Gjennom marg og bein

Hva er det egentlig med unger som skriker når de leker? Altså ikke gråter, eller roper, men skriiiker – et skingrende «IIIIIIIIIIIIIIIII!» – så høyt de bare klarer. Gjerne godt over smerteterskelen til … la oss si en tilfeldig nabo som sitter på balkongen i sommerværet med et glass vin og ei god bok.

Jeg får vel skynde meg å understreke at jeg ikke snakker om de aller minste. Det blir noe annet. De skal bli kjent med stemmen sin, prøve ut grenser, osv. Det skjønner jeg. Neida, dette er store unger på åtte – ti, gjerne eldre, og noen av dem hyler i ett sett. Det spiller ikke noen særlig rolle hva leken går ut på, heller, men det blir visst ekstra ille hvis det er vann involvert.

Jeg antar at de ikke skriker sånn innendørs, ikke engang i dusjen. Jeg har ihvertfall hørt foreldre formane ungene sine om «innestemme» og «utestemme». Dette er imidlertid mer helt-alene-i-skogen-stemme. Strandet-på-øde-øy-stemme. Men den passer vel egentlig ikke noen steder, med mindre man blir torturert.

Og jada, jeg har også vært barn en gang. Jeg stusset på akkurat det samme da, husker jeg. For det virker som det stort sett er jentene som skriker. Ihvertfall hvis vi ser bort fra de minste. Kan det være snakk om en genetisk kjønnsforskjell? Et kvine-gen?

This entry was posted in Frustrasjoner, Kjønn. Bookmark the permalink.

21 Kommentarer til Gjennom marg og bein

Leave a Reply to Cat Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *