Å forby kjøp av sex

Generelt om forbud

Enkelte mener visst at dersom noe er galt, så bør det også være forbudt. Jeg deler ikke dette synet.

For det første mener jeg det er viktig at hver og en av oss selv tenker igjennom hva som er rett og galt, og gjør oss opp en selvstendig mening. Dersom vi blir vant til at dette er noe samfunnet tar seg av, og at det finnes en «fasit», kan det bety at vi slutter å bry oss med slikt selv. Loven bør være et resultat av vår moral – et slags minste felles multiplum – den bør ikke være noe signal om hva vi bør mene. Lovens funksjon skal være å påvirke handlinger og skadevirkninger, ikke meninger.

For det andre kan et forbud ha flere konsekvenser enn de man er ute etter. Det bør derfor være godt gjennomtenkt og begrunnet før det eventuelt innføres. Jeg mener at følgende minimumskrav må være oppfylt:

  1. Handlingen som forbys må være objektivt skadelig.
    Det er altså ikke nok at noen misliker noe, blir støtt av noe, finner det umoralsk, eller lignende. Dette er private reaksjoner som den enkelte selv må ta ansvar for, og ikke noe som kan rettferdiggjøre innskrenkning av andre menneskers handlingsfrihet.
  2. Handlingen som forbys må være skadelig for andre enn den som utfører den.
    Jeg mener det er galt å bruke loven til å beskytte folk mot seg selv. Det må vi heller gjøre ved å tilby hjelp og alternativer. I visse tilfeller kan tvang være forsvarlig – når mennesker er i en tilstand der de ikke kan velge rasjonelt – men slikt skal være ekstreme unntak, ikke generell rettspraksis.
  3. Det må være sannsynliggjort at forbudet bidrar til å redusere problemet.
    Med «sannsynliggjort» mener jeg at dersom ikke sammenhengen er aldeles åpenbar, bør det foreligge forskning eller fyldige erfaringsdata fra andre land, uten særlig sprik i resultatene.
  4. Forbudet må ikke føre til andre problemer som er verre.
    Eksempel: Forbudet mot alkohol på 20-tallet. Og forsåvidt: forbudet mot narkotika i dag.
  5. Gevinsten av forbudet må være klart større enn kostnadene.
    Nå kan en slik avveining være vanskelig dersom kostnaden er rent økonomisk og gevinsten ikke er det, men man bør likevel tenke igjennom dette. For selv om et forbud har påviselig effekt i hht. pkt. 3 er det slett ikke opplagt at effekten totalt sett er positiv. Kostnadene består bl.a. av ressursbruk for å håndheve forbudet, men er på ingen måte begrenset til dette (jfr. pkt. 4).
  6. Forbudet må kunne håndheves.
    Jeg mener ikke at oppklaringsprosent og andelen pågripelser må være høy, men det må være mulig å håndheve loven. Lover som kun er symbolske bidrar til å redusere respekten for lovverket generelt, og kan dermed være netto skadelige.
  7. Forbudet må være i overensstemmelse med den alminnelige rettsoppfatning.
    Med dette mener jeg at det som forbys må oppfattes som galt av mange mennesker. Minst flertallet av befolkningen, da noe annet ville være i strid med demokratiske prinsipper. Men for at loven skal ha den nødvendige legitimitet bør dette flertallet dessuten være stort. Lover bør aldri brukes til å endre opinionen. All påvirkning av meninger bør foregå innen rammene av en åpen offentlig debatt, mellom jevnbyrdige parter, ikke gjennom monopolmakt ved de til enhver tid sittende myndigheter, da deres mandat jo nettopp er gitt ved den «rådende oppfatning».

Forbud mot kjøp av sex

Sånn, det var det generelle. Først når dette er avklart blir det mulig å vurdere et spesifikt forbud, som i dette tilfelle: mot kjøp av sex.

I den nye lovteksten (§202) heter det bl.a:

«Den som skaffer seg eller andre seksuell omgang eller handling ved å yte eller avtale vederlag, straffes for kjøp av seksuelle tjenester med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler. På samme måte straffes den som oppnår seksuell omgang eller handling ved at slikt vederlag er avtalt eller ytet av en annen.»

Intensjonen er å bekjempe prostitusjon og menneskehandel. Da menneskehandel og hallikvirksomhet allerede er forbudt, må dette bety at disse forbudene ikke har vist seg tilstrekkelige, og at man mener kriminalisering av kundene vil hjelpe. Forbudet skal dessuten virke holdningsdannende, og avskrekkende på potensielle sexkjøpere.

Jeg mener at dette forbudet er (mer eller mindre) i strid med punktene 3 – 6 over. Jeg skal forsøke å begrunne.

En ting man må ha klart for seg, er hva loven faktisk regulerer, nemlig kjøp. Ikke sex. Ikke engang sex mellom ujevnbyrdige parter, der den ene kanskje befinner seg i en tvangssituasjon.

Det blir altså ikke forbudt å ha sex med prostituerte, men mindre man kan påvise tvang i det aktuelle tilfellet. Det blir forbudt å betale for det. Det foreligger altså et kriminelt forhold kun dersom det kan påvises at betaling har funnet sted. Og for å sette det på spissen andre veien: Dersom to jevnbyrdige personer (f.eks. kjærester) har sex med hverandre, og begge har lyst, er dette forbudt dersom den ene «yter vederlag» for det.

Jeg skjønner selvsagt at det ikke er dette som er intensjonen, men det er nettopp mitt poeng: Det er en vesentlig forskjell mellom lovens intensjon og det den faktisk sier. Den vil følgelig være vanskelig å håndheve. For hvor går grensene? Hva er vederlag? Burde ikke poenget her være ujevnbyrdigheten og innslaget av tvang/ufrihet, istedenfor selve transaksjonen? For ser vi nærmere etter, kan sex inngå i transaksjoner i mange sammenhenger, langt inn i de alminnelige samboerskap og ekteskap.

Jeg vil dessuten anta at graden av frivillighet fra de prostituertes side varierer, fra de som er ofre for direkte tvang til de som anser prostitusjon som en grei måte å tjene mye penger på, og som har faste kunder de har valgt selv. Når jeg antar dette, er det fordi jeg ikke vet noe annet. Prostitusjon forutsetter en måte å tenke omkring sex på som er meg fremmed, og min konklusjon blir at folk er veldig forskjellige. Det er dermed naturlig å anta at dette også gjelder de prostituerte. Jeg har sett at andre bruker sin egen fremmedgjorthet til fenomenet til å konkludere at alle prostituerte innerst inne tenker som dem selv. Dette synes jeg er et besynderlig resonnement.

Og så var det poenget med moralske signaler: Det blir ofte hevdet at et forbud mot sexkjøp sender et signal om at samfunnet regner dette som uakseptabelt. Jeg skjønner ikke dette argumentet. Sexkjøp regnes allerede som uakseptabelt. Svært uakseptabelt. Selv blant de som selv kjøper sex (og som vi derfor må anta regner det som mer akseptabelt enn oss andre) er dette forbundet med stor skam. Det er noe man holder for seg selv. Det er tabu. Horekundene er allerede paria (sammen med de prostituerte, dessverre). Hva i all verden vil et forbud kunne tilføre som ikke samfunnets ensidige fordømmelse allerede klarer?

Spørsmålet blir: Vil den som allerede trosser samfunnets fordømmelse, og kjøper sex, stoppes av et forbud? Kanskje, dersom det er sannsynlig at man blir tatt, men det er det jo ikke. Sex foregår vanligvis bak lukkede dører, og selve betalingen (som altså er den forbudte handlingen) kan gjøres enda mer diskret. Derimot er det opplagt at transaksjonene ikke lenger kan foregå åpenlyst. Man får ryddet gatene. Og det var kanskje hensikten. Sånn egentlig?

For forbudet sender nemlig et annet signal, som jeg mistenker er det avgjørende, nemlig: «Se her, vi gjør noe!»

Jeg ser jo poenget med å få prostitusjonen bort fra sentrum, fordi det er plagsomt for alle oss andre som ferdes der. Men dette kunne man fått til på andre måter. Jeg synes uansett at «ute av syne – ute av sinn» er en svært tynn begrunnelse for et forbud. Spesielt hvis man dermed har gjort situasjonen verre for de prostituerte, og det tror jeg man har. Den muligheten for innsyn i miljøene som politi og ulike organisasjoner har i dag, og som kan bidra til å beskytte de prostituerte, blir kraftig redusert.

I seksuallovbruddsutvalgets utredning (NOU 1997: 23, kap. 4.7) ble det bl.a. konkludert som følger:

«Selv om kriminalisering, særlig av kunder, kanskje vil bidra noe til å redusere omfanget av åpen prostitusjon, er det etter utvalgets syn likevel grunn til å være tilbakeholden med slik nykriminalisering. Sideeffektene av et slikt tiltak er vanskelig å overskue. Det er grunn til å anta at prostitusjonsvirksomhet da vil foregå mer i det skjulte. Dermed kan halliken og andre bakmenn få økt makt. Det kan heller ikke utelukkes at prostituerte da vil bli noe mer tilbakeholdne med å anmelde vold og voldtekt. Hvis prostitusjon som sådan kriminaliseres, kan situasjonen også bli at de prostituerte unnlater å la seg legeundersøke o.l. Spørsmålet om å straffsanksjonere prostitusjon kan også skape avgrensningsproblemer mot seksuelle forhold som bør aksepteres. Hertil kommer at håndhevingen av et slikt straffebud sannsynligvis vil være lite effektiv, med mindre politiet setter inn betydelige ressurser i håndhevingen av straffebudet.»

«Utvalget har vurdert om kjøp av seksuelle tjenester av unge under 18 år bør kriminaliseres. Det kan hevdes at kjøp av seksuelle tjenester av unge er mer straffverdig enn kjøp av seksuelle tjenester av voksne, men utvalget er likevel kommet til at det ikke vil foreslå kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester av unge under 18 år. Utvalgets begrunnelse er i hovedsak den samme som den generelle begrunnelse for ikke å kriminalisere kjøp av seksuelle tjenester. Kriminalisering kan ha utilsiktede – og for så vidt også uønskede – sidevirkninger. Det må også antas at håndhevingsproblemene ville blitt store, og at et slikt straffebud i liten grad ville gi reell beskyttelse.»

Jeg lurer på hva slags ny informasjon som har kommet opp, som gjør at politikerne nå handler stikk i strid med disse anbefalingene? Bortsett fra at nigerianske prostituerte nå har blitt så plagsomt synlige rundt Stortinget?

Det kan jo også være verdt å ta en titt på hva PION (de prostituertes interesseorganisasjon) mener om saken.

Lovforbud er et grovt og upresist verktøy, med alle slags uforutsette bivirkninger. Når det er det eneste verktøyet man forsøker, synes jeg det sier en del om den reelle viljen.

This entry was posted in Etikk, Kjønn, Samfunn & politikk. Bookmark the permalink.

43 Kommentarer til Å forby kjøp av sex

Leave a Reply to abre Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *