Blind for bygdedyret

– Har du hørt at Per og Silje har gått fra hverandre?

– Hvem?

– Per, vet du. Broren til Janne. Og Silje, hun som er jevnaldrende med Knut og Else?

– Nei, jeg tror ikke …

– Janne kjenner du da?

– Joo … det er hun som er gift med Einar, ikke sant?

– Nei, de ble skilt for lenge siden. Einar var visst ikke helt grei i fylla.

– Jasså?

– Nei, så nå er Janne sammen med Bård.

– Bård?

– Broren til Marit. Du vet Marit, som gikk i klassen vår?

– Mmm …

– Marit har forresten blitt sammen med Jon-Edgar igjen.

– Jeg ante ikke at de hadde vært sammen i utgangspunktet.

Andre har skrevet overbevisende om bygdedyret. Når jeg likevel bare kjenner meg delvis igjen, er det nok fordi jeg rett og slett ikke har vært oppmerksom på sladderet og nysgjerrigheten, før lenge
i ettertid. Jeg fikk aldri sånt med meg.

Jeg tror ikke folk er vesentlig annerledes på bygda enn i byen. En viss oversikt har de fleste behov for, og det er mange som er oppriktig interessert i andres gjøren og laden. Bare se hvor populære de «personlige» bloggene er. På bygda er forholdene gjennomsiktige nok til at denne oversikten blir mulig. De som vil vite, får vite. Folk vil nok gjerne følge med i byen også, men det blir umulig. Så der må de nøye seg med kjendisene.

Men noen av oss er rett og slett ikke interessert. En ting er at jeg ikke kjenner folk i hjembygda , når jeg er innom på visitt, men jeg gjorde det ikke da heller. Jeg kjente familien og vennene mine, og litt av familien til vennene, og det var stort sett det hele. Resten av befolkningen var kulisser. Navn gikk inn det ene øret og ut det andre, og jeg syntes ansiktene så like ut. Det går fint an, selv i ei bygd med 1500 mennesker.

Man plages ikke av blikkene og snakket hvis man ikke er oppmerksom på det. Andres nysgjerrighet biter ikke på hvis man selv er oppriktig uinteressert i mennesker. Så det kan godt hende at folk snakket bak min rygg også, da jeg var ung. Kanskje jeg stakk meg ut fordi jeg ikke var interessert i bygdefester, rock og hjemmebrent. Jeg aner faktisk ikke.

Man skal ikke le av myten om strutsen, som stikker hodet i sanda. Det virker.

This entry was posted in Betraktninger. Bookmark the permalink.

11 Kommentarer til Blind for bygdedyret

Leave a Reply to abre Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *