Tørketidstanker

Bloggeby midtsommers er et søvnig sted. Gatene ligger øde. Knapt et menneske er å se. Selv bloggekattene, som en stund var så tallrike at det ble snakket frampå om skuddpremie, holder seg mest i skjul. De myser skeptisk fra gamle arkiver, og venter på bedre tider.

I enkelte strøk av byen kan man ennå oppleve en viss aktivitet. De mest iherdige holder stand, og prøver å holde butikken i gang. Men de fleste har dratt sin vei. De har annet å gjøre. Reise. Bade. Feste. Forelske seg. I beste fall slenger de innom en gang iblant, og legger igjen en lapp om hvor fantastisk de har det.

De travle kafeene, hvor det inntil nylig gikk livlige diskusjoner om politikk og livssyn, står nå tomme. De lukter innestengt og støvete, og dovne fluer surrer i vinduene.

~


The private eye…

Mannen som satt alene i baren var vant til tørke. Nå hadde han forskanset seg med en drink og en skål billige metaforer, mens han skriblet fraværende i en notatbok. Innimellom stoppet han opp. Tenkte seg om. Irritert rev han ut et ark og krøllet det sammen. Han bannet lavt. Hva visste vel han om noe som helst?

Han hadde alltid sett på seg selv som en outsider – en som kunne betrakte det hele utenfra, uten å bli involvert. Da byen vrimlet av mennesker hadde han holdt seg i bakgrunnen, sneket seg fram i smugene og gått sine egne veier. Joda, han hilste høflig når det ble forventet, han var ingen uvennlig mann, men han hadde aldri villet forplikte seg. Ønsket ikke å være en del av noe. For egentlig hørte han jo ikke til her?

Men med stillheten kom tvilen. For nå, etter at de fleste hadde dratt, ble det desto klarere for ham hvordan allting hang sammen. Tråder, viktige forbindelser … knuter i nettet. Og han var selv innblandet! Han sukket, og skjenket seg en drink til. Han ville nok aldri klare å forlate denne byen.

This entry was posted in Betraktninger, Fortellinger, Meta. Bookmark the permalink.

3 Kommentarer til Tørketidstanker

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *