De virkelige nyhetene

Det vi kaller nyheter er stort sett det samme gamle, som gjentar seg.

Det har for eksempel vært flom et sted, eller syklon eller jordskjelv. Noe senere skjer det samme igjen. Og så igjen, gjerne på omtrent samme sted. Så er kanskje noen forsvunnet, eller funnet drept. Dette gjentar seg også til stadighet, og sånn er det med det aller meste: Dårlig vær, vold, trafikkulykker, sykdom, økonomiske opp- og nedturer, politiske partier som vinner og taper valg, fotballag som vinner og taper kamper, folk som vinner i lotto og folk som mister jobben – alt har skjedd før, og alt vil skje igjen. Til og med krig og gale diktatorer er små variasjoner over et evig og banalt tema.

Jeg ser for meg bølger som slår mot land. Noen er små og noen er store, men alle er bare gjentakelser, og de fører ingen steder. De endrer heller ingenting, bortsett fra vår evne til å ta imot, som de undergraver.

Det som virkelig er nytt – ikke i betydningen ferskt, men i betydningen annerledes enn før – opptrer sjelden som store enkelthendelser i media. Varige endringer skjer gradvis, og ofte under overflata. Først i ettertid blir det klart hva som var viktig, og hva som bare var bølger. Utviklingen er gjerne en sum av bagateller, hver for seg altfor ubetydelige til å nevnes i avisen.

Det er ikke det at folk blir myrdet som er en nyhet, men det at det skjer mye sjeldnere i dag enn i tidligere tider. Tilsvarende for sykdom: Folk har alltid blitt syke, men ny kunnskap gjør at stadig flere blir friske igjen. Vold, sykdom, flom og ulykker – dette har alltid forekommet, men vi har blitt stadig flinkere til å forebygge, begrense og beskytte. Det samme gjelder diktaturer og kriger, som har eksistert i hele menneskehetens historie: de blir stadig sjeldnere, mens menneskerettigheter og demokrati har blitt selvfølgeligheter i stadig flere land.

Dette er de gode nyhetene. Men også negative endringer skjer gradvis og umerkelig. Det gjelder klima og økosystemer som ødelegges, og naturressurser som tømmes. Det gjelder kunnskap som forfaller, og goder som tas for gitt og blir forsømt. Det gjelder frykt som begrenser oss stadig mer, slik at det er ting vi ikke lenger tør gjøre eller si. Og det gjelder rettigheter som undergraves med de beste hensikter. Slike endringer kan også være vanskelig å se rekkevidden av idet de skjer. Kanskje særlig når vi overskylles av «nyheter» hele tida.

Se også: Nyheter som ferskvare

This entry was posted in Betraktninger, Media, Samfunn & politikk. Bookmark the permalink.

9 Kommentarer til De virkelige nyhetene

  1. Dette var en god analyse/oppsummering. Det er lettere å fortære det vi kjenner enn det som kanskje er sunnest og viktigst. Det gjelder også “nyheter”.

  2. abre says:

    Folk trenger noe felles å snakke om, og det er ikke nok med været. Helst bør man ha noe felles som man kan opprøres litt over eller ta avstand fra; det sveiser folk sammen. Jeg tror dette er nyhetenes viktigste funksjon, og den skal man slett ikke blåse av. Men det er synd hvis det blir den eneste.

  3. Jepp! Nyhetene er såpeopera, hvor vi følger med på de samme karakterene gjøre det samme hver eneste dag. Å høre om noe virkelig nytt blir som å skulle sette seg inn i en helt ny såpeopera, hvor man ikke har noe forhold til karakterene. Tungvint.

    Og når alle ser på de samme nyhetene, risikerer man at store viktige endringer og ideer går ubermerket. Så jeg tror på å gå i litt tilfeldige retninger, og se hva man finner.

  4. Mathias2 says:

    Men hvorfor må de fleste (nesten alle) nyheter i media være dårlige nyheter. Som du sier, død, ødeleggelser, flom, katastrofer m.v. Hvorfor kan det ikke være noen gode gladnyheter noen ganger da? Eller er ikke det nyheter?

  5. abre says:

    Du kan så si. Men nyheter i tradisjonell forstand handler jo om hendelser som skiller seg ut fra det alminnelige, ellers ville de ikke være verdt å nevne. Og da skal vi kanskje bare være glade for at det er avvikene som er negative. Dessuten er det viktigere å informere om problemer som man bør gjøre noe med, enn å bare fortelle noe hyggelig.

    Men media kunne sikkert vært flinkere til å trekke fram positive hendelser. Ihvertfall kunne de behandlet de negative hendelsene mer nøkternt, og latt være å gjøre dem til morbid underholdning.

    Balansen mellom gode og dårlige nyheter ville nok vært annerledes dersom man hadde fokusert på langsiktige sammenhenger istedenfor enkelthendelser.

  6. mittegetrom says:

    Godt innlegg! Når jeg har lest mye nyheter, blir jeg ofte sittende helt paff og tenke: men hva faen skal jeg GJØRE med dette? Hele tiden sier journalistene at det hjelper å synliggjøre ting og blablabla, men det eneste som er synlig, er alt som er galt, og som leser kan jeg ofte ikke annet enn å gråte en sint skvett og bla videre. Jeg tror man må være enormt reflektert for å kunne innta dagens nyhetessuppe på en konstruktiv måte.

  7. abre says:

    mittegetrom:

    Selv opplever jeg det som verdifullt i seg selv å forstå ting. Men da hjelper det naturligvis lite å lese enkeltsaker og fragmenterte elendighetsbeskrivelser.

    Det er vel ikke så mye hver av oss kan gjøre direkte med det som skjer. Men ser vi litt stort på det har jeg tro på at vi alle likevel er med på å påvirke verden rundt oss, f.eks. gjennom å diskutere med hverandre.

  8. mittegetrom says:

    Ja, jeg er enig med deg der. *Jobber kontinuerlig med saken, men føler meg til tider litt matt likevel*

  9. abre says:

    Sånn har jeg også det. Noen ganger gidder jeg verken lese eller skrive eller diskutere noe som helst. Men sånt er jo ikke noen plikt, og det er sikkert bare sunt å skjerme seg litt av og til.

Leave a Reply to mittegetrom Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *