Jeg liker å skrive. Som så mange andre bloggere, har jeg nok en liten forfatter i magen. Eller skribent. Eller … ja, hva skal man egentlig våge å kalle det? Det er kanskje ikke så viktig? Det viktigste er å få skrive, og bli lest av noen som bryr seg.
Så takk og pris for blogg. Det er en god ting at alle vi skrivesugne som kanskje aldri får noe med et forlag å gjøre, likevel har et sted å få utløp for våre tilbøyeligheter. Så slipper vi å gå til grunne, og havne i reklamebransjen.
Man kan jo likevel ha som mål – eller ihvertfall som drøm – å få utgitt et eller annet en gang, men det er heldigvis ikke noen forutsetning for at det skal være meningsfullt å skrive. Jeg synes at det å formulere tanker til tekst, og merke at jeg blir stadig flinkere til det, er stas i seg selv.
Jeg har prøvd å skrive fiksjon, men så snart det blir litt omfattende pleier det å gå i stå. Det er gøy å begynne, men ikke fullt så gøy å fullføre hvis man ikke virkelig har troen på det man gjør. Jeg er ikke god nok. Ingen kommer jo til å lese det. Er det egentlig noen vits? Tenker jeg. Selvkritikken tar knekken på kreativiteten, og så blir det ikke noe av.
Helst burde man kunne kaste hemningene, så man får produsert, og så kan man heller være kritisk etterpå. Men det er ikke lett. Det krever trening, det også.
Så jeg meldte meg på NaNoWriMo. Skriv ei bok på 30 dager!
Umulig, sier du? Jo, men det får lov til å være ei ordentlig dårlig bok. Det er helt i orden. Det er faktisk forventet. Og dermed fjerner man litt av sitt eget forventningspress. Her er det i stedet tidspress som gjelder; det skal tvinge en forbi alle sperrer, slik at man får ferdig et utkast. Så kan man heller jobbe videre med det en annen gang. Eller ikke. Det er ikke viktig, hovedsaken er å få det gjort. Eller som min gode email-buddy Philip Pullman sier om sin første roman: «It was a terrible novel, but I finished it.»
Jeg er nå på niende døgnet, og har skrevet drøyt 14 000 ord av minimum 50 000 totalt. Jeg aner ikke om jeg kommer i mål, men jeg skal prøve så godt jeg kan. I verste fall ender jeg opp med å bli kurert for alle ambisjoner, men det er i såfall også lærdom.
Flere andre bloggere er med. Jeg vet om Avil, Virrvarr, Elisabeth Iskrem og Sigurd.
Oppdatering: Jeg kom i mål!
4 Kommentarer til Hurtigroman