Fem sanger og en bokside

Jeg oppdaget plutselig at jeg hadde blitt tagget av Arvid, til et dobbelt-meme. Og det passer jo bra, siden jeg fremdeles er i feriemodus og litt lat på skrivefronten:

1) Grip tak i nærmeste bok, slå opp på side 123, og kommenter setning nummer 5, 6 og 7.

Det er ikke godt å si hvilken bok som er nærmest, da de som står i hylla rett bak meg er omtrent like langt unna, alle sammen. Så jeg velger den siste jeg har lest ferdig: «The Art of Fiction» av John Gardner. Utdraget lyder:

«He’d said long ago that all fiction should begin ‘Once upon a time…’ and by an ingenious trick had begun his Portrait of an Artist on that formula. He’d long since offered his memorable metaphore on the unobtrusive artist imitating God. He was pointing out, in short, an important truth, a truth his disciples both early and late, from Faulkner and Dos Passos forward, have too often refused to hear.»

Boka er ei slags håndbok i skjønnlitterær skrivekunst, og kan absolutt anbefales. Utdraget er fra et kapittel om «common errors», i dette tilfellet såkalt mannered writing. Personen det vises til er James Joyce, som på sine eldre dager mente at litteraturen – både hans egen og ellers – hadde tatt en gal retning: forfatterne viste seg fram og briljerte, og kom i veien for teksten.

2) List opp fem sanger som du hører på, og liker akkurat nå.

Jeg har det ikke sånn at jeg liker noen sanger «akkurat nå», og andre sanger senere. Smaken min har ikke endret seg vesentlig de siste 25 årene, og jeg hører på gammelt og nytt om hverandre. Det er veldig
sjelden jeg spiller samme låt eller samme album flere ganger i løpet av noen få uker. Men poenget er kanskje å anbefale til andre? I såfall velger jeg litt tilfeldig fem låter/stykker jeg liker fra forskjellige sjangere, og som kanskje ikke blir spilt på radioen til daglig:

  • Brad Mehldau Trio: Unrequited (fra «Art of the Trio, vol.3», 1998)
  • Bjørk: Pleasure Is All Mine (fra «Medúlla», 2004)
  • Emerson, Lake and Palmer: Trilogy (fra «Trilogy», 1972)
  • David Sylvian: When Poets Dreamed of Angels (fra «Secrets of the Beehive», 1987)
  • Maurice Ravel: Introduksjon & Allegro (1906)

Hvis «sang» skal forstås bokstavelig, altså med vokal, kan jeg jo bytte ut første og siste med f.eks:

  • Helen Merrill & Clifford Brown: What’s New (1954)
  • Joni Mitchell: Little Green (fra «Blue», 1971)

Og dermed fikk jeg lurt inn to til. Stafettpinnen går til den som måtte føle seg kallet.

This entry was posted in Kultur, Litteratur, Meta, Musikk. Bookmark the permalink.

2 Kommentarer til Fem sanger og en bokside

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *