Klassetreff

– Går det bra?

Noen la en forsiktig hånd på skulderen min. Jeg spyttet og så stjerner. Gjennom smaken av oppkast kjente jeg duft av sommer. Plutselig var jeg klar i hodet, og tok inn alt: sola som sto opp, et par som satt og klinte på en benk. Rop og latter. Lukt av grillmat og fuktig gress.

– Jada, jeg …

– Sikkert?

– Javisst. Bare vent litt, så …

Jeg tørket tårer. Det prikket i ansiktet, og den friske lufta var som en ny rus. Det var Knut som sto der. Han så oppriktig bekymret ut. Jeg måtte ha vært langt borte. Hjemmelaget vin og masse øl etterpå, jeg visste da bedre? Men stemningen hadde fått meg til å glemme alt jeg hadde lært. Det var gått tjue år, alt var nullstilt. Vi startet på nytt, og gjentok til og med feilene.

Hvor ble det av alle sammen? Jeg skulle så gjerne ha snakket med Trond og Øystein. Og Elin, hvor dro hun? Kanskje vi hadde snakket sammen, jeg husket ikke. Alt etter middagen var bare glimt. Ei overfylt drosje, noen som sang. Et diskotek der folk kom bort fra hverandre.

Når kom neste sjanse? Om tjue nye år? Aldri?


Dette forsøket på kortprosa var mitt bidrag i «åpen klasse» i Bloggidol, der det ble uplassert. Bidragene ble sendt inn anonymt, og kunne ikke være på mer enn 200 ord.

This entry was posted in Fortellinger. Bookmark the permalink.

6 Kommentarer til Klassetreff

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *