Jeg tror Markedet er snurt på meg. Hun har antakelig fått med seg at jeg har snakket stygt om henne, og så skal hun ta igjen.
Ja, dere vet jo hvordan hun kan være. Billig og forførerisk i det ene øyeblikket, retthaversk og skånselløs i det neste.
– Han der, har nok Markedet tenkt, han der skal sannelig få akkurat det han ber om! Tenk å påstå at jeg er utilstrekkelig! At mekanismene mine ikke kan tilfredsstille alle? Nei, han skal få. Eller rettere sagt: han skal ikke få …
Jeg er stort sett en nokså illojal forbruker, men noen favoritter har jeg likevel hatt. På 80-tallet fikk jeg f.eks. sansen for en brus som het Coco Bahia. Den forsvant dessverre ut av salg etter kort tid. Noen år senere begynte jeg å kjøpe en type knekkebrød med sesamfrø, som jeg etter hvert likte veldig godt. Dermed ble det borte, det også. Og så var det Tromi Jegerøl, som jeg pleide å kjøpe i studietida. Kjipe plastflasker, men godt øl. Det varte ikke lenge, så var Tromi ute av business.
Såpe er noe jeg vanligvis er helt likegyldig til når det gjelder merke og type. Men så oppdaget jeg en som jeg faktisk syntes duftet bedre enn de andre, og begynte å kjøpe den fast. Tror du ikke Markedet fikk med seg det også? Vekk med den!
Det siste er at beef-burgerne har forsvunnet fra hyllene, ihvertfall på mine kanter.
Jeg tror rett og slett hun er litt full av faen. For når hun ikke fjerner varene, forandrer hun dem. Blå Castello blåskimmelost, f.eks, kommer nå i plundrete små «porsjonspakninger». For å plage meg, går jeg ut fra. Og hva i himmelens navn er meningen med eggekartonger av plast?
Men jeg skjønner et hint. Så nå holder jeg meg til det jeg kan: velge på måfå, overse alle priser, og gi etter for irrasjonelle innfall. Jeg plystrer og ser i luften, og later som Markedet ikke finnes. Så legger hun kanskje ikke merke til meg heller.
Tilbud og etterspørsel, my ass!
16 Kommentarer til Markedet er ei luremus!