Vedlikehold av ytringsfriheten

Her skulle det egentlig stått en karikaturtegning av profeten Muhammed. Helst den med bombe i turbanen, som nå har ført til drapsplaner mot tegneren.

Ja, dere har jo sett den før. Alle har vel sett den, med mulig unntak av de som gikk amok sist den ble trykket. Tegningen ville passet som illustrasjon, synes jeg. Men jeg skriver denne bloggen under fullt navn, så jeg tør ikke.

Og nettopp dette, at jeg og andre ikke tør, er grunnen til at det å publisere slike tegninger ikke er en «unødvendig provokasjon». Tvert om: det er jo det å slå inn åpne dører som er unødvendig.

Når de danske avisene nå har trykket Muhammed-karikaturene på nytt må det selvsagt sees som en demonstrasjon. En svært viktig en. Det handler om å vise at at man ikke skal kunne skremme noen til taushet. Det handler om å vise hva som skal kunne ytres i et fritt samfunn, uavhengig av hvilke grupperinger som måtte føle seg støtt.

Og jeg vil minne om at vi snakker om karikaturer – et satirisk virkemiddel som brukes hver eneste dag om politiske og religiøse grupper, ja til og med om offentlige enkeltpersoner, uten at noen kommer på å spørre om hvorvidt det er «nødvendig». Noe er alvorlig galt dersom vi behandler religioner forskjellig i så måte. Spesielt dersom dette skyldes frykt.

Ytringsfriheten gjelder også satire, enten den er god og treffende eller dårlig og dum. Ja, den gjelder spesielt ytringer som kan være provoserende; det er poenget med den. Og hvorfor skal all kritikk av islam måtte være seriøs og saklig, når det ikke stilles tilsvarende krav til ytringer ellers? Hvorfor er satire mot islam en sjeldenhet? Jo, ikke fordi det er «unødvendig» eller «krenkende», men fordi det er farlig. Og dette må vi på en eller annen måte få gjort noe med.

Hvis ytringsfriheten skal være reell er det ikke nok at ytringene er lovlige. Man skal også kunne ytre seg uten frykt for represalier. Men hvis alle utøver selvsensur, av frykt eller av misforstått sympati for de «krenkede», vil det etter hvert ikke bare være tegninger av Muhammed (eller romaner om samme) vi må avstå fra å publisere. For da har vi latt ekstremister legge premissene for vår ytringsfrihet, og neste gang er det noe annet som er krenkende. Hvis ingen markerer hva som skal kunne ytres, vil vi våge stadig mindre. Grensene vil bli trangere og trangere.

Derfor er jeg glad for at pressen nå går foran. Så kan kanskje andre ytre seg litt tryggere en annen gang.

Tidligere om samme sak: Blasfemiske betraktninger

This entry was posted in Media, Religion, Samfunn & politikk, Sekularitet, Ytringsfrihet. Bookmark the permalink.

24 Kommentarer til Vedlikehold av ytringsfriheten

Leave a Reply to abre Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *