle eller prostituerte for å finansiere forbruket, samt at de da vil kunne ha råd til mat, klær og husly. I den grad de ikke har råd, vil de kunne behandles på samme måte som andre hjelpetrengende. For de mest belastede kan det være riktig å dele ut rusmidlene gratis, på resept. Det har vist seg at heroinavhengige som får de dosene de trenger kan fungere nokså normalt, og også ha en vanlig jobb.

Det er dessuten mye som tyder på at de fysiske skadevirkningene knyttet til rusmisbruk i stor grad er et resultat av omstendighetene omkring (underernæring, nedkjøling, infeksjoner, urenheter, feildosering, etc), og ikke nødvendigvis av stoffet i seg selv. Med andre ord: at forbudspolitikken gjør rusmisbruket farligere.

Men vi trenger ikke bare synse og anta. Når det gjelder alkohol har vi erfaringer med både forbud og legalisering. Jeg tror ikke det finnes mange i dag som er i tvil om hva som har vært mest skadelig. At alkohol er legalt, og andre stoffer ikke, har først og fremst kulturelle årsaker, ikke medisinske.

I Nederland er det foretatt en delvis legalisering av noen rusmidler. Cannabis kan selges på bestemte kafeer, og hensikten er å skape et skille mellom bruken av disse stoffene og hardere stoffer. Det er også gjort forsøk med heroin på resept, i kombinasjon med metadon. Tiltakene er rettet mot brukersida av markedet, mens selgersida i det illegale markedet behandles på samme måte som i resten av Europa.

Erfaringene fra Nederland ser ut til å være positive. Antall avhengige av harde stoffer er lavere i Nederland enn ellers i Europa. Det ser ut til at nyrekrutteringen har gått ned, fordi heroin på resept i praksis har gitt en lavere tilgjengelighet for førstegangsbrukere. Antall overdosedødsfall pr. innbygger er blant de laveste i verden, mens de i Norge er svært høye, og ser ut til å være stigende. Det er gjort forsøk med heroin på resept i flere andre land, og erfaringene ser generelt ut til å være positive.

Men skal man greie å undergrave det illegale markedet, og få bukt med den kriminaliteten dette medfører, må legalisering gjennomføres i mange land. Hvis dette bare gjøres delvis, og bare på enkelte steder, betyr det antakelig lite for narkotikakartellene. De har mye å gå på, og de kan til dels kompensere med å skru opp prisen. De landene som legaliserer vil dessuten kunne få problemer med tilstrømning av brukere fra naboland.

Noen er bekymret for at en legalisering vil føre til flere brukere. For enkelte stoffer kan dette sikkert være riktig. Men jeg tviler sterkt på at problemene ved dette oppveier gevinsten av legaliseringen. For de farligste stoffene tror jeg dette er en uaktuell problemstilling. Det er ikke forbud som får folk til å la være å prøve heroin.

Men, sier enkelte, samfunnet må gi de riktige signaler. Vi må vise at dette er galt.

Til det må jeg bare gjenta at jeg mener lover ikke skal ha dette som primærfunksjon. De vil gjerne ha denne funksjonen også, når de ellers er netto nyttige, men jeg finner det fullstendig umoralsk å fortsette en politikk som sannsynligvis fører til drap, sult, prostitusjon og generell økning i kriminalitet, hvis den eneste hensikten er å si «fysj».

Differensiering på type rusmiddel

Forskerne har prøvd å rangere ulike rusmidler etter skadelighet, hvor de har tatt hensyn til fysisk skade, avhengighet og sosial skade (herunder helsekostnader). En slik sammenligning er naturligvis svært vanskelig, da rusmidlene brukes forskjellig, virker forskjellig, og omstendighetene dessuten varierer (f.eks. at noen er lovlige, andre ikke). Men i rangeringen har heroin havnet på topp, mens alkohol er nr. 8. Cannabis er på 11.-plass, men det nevnes at det kan ha havnet for høyt, fordi det gjerne røykes sammmen med tobakk, som er på 9.-plass.

Det er en vanlig antakelse at svake stoffer leder til sterkere. I dagens situasjon, der de ulike forbudte stoffene omsettes i det samme miljøet, kan nok dette til dels være riktig for noen av brukerne. Det er imidlertid ingenting som tyder på at det er egenskaper ved stoffene selv som leder til noen slik opptrapping. Koblingen mellom stoffene vil dermed kunne påvirkes av hvordan markedene reguleres, og sammenhengen mellom dem er antakelig sterkest når stoffene er forbudt.

Legalisering av rusmidler betyr naturligvis ikke at det blir fritt fram for å åpne narkotika-kiosk på gatehjørnene. Legalisert salg kan organiseres på flere måter. En aktuell modell vil være omtrent som for alkohol i dag: statsmonopol og spesialutsalg med aldersgrensekontroll. En annen er en ordning via helsevesenet, à la reseptbelagt medisin. Dette vil måtte vurderes utfra hva slags rusmiddel det er snakk om.

Jeg vet naturligvis ikke i detalj hvordan dette helst bør fungere. Mitt poeng er at dagens politikk gjør vondt verre, og at jeg tror vi bør styre i retning av legalisering, helst gjennom et internasjonalt samarbeid. For øvrig er det kriminaliseringen som bør begrunnes. Jeg synes derfor at vi bør kunne kreve dokumentasjon på at forbudspolitikken har hatt netto positiv effekt. Jeg har så langt ikke sett noe som ligner.


  1. Oppdatering: Som Sus Scrofa har påpekt i kommentar 3 og 11, er antakelsen om uelastisk etterspørsel ikke generelt holdbar, heller ikke for de hardeste rusmidlene. Se dokumentasjon i de artiklene han linker til. Selv om dette ikke endrer min konklusjon om konsekvensene av en høy pris, betyr det at man må forvente at også "harde" rusmidler vil kunne få økt etterspørsel ved en prisnedgang. Se for øvrig mitt svar i kommentar 15.

Se også: Tilfeldig forbud, naturlig rus

This entry was posted in Samfunn & politikk. Bookmark the permalink.

19 Kommentarer til Å forby salg av rusmidler

  1. Krissy says:

    Oh,stas! Takk for informativ tekst for ditt syn, Abre.

    Dette med å bedre sanitære forhold for brukere kan jeg være enig i. Man har også bedre kontroll på type stoffer brukerne får.
    Og man slipper overdose dødsfall som følge av spesielt farlige stoff som er i omløp i markedet.

    Derimot tenker jeg at legalisering ikke behøver å være så udelt positivt som du her mener.
    Også her vil det kunne komme uforutsette konsekvenser, som man nå ikke ser.
    Og når man sammenligner med statisitikk fra Nederland, så OK så har man en høyere rate for overdose-tilfeller i Norge. MEn jeg kan ikke se at Norge skiller seg særlig på alle områder de tar opp.
    Snarere står det at Nederland står nokså likt med resten av europetiske land på en del punkter, i motsetning til USA. (Så raskt jeg så etter på linken).

    Dessutn har man liten kontroll med videre-salg fra eksempelvis apotek. Jeg kan ikke tro at staten ville kunne selge ubegrensete mengder stoff til brukere, og dersom de ikke får det de trenger, vil det kunne skapes ekstramarked (og igjen med profitt).. Spekulering, men ja, likevel.

    Så er det også dette med moralen. Jeg er fortsatt skeptisk til at staten skal selge denne typen stoffer. Det slutter ikke opp om anti-rus prosjektet som myndighetene har i skolen. Dessuten: Helsebudjsettet er alltid stramt, og skal man da prioritere subsidiering til dyre narkotiske stoffer? Jeg håper ikke det.

    I motsetning til andre land har man et velferdssamfunn i Norge som er unikt. Selv narkomane i dag får penger fra sosialkontoret til å livnære seg og ha bolig.
    Det burde gjøre at de har muligheten for verdige nok forhold å leve under, om de vil.

  2. abre says:

    Krissy:

    «Oh,stas! Takk for informativ tekst for ditt syn, Abre.»

    Og takk for kommentar! :)

    «Derimot tenker jeg at legalisering ikke behøver å være så udelt positivt som du her mener.»

    Nja, jeg mener jo ikke å være udelt positiv. Det er selvsagt massevis av problemer med å legalisere. Men jeg tror netto-effekten er positiv.

    «MEn jeg kan ikke se at Norge skiller seg særlig på alle områder de tar opp. Snarere står det at Nederland står nokså likt med resten av europetiske land på en del punkter, i motsetning til USA. (Så raskt jeg så etter på linken).»

    Under den ene linken står det:

    «As for hard drugs, the number of addicts in the Netherlands is low compared with the rest of Europe and considerably lower than that in France, the United Kingdom, Italy, Spain and Switzerland. Dutch rates of drug use are lower than U.S. rates in every category.»

    Hvordan de forskjellige tallene er i forhold til Norge vet jeg ikke, men jeg tviler på at statistikken generelt er særlig pen hos oss, siden vi ligger nært toppen for overdose-dødsfall.

    «Dessutn har man liten kontroll med videre-salg fra eksempelvis apotek.»

    Helt klart et poeng.

    «Dessuten: Helsebudjsettet er alltid stramt, og skal man da prioritere subsidiering til dyre narkotiske stoffer? Jeg håper ikke det.»

    Vel, hvis man netto sparer penger, er jo dette i realiteten ikke en utgift.

    «Selv narkomane i dag får penger fra sosialkontoret til å livnære seg og ha bolig.»

    Men pengene går vel til stoff, kan jeg tenke meg.

    «Det burde gjøre at de har muligheten for verdige nok forhold å leve under, om de vil.»

    Jeg er ikke sikker på om “å ville” i det hele tatt kommer inn i bildet her.

  3. Sus Scrofa says:

    For det første: dreier dette seg om “salg” eller “bruk og besittelse”? Det er vel rimelig å tro at egen bruk påvirker andre mindre enn det omsetning gjør, men overskriften din gjelder “salg”. Det er en viss forskjell på salg og kjøp, i hvert fall hvis du jevnfører med din forrige posting: det påståtte motivet for å kriminalisere sexkjøp, er å beskytte dem som står i fare for å måtte selge seg. Det er ingen som snakker om at vi kriminaliserer dop for å verne dopselgere.

    Dernest: det ser (for meg) ut til at resonnementet ditt — ut over det prinsipielle om hva som bør forbys — bygger på en forutsetning om nær fullkommen uelastisitet: en prosent prisøkning fører til ca null reduksjon i forbruk. Det stemmer faktisk ikke med virkeligheten. Et nå velkjent studieobjekt er herointørken i New South Wales rundt århundreskiftet, se http://www.lawlink.nsw.gov.au/lawlink/bocsar/ll_bocsar.nsf/vwFiles/BB26.pdf/$FILE/BB26.pdf . (Det ser for meg ut som at det ikke bare er en priseffekt, men også en tilgjengelighetseffekt her, altså at ikke bare gikk prisene opp, men det tok mer tid for tilbyder og etterspørrer å finne hverandre. Men denne innvendingen er ikke veldig substansiell i forhold til intensjonen bak å forfølge tilbyderne.) En annen referanse som ser på narkotikarelaterte episoder på legevaktene ut fra priser: http://www.pubmedcentral.nih.gov/articlerender.fcgi?artid=1446802 . Dette tyder på at prisendringer har virkning også på kort sikt. Hvor stor kan man alltids diskutere (og likeledes hvorvidt den er netto fordelaktig). Men påstanden om at pris ikke påvirker forbruk, den holder ikke.

    Men etterspørsel gjelder ikke bare “heroin” vurdert alene, for det er også substitusjonseffekter, altså at man kan — avhengig av pris og tilgjengelighet — vri forbruket mot andre substanser. Dette kompliserer bildet (og det kompliserer argumenter både pro og contra legalisering). På den ene siden går dette ut over effektiviteten (og dermed nytte-/kost-analysen) av tiltakene. På den andre siden kan vi da kanskje “styre” markedet vekk fra stoffer vi finner mer skadelige (noe som også enkelte cannabislegaliseringstilhengere bruker som argument). Men atter på den andre siden: er det ønskelig på midler med såpass sterk virkning at brukere må “bytte stoff” den dagen en aksjon skulle være vellykket? Dersom, hypotetisk, brukerne hiver seg over andre stoffer og får overdoser av disse fordi de ikke er tilstrekkelig fortrolig med substituttet, hva da?

    Det er heller ikke sant at et illegalt marked er uregulert. Et illegalt marked er tvert imot regulert som bare det, i den grad det gjøres noe som helst for å håndheve. Det er et spørsmål om kriminalisering og strafferett er den mest effektive reguleringsformen, og svaret er formodentlig situasjonsbestemt. Leiemordermarkedet har vi regulert relativt greit vha. straffeloven. Fildeling er et stjerneeksempel på det motsatte.

    Og så har du noen helt merkelige (til deg å være) resonnementer:

    Det vil generelt være slik at jo lavere pris på den lovlige varen, jo mindre illegalt marked, og – stort sett – mindre skadelig illegalt marked.

    … som om det bare er skadevirkningene av den illegale delen av markedet som er interessant? Unger mishandles av fedre i hjemmebrentrus, unger mishandles av fedre som har drukket polsprit.

    Det er ikke forbud som får folk til å la være å prøve heroin.

    Ingen ville ha prøvd å røyke heroin om det var gratis og lovlig? Ikke engang justisministeren, som har uttalt offentlig at han ville ha prøvd heroin om han ikke risikerte levebrødet? Jo, jeg tror det. Det er formodentlig få som avholder seg fra å injisere ene og alene fordi det er ulovlig, men det er faktisk bare del av problemkomplekset. I hvert fall hvis man først har tenkt å legalisere.

  4. Isobel says:

    Flott innlegg! Jeg er hjertens enig i det du har å si her, men har en liten ting å tilføye.

    For det første er åpenbart hovedfokuset ditt her på avhengige og/eller tyngre brukere. De utgjør selvsagt et stort og ikke minst veldig synlig problem ettersom det gjerne er disse menneskene som tyr til kriminalitet/prostitusjon, har alvorlige helseproblemer og dessverre havner på overdosestatistikken. Disse menneskene utgjør likevel bare en liten andel av det totale antallet brukere av ulovlige rusmidler i dette landet. Cannabis er det mest brukte ulovlige rusmidlet, og brukes for det meste av vanlige mennesker som har jobb og betaler skatt og klarer seg helt fint. Selv ved daglig bruk er sannsynligheten for utvikling av avhengighet bare rundt 50%. For cannabis er ikke etterspørselen nødvendigvis uelastisk, men om man nå engang foretrekker cannabis, så er man nødt til å gjøre seg til kjeltring og støtte de fæle narkotikakartellene (eller hjemmedyrkende hippiekollektiver) om man skal ha tak i det (selv om man ikke gidder å tigge, stjele eller selge sex for å få seg en joint). Dessuten, om man tenker over hvor mange som faktisk har brukt eller bruker cannabis, så ender man med å kriminalisere en betydelig andel av befolkningen. Det er heller ikke helt uproblematisk.

    Nå er jeg for trøtt til å komme på hva mer det var jeg hadde tenkt å si om dette, så jeg får se om jeg kommer på det igjen i morgen. Nok en gang takk for et flott innlegg!

  5. abre says:

    Sus Scrofa:

    Takk for relevante innvendinger.

    Først: Dette dreier seg primært om forbudet mot salg. Forbudet mot besittelse og bruk har jeg ikke nevnt spesielt (bortsett fra i henvisningene til Nederland, hvor tiltakene primært er rettet mot brukersida), men jeg avviser indirekte dette forbudet allerede innledningsvis – i måten jeg har formulert målet for narkotikapolitikken.

    Du har naturligvis rett i at antakelsen om uelastisk etterspørsel er en forenkling. Økonomiske modeller er alltid det. Poenget er her å illustrere for det første hvorfor prisen kan settes høyt i det illegale markedet, og dessuten hvor uegnet pris er som reguleringsmekanisme i et marked der brukerne er avhengige. Jeg skal sjekke linkene dine nærmere etter hvert.

    Dette med substitusjonseffekter er naturligvis interessant, og noe som kompliserer bildet. Det er nokså irrelevant så lenge det føres en strikt nulltoleransepolitikk mot “narkotika” generelt, men man har jo gjort noen forsøk i den retning etter hvert.

    Jeg ser også at håndhevelse av forbud kan defineres som “regulering”. Men det er en grov form for regulering som i dette tilfellet ser ut til ha helt andre effekter enn de man er ute etter. Jeg vet ikke helt hvor godt jeg synes begrepet passer da. Når den forbudte handlingen også jevnt over er sterkt fordømt av “alle” (f.eks. tilfellet leiemordere) fungerer det naturligvis bedre.

    Dersom håndhevelsen dessuten er svært ufullstendig, som den er i narkotikamarkedet, uteblir i realiteten reguleringen. Jeg synes f.eks. det er verdt å reflektere over at tilgjengeligheten av illegale stoffer i praksis kan være høyere enn for de du kjøper på polet.

    Når jeg sier at det illegale markedet er mindre skadelig når prisen i det lovlige markedet er lav, betyr det ikke at jeg mener det bare er denne skaden som betyr noe. Jeg har tvert imot poengtert at det er de totale skadevirkningene man må vurdere. Men akkurat i dette avsnittet nevnte jeg skadene ved det illegale markedet spesielt. Disse må selvsagt veies mot skadevirkningene ved å sette prisen ned. Eller sagt på en annen måte: det finnes i teorien en optimal pris som gir de minste totale skadevirkningene.

    Det du sier til slutt om Storberget overrasker og sjokkerer meg. Jeg trodde oppriktig (og tror fremdeles) at “ingen” avstår fra heroin primært pga. forbudet, der “ingen” må tolkes litt romslig. Det finnes alltid unntak. Men at justisministeren var en av dem hadde jeg aldri trodd.

  6. abre says:

    Isobel:

    Takk for ditt innspill om cannabis. Du har naturligvis helt rett.

    Ofte kjøres saken om legalisering av cannabis for seg, og det kan sikkert være fornuftig, sett fra de som er opptatt av akkurat denne saken.

    Her ønsket jeg å se på forbudspolitikken mer generelt, og særlig på hvordan den slår ut overfor rusmisbruk som helt klart er samfunnsskadelig.

    Men det er opplagt flere argumenter mot kriminalisering av de svakere stoffene som jeg ikke har nevnt spesielt, men som er svært viktige. Jeg synes dette sorterer under handlinger som (så godt som) ikke skader andre enn en selv, og vanligvis ikke det en gang, og som dermed uten videre burde legaliseres på det grunnlaget. Man kan jo også trekke fram den effekten forbudet i dette tilfellet kan ha på respekten for loven, ikke minst siden vi tillater alkohol, som er et farligere stoff.

  7. Krissy says:

    Bare et annet poeng:
    Hvis man skal hensyn til brukergruppen, så burde man heller vurdere metadon (avvennings)-behandling.
    Billigere rusmidler fordrer jo bare et status quo, mens det mange narkomane egentlig ønsker seg er et liv utenfor rusavhengigehten.

    Her kunne dagens satsing (med metadon) vært mye større enn den er. Mange som ønsker avvenning mister motivasjonen, fordi de må stille i altfor lange køer.

  8. abre says:

    Krissy:

    Jeg tenker sånn at legalisering og avvenningsbehandling er to forskjellige ting. De uheldige sidene ved forbudspolitikken blir ikke borte ved at vi har et godt avvenningsprogram.

    Men selvsagt skal vi ha et godt tilbud for avvenning. Jeg ser for meg at en ordning med heroin på resept kombineres med et stående tilbud om deltakelse i avvenningsprogram. Men det er viktig at dette blir et tilbud og ikke et vilkår, ellers kan vi fort skremme brukerne tilbake til pusherne.

    Jeg har ikke satt meg inn i det som gjelder avvenning og bruk av metadon, men det står litt om det her: http://www.forskning.no/artikler/2003/august/1060941798.38

  9. P02 says:

    Jeg har bare en ting å si, både til denne postingen jeg kommenterer nå og til Floken i nettet generellt:

    Abre 4 world prez!

    :)

  10. abre says:

    Tror kanskje dette ville vært en vanskelig sak å stille til valg på. :)

  11. Sus Scrofa says:

    Et par linker til:

    • En survey. Nyere data plasserer elastisitetene for narkotika omtrent som for alkohol (men med ikke ubetydelige variasjoner).
    • En studie på norske data: http://www.springerlink.com/content/b596beuyxhgxm5wa/fulltext.pdf . Enkelte resultater fra Oslo:
      • elastisiteter tilsvarende som i forrige link, men også at det avhenger i betydelig grad av hvorvidt personen dealer selv eller ikke:
      • brukerne som ikke har inntekter som fluktuerer med pris, er mer tilbøyelige til å tilpasse forbruket til prisen.
      • amfetaminetterspørselen er mindre elastisk enn heroinetterspørselen
      • dersom amfetamin blir dyrere, vil det konsumeres mer heroin unntatt blant brukere som dealer heroin (som da får flere kunder).
      • alkohol kan substituere for heroin.
      • elastisitetene er lavere for lavere priser. Altså, selv om et lite priskutt gir en påtakelig endring, så kan du ikke ekstrapolere dette til store priskutt.
      • obs. at studien ikke går inn i “deltakelseselastisiteten”, altså hvorvidt flere vil bruke stoff dersom prisene går ned.
    • Storberget … det var faktisk elleve år siden han sa det, men sånne utsagn fester seg jo. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article399241.ece .

    Ellers blir jeg skuffet dersom medisinen ikke har bedre midler mot heroinavhengighet, enn akkurat heroin (“skuffet”, ja. Jeg er ikke lenger sikker på om jeg blir så veldig “overrasket”, jeg har mistet noen illusjoner hva angår lavstatussykdommer).

  12. Sus Scrofa says:

    Ow. Stjernepunkter og strekpunkter :)

  13. abre says:

    Sus Scrofa:
    Jeg har bare såvidt fått sett på de første linkene. Skal ta meg bedre tid med alle. Men jeg ser jo allerede nå at jeg har vært litt for rask når det gjelder spørsmålet om priselastisitet.

    Takk for verdifulle innspill.

    (Og beklager på vegne av Blogsome! Har prøvd å gjøre punktlista leselig, i det minste.)

  14. Krissy says:

    Oi, her merker jeg engasjement fra sus scrofa også :-D
    Her er en til link:
    http://www.dagbladet.no/2008/12/02/nyheter/narkotikapolitikk/innenriks/3906200/

  15. abre says:

    Sus Scrofa:

    Nå har jeg bladd igjennom rapportene du linket til, og jeg legger meg flat. Min påstand om uelastisk etterspørsel, slik den står, holder ikke. Det er påvist priselastisitet for bl.a. heroin i flere sammenhenger.

    Jeg har uten videre akseptert det som ser ut til å ha vært en vedtatt “sannhet”. Og den er lett å akseptere. Jeg kjenner selv til snille mennesker som har plyndret og truet sine foreldre for å få penger til stoff.

    Nå mener jeg likevel at mitt hovedpoeng om konsekvensene av høy pris holder. Det er dyrt å være narkoman, og stoff får førsteprioritet. Følgene kan vi observere direkte.

    Derimot har jeg ikke dekning for å anta at forbruket av harde stoffer ikke vil gå opp ved legalisering (og derav følgende prisnedgang). Men hvis det stemmer (slik jeg tror) at kun et lite mindretall av befolkningen avstår fra harde stoffer primært pga. av forbud og pris, betyr det at kurven for “participation elasticity” vil flate ut ved lave priser. Dertil kommer det viktigste poenget: at legalisering ikke bare betyr lavere priser, men også nye muligheter for regulering (f.eks. resept), noe som kan bety reelt lavere tilgjengelighet.

    Men jeg mener man uansett må forvente at sammenhengen mellom pris og etterspørsel ser vesentlig annerledes ut for en som er villig til å stjele fra sine nærmeste for å få et skudd, enn for den som drikker en flaske rødvin til middagen i helgene. Og når da heroin kommer opp med såpass høy elastisk etterspørsel i disse undersøkelsene, slår det meg: Er det nødvendigvis slik at alle som bruker f.eks. heroin er avhengige?

    Andre poenger (i tillegg til de du nevner):

    • Det er viktig å skille mellom endring i antall brukere, og i konsum pr. bruker.
    • Selv om overdoser øker når prisen går ned betyr ikke det nødvendigvis at forbruk uten videre vil kuttes til under “dagsbehov” når prisen går opp.
    • Økt pris betyr ofte også redusert tilgang. Hva skyldes hva?

    Hvis vi bare ser på skadevirkningene av selve rusmisbruket, ser det ut til å være to strategier som virker:

    • Legalisering og statlig salg under kontroll (som i Nederland).
    • Fortsatt forbud for å sørge for begrenset tilgang og høy pris, forutsatt at man greier å håndheve godt nok. Kanskje bør dette kombineres med legalisering av lettere rusmidler, for å dreie forbruket over på disse?

    Men når vi ser på de totale skadevirkningene har jeg uansett svært liten tro på fortsatt forbud.

  16. Krissy says:

    Jeg sier meg ikke nødvendigvis enig i konklusjonen din, men jeg skal innrømme at jeg lærte meg en del nytt innen narkotikapolitikk. Og det er jo nyttig.

    Og så skjønner jeg hvorfor du har ord på deg for å være en hard nøtt i kommentarfelt rundt forbi.
    Det du skriver er (som regel) godt underbygd, selv om man er motstander selv. Og så er det så velformulert.

    Likevel: du skriver mye om begrunnelsen for legalisering. Men ikke nødvendigvis hvordan du ser for deg at en slik politikk vil virke i praksis.
    Ser du for deg modifikasjoner?

    Jeg tenker i hvert fall at Nederland, som det ofte henvises til, ikke er noe stjerneeksempel på vellykka politikk. (Til tross for data som også er positive så klart). Kan du for eksempel se noen middelvei?

  17. abre says:

    Krissy:

    Helt ærlig: Jeg ser ikke for meg i detalj hvordan en legalisering vil virke i praksis. Jeg har noen vage forestillinger og håp, men ikke særlig mer enn det.

    Og det synes jeg ikke man skal behøve å ha heller, for å kunne påstå at dagens politikk er feilslått. Det er fageksperter og politikeres jobb å meisle ut en detaljert politikk. Eller alternativt: å begrunne skikkelig hvorfor dagens politikk er bedre.

    Vi som er lekfolk bør kunne ha det privilegiet å peke på det vi mener er galt, og antyde hva vi tror kunne vært bedre, og så argumentere så godt vi kan for det, uten å være nødt til å presentere ferdige løsninger. Hvis vi har en åpen debatt der alle synspunkter, fakta og forskningsresultater kommer på bordet, blir det mulig å fatte gode beslutninger.

    Når det gjelder Nederland vet jeg ikke stort mer enn det som står i de linkene jeg oppga. Det er helt sikkert negative erfaringer også, men såvidt jeg har forstått fungerer det alt-i-alt bedre enn det gjør hos oss. Uten at det er noe bevis på at legalisering er det rette, naturligvis.

    Men det du skriver her gjør at jeg får lyst til å si en ting til. For jeg tror kanskje det kan være sånn at når man argumenterer prinsipielt og systematisk, og “velformulert”, som du sier (takk!), så oppfattes det som at man er sikker. At man er ferdigtenkt, og har en endelig konklusjon. Det er ikke det jeg ønsker når jeg skriver på nettet.

    OK, visse grunnleggende verdier ligger nok fast. Men målet mitt med å diskutere er å lære. Jeg prøver å være åpen for at jeg kan ha tatt feil eller har oversett noe viktig. Så når jeg formulerer mine egne argumenter så godt og grundig jeg kan, er det for at det skal være mulig å finne manglene, både for meg selv og for andre.

    Enten man lærer noe selv, eller lærer noe bort til andre, har man bidratt til noe positivt. I denne debatten skjedde begge deler, og ingenting er bedre enn det! Det å bare vise fram ferdige meninger har ikke så mye for seg, synes jeg.

    Men det er fort gjort å tviholde på de meningene man har. Jeg er ikke noe unntak. Så si fra hvis jeg virker steil og urimelig, og ikke lytter på andre. Så skal jeg prøve å skjerpe meg.

  18. Krissy says:

    Wow, jeg tror du misoppfatta meg litt her.. Ingen smileys- can seem to be harsh- ey ;-)
    Jeg mente det egetnlig positivt, som et kompliment, at det å lese velbegrunnede motargumenter har noe for seg. (At du egentlig er en “killer” på det, men jeg ville jo ikke bli oppfatta som but-licker heller :-D)
    Det gjør at man tenker gjennom saken på nytt. Jeg kan ikke si at jeg endrer konklusjon, men jeg ser litt mer bredt på det enn jeg gjorde først. Så takk!

    Det siste var mest fordi jeg lurte på om du hadde andre konkrete ting å komme med, fordi jeg var interessert i saken, ikke annet. SOm er første utkast, visse jeg ikke om du ville nyansere mer. Men jeg oppfatter jo nå hvor saken ligger, og er enig i at man ikke behøver å ha noe ferdig utmeislet fordi om man kritiserer. Så det :-D

  19. abre says:

    Ojsann. Nå tror jeg det var du som misforsto meg, Krissy. Og jeg ser at det var egnet til å misforstå.

    Men jeg skjønte altså at du mente det positivt, og jeg satte pris på tilbakemeldingen. Det jeg skrev var ment som generelle betraktninger, ikke som et forsvar mot dine spørsmål.

    Det er bare flott at du spør om konkrete forslag. Hadde jeg hatt dem, skulle jeg ha listet dem opp, kan du skjønne. ;)

    Men du har rett. Det kan aldri bli nok smileys! ;) :)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *