Frykt og uvitenhet bør heller ikke konserveres

Martine Aurdal forsøker i Dagbladet å kritisere (og latterliggjøre?) bruk av biologiske forklaringsmodeller for atferd, og demonstrerer med det ettertrykkelig at det haster å få spredt kunnskap om dette. Hun skriver:

«Selvsagt er genenes påvirkning på menneskelig atferd og hormonenes betydning for viljen interessant å forske på. Men dette er ikke nye perspektiver.»

Nei, det stemmer. Dette er vitenskap som har eksistert lenge. Det som eventuelt vil være en nyhet, er at disse perspektivene blir forstått og tatt på alvor i norsk samfunnsdebatt.

«… selv om evolusjonspsykologien kan være spennende forskning, har den liten gyldighet i politikken.»

Er ikke kunnskap om atferd viktig for hvordan samfunnet utformes? Hvordan vet i såfall Aurdal dette?

«Selv om menn er mer voldelige enn kvinner, og dette muligens kan forklares biologisk en gang i framtida, skal ikke samfunnet godta vold fra verken menn eller kvinner.»

Nei, selvsagt ikke. Men dersom vi skal greie å forebygge vold, må vi sette inn de riktige tiltakene. Da kan det være av stor betydning hvorvidt sammenhengen mellom kjønn og voldelig atferd har en vesentlig biologisk komponent eller om dette kun er et resultat av kultur.

«Politikken er ikke til for å konservere menneskets iboende tilbøyeligheter.»

Jeg skjønner ikke hvor Aurdal vil med å si dette. Det er jo ingen som mener noe slikt, og det må hun da være klar over?

Naturen sier ingenting om hva som er riktig eller hva vi bør gjøre. Men den kan fortelle oss en hel del om hva som er mulig, og om hvordan vi bør gå fram for å få til det vi vil.

«Hvordan skal menneskets hang til hevn tas hensyn til i lovgivningen, slik Eia hevder? Er det blodhevn han vil gjøre lovlig?»

Dette er så tøvete at det er litt pinlig. Men siden uvitenheten om dette er stor, bør det likevel kommenteres: Det å ta hensyn til våre naturlige tilbøyeligheter er ikke det samme som å legge seg flat for dem. Det kan tvert imot bety at man ønsker å kontrollere dem, men at man ønsker å gjøre det på en måte som faktisk virker.

Bør vi ikke ta hensyn til f.eks. aggresjon og vold når vi utformer lover? Bør vi se bort fra seksualdrift, sjalusi, egoisme og nysgjerrighet? Er det ikke nettopp fordi vi har slike tilbøyeligheter at lovene er som de er?

Når det gjelder hevnlyst mener jeg at dette er den viktigste grunnen til å operere med straffer. For dermed får folk tilfredsstilt behovet for hevn uten å ty til selvtekt.

Når man skal formidle kunnskap er det også enkelte naturlige tilbøyeligheter som det er viktig å kjenne til: Frykten for det ukjente, trangen til å lage seg forklaringer på sviktende grunnlag, samt motstanden mot å endre sin virkelighetsoppfatning.

Se også: Myten om den blanke tavle

This entry was posted in Etikk, Fag & funderinger, Samfunn & politikk. Bookmark the permalink.

8 Kommentarer til Frykt og uvitenhet bør heller ikke konserveres

Leave a Reply to Virrvarr Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *