Gjennom marg og bein

Hva er det egentlig med unger som skriker når de leker? Altså ikke gråter, eller roper, men skriiiker – et skingrende «IIIIIIIIIIIIIIIII!» – så høyt de bare klarer. Gjerne godt over smerteterskelen til … la oss si en tilfeldig nabo som sitter på balkongen i sommerværet med et glass vin og ei god bok.

Jeg får vel skynde meg å understreke at jeg ikke snakker om de aller minste. Det blir noe annet. De skal bli kjent med stemmen sin, prøve ut grenser, osv. Det skjønner jeg. Neida, dette er store unger på åtte – ti, gjerne eldre, og noen av dem hyler i ett sett. Det spiller ikke noen særlig rolle hva leken går ut på, heller, men det blir visst ekstra ille hvis det er vann involvert.

Jeg antar at de ikke skriker sånn innendørs, ikke engang i dusjen. Jeg har ihvertfall hørt foreldre formane ungene sine om «innestemme» og «utestemme». Dette er imidlertid mer helt-alene-i-skogen-stemme. Strandet-på-øde-øy-stemme. Men den passer vel egentlig ikke noen steder, med mindre man blir torturert.

Og jada, jeg har også vært barn en gang. Jeg stusset på akkurat det samme da, husker jeg. For det virker som det stort sett er jentene som skriker. Ihvertfall hvis vi ser bort fra de minste. Kan det være snakk om en genetisk kjønnsforskjell? Et kvine-gen?

This entry was posted in Frustrasjoner, Kjønn. Bookmark the permalink.

21 Kommentarer til Gjennom marg og bein

  1. 123 says:
    Hei abre, Jeg tror kanskje du vil få en åpenbaring hvis du zapper innom en hvilken som helst barnekanal (vel å merke om du har parabol/kabel-TV). Jeg tror du vil oppleve minst dobbelt så mye skriking og hyling der, kontra virkelige barn… Barn blir sikkert påvirket av det de ser og ikke minst hører på TV og fletter TV-figurer, stemmer og uheldigvis toneleie inn i den daglige leken. Norske barn i dag ser mye på utenlandsproduserte, og ofte amerikanske TV-serier, der kulturen for roping og skriking er en helt annen enn hos oss. Der er det de som roper høyest og skriker mest som får mest oppmerksomhet, og de som får mye oppmerksomhet blir vinnere i det amerikanske samfunnet. Når norske barn begynner å adoptere denne holdningen kommer den på kollisjonskurs med tidligere generasjoner som vokste opp med et mer traust barne-TV fra NRK. Når det er sagt tror jeg kjønnsforskjellen du påpeker kan forklares med hvordan vi blir tillært å skaffe oss oppmerksomhet. Gutter opererer med andre sosiale normer og regler enn jenter, både som voksne og som barn. Når jeg husker tilbake på tiden da jeg var rundt åtte/ti år skulle gutter tilegne seg oppmerksomhet ved å måle fysisk styrke og ferdigheter, sosial rang ble ordnet deretter. På meg virker det som om jenter ikke følger de samme sosiale spillereglene, de tilegner seg ikke oppmerksomhet ved å være fysiske mot hverandre. Forhåpentligvis er jenter på åtte/ti år ennå ikke begynt å måle hverandre etter utseene, men det er likevel viktig hvem som får mest oppmerksomhet, og da er skriking et effektivt virkemiddel både for å få oppmerksomhet fra andre barn såvel som voksne, gjerne når det er flere tilstede, du ser sjelden to barn som hyler og skriker i lag, det er ofte mange som skriker og konkurransen omoppmerksomhet er hard. Jeg har intrykk av at barn som i utgangspungtet får lite oppmerksommhet fra foreldrene skriker mer for å veie opp for oppmerksommhetssyken. Etter hvert begynner barn å bruke andre midler for å få opmmerksomhet som for eksempel utseene, og da forsvinner skrikingen, selv om den er irriterende kan vi muliggens tolke skrikingen som et sunnhetstegn som viser at barn ennå er barn og ikke vokser opp for fort?
  2. abre says:
    Takk for lang og ordentlig kommentar! Og jeg som bare skulle få ut litt damp, og øve meg på å være gretten, gammel gubbe! Nå må jeg jo reflektere også – ikke bare blåse i barten … Oppmerksomhet, ja. Jeg skulle til å si at dette er spontane utbrudd, og derfor ikke noe forsøk på å få oppmerksomhet, men du har nok rett likevel. For atferden henger naturligvis sammen med hva slags respons man har fått fra omgivelsene, tidligere. Dette gjelder jo voksne også. Noen mennesker tar veldig «stor plass», og det er det selvsagt grunner til. Dette med påvirkning fra TV har jeg ikke tenkt på. Jeg forestiller meg at det var like mye skrik og hyl da jeg var liten, men det kan jo hende at det likevel er flere som er mer urolige i dag. Og barne-TV var nok traustere før, ja. Går vi riktig langt tilbake, skulle jo ungene verken høres eller sees. Vi skal være glade for at det ikke er sånn lenger. Sånne som meg får heller tåle noe ville hyl innimellom. :o
  3. Cat says:
    Jaa..forferdelige lyder er dette!!! Det høyfrekvente “hvinet” fra barn er det verste jeg vet med dem. Men jeg synes jentene og guttene bråker like mye jeg da… Skjønner ikke at foreldrene lar ungene hyle og skrike for eksempel på restauranter, fly etc. Søtprat om “nå må du bruke innestemme, vennen” får de ha for seg sjøl, hvis ikke drittungen din kan oppføre seg så hold deg hjemme!
  4. Sus Scrofa says:
    Ett ord: “sterilisering”.
  5. abre says:
    Cat: «Men jeg synes jentene og guttene bråker like mye jeg da…» Joda. Men jeg har altså inntrykk av at akkurat dette hylet jeg snakker om stort sett blir borte hos gutter i mye lavere alder. Jeg har aldri hørt en gutt på 10 – 12 år hyle på denne måten. Mens jeg har hørt voksne kvinner gjøre det. Men det statistiske materialet er veldig tynt, så jeg kan ta aldeles feil. «Skjønner ikke at foreldrene lar ungene hyle og skrike for eksempel på restauranter, fly etc.» Veldig enig. Jeg lurer på om ikke småbarnsforeldre blir litt døve for egne ungers bråk etter hvert. Men uansett hvordan foreldrene velger å snakke til ungene, er det for sent å starte barneoppdragelsen på restauranten eller flyet.
  6. abre says:
    Sus Scrofa: Ideelt sett burde jo det å lage barn vært minst like vanskelig, ubehagelig og slitsomt som å oppdra dem.
  7. Cat says:
    Heh, jeg tror at når voksne kvinner utstøter slike ulyder så kalles det “hvining”, og det kan forekomme for eksempel ved et overraskende syn av en slem og stygg kakkerlakk på badet.. *kremt* Ikke vet jeg hvorfor det er sånn, om menn sosialiseres til å ikke utløse slike hylende lyder når de blir skremt eller om de bare er mer tøffe enn oss damer. Sikkert mer tøffe, de må jo tross alt komme og drepe kakkerlakken ;-)
  8. abre says:
    Jeg tviler på at menn egentlig er tøffere – i betydningen «mindre redde» – enten det nå gjelder kakerlakker eller andre ting. Men reaksjonene er vel jevnt over mindre synlige, og det tror jeg nok har mest med sosialisering å gjøre, ja. Ellers trenger jo ikke slike hvin ha med redsel å gjøre. Barn hviner jo av fryd, og det gjør kanskje noen voksne også?
  9. Cat says:
    Ja, hvine av fryd er bra :-D Kan dog bli litt gjennomtrengende det også, for eksempel hvinende damer på SATC-film.
  10. abre says:
    Cat: «…for eksempel hvinende damer på SATC-film.» Jeg blir stadig mer fornøyd med at jeg ikke har sett den filmen. :)
  11. Binka says:
    Bra innlegg! Standarden på oppdragelsen stuper. Småbarnsforeldre tror kanskje de gjør barna en tjeneste når de lar barna utfolde seg fritt. Men det er noe de kan komme til å tape på senere, som voksne uten selvinnsikt og som “tar stor plass”! Jeg har også blitt plaget av naboens hvinende unger når jeg sitter på terassen og prøver å lese (eller skrike). Jeg har heller ikke mot til å si ifra. Lurer på hvordan responsen ville blitt.
  12. abre says:
    Takk, Binka. Godt å høre at det ikke bare er meg. «…når jeg sitter på terassen og prøver å lese (eller skrike)» That’s the spirit! Skrik tilbake! ;)
  13. IvarE says:
    Støtter teorien om et kvine-gen. En opplagt sak for genmanipulering! :-) Spesielt irriterende / vondt er det med amerikanske jenter / kvinner når de hviiiiner “Oh, my Gooooood!! Oh my Goooooooood!!! Oh my Gooooooood!!!
  14. abre says:
    IvarE: «En opplagt sak for genmanipulering!» Helt klart! Kvinefrie kloner! «Oh, my Gooooood!!» Riktig et kinderegg av irritasjonsmomenter: hvining, amerikansk overfladiskhet og religiøse besvergelser i ett.
  15. IvarE says:
    Yepp! Er det du som står bak “Kinderegg-effekten”? PS: God bok, men ganske kjedelig frem til ca 50% er lest. Deretter: Hillarious!!!
  16. abre says:
    Har ikke lest den engang. Men takk for tips!
  17. Krissy says:
    Ha ha :-D Ser ut som omslaget på en horror- film! Jeg er glad for at nabolaget mitt er fritt for sånne jyplinger nå.
  18. abre says:
    Det høres sånn ut, også. Men det er roligere på denne tida av året. Nå er det bare høststormene som uler.
  19. hildeG says:
    Jeg er antagelig altfor seint ute til å kommentere denne, men jeg kan nå ikke dy meg likevel ;) Siden jeg har fire barn (alle jenter) – er jeg antagelig døv for denne typen hyling. Og jeg tror nok de vokser det av seg. Menn derimot… Siden jeg bor på landet, og bare en sjelden gang overnatter i urbane strøk, slutter det aldri å forbause meg hva man uten unntak vekkes av en sein nattetime: Brølende menn. Disse kan ikke engang påberope seg (svært) ung alder. De er som regel i slutten av tenårene, tjueåra (eller noen ganger enda eldre). Og de BRØLER. I natten. Gjerne i flokk. Gudene vet hvorfor… Når en stakkars gretten, gammal kjerring prøver å sove ;)
  20. abre says:
    Hei Hilde! Aldri for seint å kommentere! Jeg får automatisk epost-varsel. Jeg kjenner godt igjen det du beskriver, ja. Disse mennene er formodentlig fulle, uten at det verken forklarer eller unnskylder noe som helst. Hvis de er edru er det jo riktig trist. Men enkelte primat-hanner har denne typen flokk-atferd. Heldigvis er bestanden forholdsvis liten der jeg bor, men det hender det passerer noen streifdyr på vei til vannhullet.
  21. Krissy says:
    Hva er forresten verst: hylende barn eller syngende barn`? Det slo meg på julaften: hvem hører forskjellen==

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>