Frykt og uvitenhet bør heller ikke konserveres

Martine Aurdal forsøker i Dagbladet å kritisere (og latterliggjøre?) bruk av biologiske forklaringsmodeller for atferd, og demonstrerer med det ettertrykkelig at det haster å få spredt kunnskap om dette. Hun skriver:

«Selvsagt er genenes påvirkning på menneskelig atferd og hormonenes betydning for viljen interessant å forske på. Men dette er ikke nye perspektiver.»

Nei, det stemmer. Dette er vitenskap som har eksistert lenge. Det som eventuelt vil være en nyhet, er at disse perspektivene blir forstått og tatt på alvor i norsk samfunnsdebatt.

«… selv om evolusjonspsykologien kan være spennende forskning, har den liten gyldighet i politikken.»

Er ikke kunnskap om atferd viktig for hvordan samfunnet utformes? Hvordan vet i såfall Aurdal dette?

«Selv om menn er mer voldelige enn kvinner, og dette muligens kan forklares biologisk en gang i framtida, skal ikke samfunnet godta vold fra verken menn eller kvinner.»

Nei, selvsagt ikke. Men dersom vi skal greie å forebygge vold, må vi sette inn de riktige tiltakene. Da kan det være av stor betydning hvorvidt sammenhengen mellom kjønn og voldelig atferd har en vesentlig biologisk komponent eller om dette kun er et resultat av kultur.

«Politikken er ikke til for å konservere menneskets iboende tilbøyeligheter.»

Jeg skjønner ikke hvor Aurdal vil med å si dette. Det er jo ingen som mener noe slikt, og det må hun da være klar over?

Naturen sier ingenting om hva som er riktig eller hva vi bør gjøre. Men den kan fortelle oss en hel del om hva som er mulig, og om hvordan vi bør gå fram for å få til det vi vil.

«Hvordan skal menneskets hang til hevn tas hensyn til i lovgivningen, slik Eia hevder? Er det blodhevn han vil gjøre lovlig?»

Dette er så tøvete at det er litt pinlig. Men siden uvitenheten om dette er stor, bør det likevel kommenteres: Det å ta hensyn til våre naturlige tilbøyeligheter er ikke det samme som å legge seg flat for dem. Det kan tvert imot bety at man ønsker å kontrollere dem, men at man ønsker å gjøre det på en måte som faktisk virker.

Bør vi ikke ta hensyn til f.eks. aggresjon og vold når vi utformer lover? Bør vi se bort fra seksualdrift, sjalusi, egoisme og nysgjerrighet? Er det ikke nettopp fordi vi har slike tilbøyeligheter at lovene er som de er?

Når det gjelder hevnlyst mener jeg at dette er den viktigste grunnen til å operere med straffer. For dermed får folk tilfredsstilt behovet for hevn uten å ty til selvtekt.

Når man skal formidle kunnskap er det også enkelte naturlige tilbøyeligheter som det er viktig å kjenne til: Frykten for det ukjente, trangen til å lage seg forklaringer på sviktende grunnlag, samt motstanden mot å endre sin virkelighetsoppfatning.

Se også: Myten om den blanke tavle

This entry was posted in Etikk, Fag & funderinger, Samfunn & politikk. Bookmark the permalink.

8 Kommentarer til Frykt og uvitenhet bør heller ikke konserveres

  1. kamikaze says:

    Jeg deler motviljen mot biologiske forklaringsmekanismer med Aurdal. Ikke fordi jeg benekter at det finnes biologiske forskjeller, eksempelvis på kvinner og menn, men fordi at å forklare problemer ut fra dem ofte bunner i et ønske om ikke å løse problemene, men heller slå seg til ro med at “det er naturlig at det er slik”.

    Eksempel: Få kvinner i matematikk — som jeg jo bryr meg om. Gang på gang på gang får vi høre at dette er helt naturlig, og unødvendig å gjøre noe med.

    Eksempel: Menns overrepresentasjons blant voldsutøvere. Av en eller annen grunn griper man ikke like lett til biologiske forklaringsmodeller for at asiater er mindre voldelige enn europeere. Pussig, eller hva?

    Hvis vi aksepterer at menn av biologiske grunner har lettere for å gripe til vold enn kvinner, bør vi så ikke også åpne for at menn bør få lavere straffer enn kvinner, ettersom de har vanskeligere for å holde seg? På den annen side ville det være naturlig å innføre strengere kontroll med hva menn foretar seg, hvis vi ikke kan stole på at de klarer å la være?

    Misforstå meg ikke, jeg sier ikke at vi skal ignorere biologien helt. Men hvis vi aksepterer at biologiske forskjeller utgjør en signifikant forskjell i hva man kan forvente seg i oppførsel (noe jeg ikke tror på, ettersom hva som gjelder lokalt forandrer seg så sterkt når man flytter seg rundt i verden) så innebærer det også en del andre, mindre hyggelige implikasjoner.

  2. abre says:

    Kamikaze:

    Jeg synes vi må skille mellom det å ta hensyn til biologisk kunnskap, og det å bruke denne kunnskapen som en unnskyldning for å unnlate å endre ting som burde endres. Det ene leder ikke til det andre. Tvert om: for å kunne endre noe må man kjenne mekanismene bak, og da kan ikke biologien holdes utenfor.

    «fordi at å forklare problemer ut fra dem ofte bunner i et ønske om ikke å løse problemene, men heller slå seg til ro med at “det er naturlig at det er slik”.»

    Jeg benekter ikke at noen tenker slik, men skjer dette ofte? Og hvem er det som gjør det? Ikke evolusjonsbiologene, vel?

    «Eksempel: Få kvinner i matematikk – som jeg jo bryr meg om. Gang på gang på gang får vi høre at dette er helt naturlig, og unødvendig å gjøre noe med.»

    Jeg får svare for meg selv: Utfra det (lille) jeg har lest, virker det som at eventuelle biologiske kjønnsforskjeller med relevans for matematiske evner er svært små. Altfor små til å spille noen som helst rolle for lav rekruttering av kvinner til matematikk. Og selv om forskjellen skulle være betydelig, er det en feilslutning at det dermed blir unødvendig å gjøre noe med dette. Det kommer jo an på hvilke mål man har, og disse er uavhengige av hva som måtte være “naturlig”.

    «Eksempel: Menns overrepresentasjons blant voldsutøvere. Av en eller annen grunn griper man ikke like lett til biologiske forklaringsmodeller for at asiater er mindre voldelige enn europeere. Pussig, eller hva?»

    Vel, for det første er det ikke mitt inntrykk av man griper lett til biologiske forklaringsmodeller for at menn er mer voldelige enn kvinner. Tvert om: jeg har inntrykk av at slike forklaringer har vært bortimot tabu i flere tiår, og at dette først nå kan diskuteres noenlunde saklig utenfor biologimiljøene. For det andre er det jo ikke bare statistikk som ligger til grunn for disse forklaringsmodellene, men f.eks. hormonelle forskjeller og teorier om evolusjonært press mot ulike roller. Jeg kjenner ikke til tilsvarende teorier som skulle tilsi at biologi er en sannsynlig forklaring på forskjellen mellom asiater og europeere. For det tredje tror jeg – dersom slike funn likevel skulle finnes – at biologiske forskjeller mellom folkeslag er såpass kontroversielt at vi ville høre lite om slike teorier.

    «Hvis vi aksepterer at menn av biologiske grunner har lettere for å gripe til vold enn kvinner, bør vi så ikke også åpne for at menn bør få lavere straffer enn kvinner, ettersom de har vanskeligere for å holde seg?»

    Nei, det synes jeg ikke. Det kan være riktig å skille mellom affekthandlinger og planlagte handlinger, men vi kan ikke differensiere etter hvor sannsynlig det er at en person vil handle sånn eller slik. Det må være likhet for loven. Eller så måtte vi også åpne for at aggressive individer får lavere straff enn avbalanserte.

    Alle handlinger kan forklares som et resultat av en årsak-virknings-kjede der årsakene er å finne i den enkeltes arv, læringshistorie og miljø. Fri vilje er etter alt å dømme en illusjon. Vi er likevel tjent med å operere med konseptet ansvar.

    «På den annen side ville det være naturlig å innføre strengere kontroll med hva menn foretar seg, hvis vi ikke kan stole på at de klarer å la være?»

    Det ville kanskje vært en rimelig tanke dersom sannsynligheten hadde vært ganske stor for at en mann grep til vold. Det er den ikke. Selv om menn er mye oftere voldelige enn kvinner, er vold avvikende atferd også blant menn. De aller fleste menn tyr aldri til vold. Det er dermed langt mer rasjonelt å ha kontroll med de situasjoner som kan føre til at noen blir voldelige – kvinner eller menn.

    «Men hvis vi aksepterer at biologiske forskjeller utgjør en signifikant forskjell i hva man kan forvente seg i oppførsel (noe jeg ikke tror på, ettersom hva som gjelder lokalt forandrer seg så sterkt når man flytter seg rundt i verden) så innebærer det også en del andre, mindre hyggelige implikasjoner.»

    Det er viktig å ikke blande sammen verdivurderinger og holdninger til viten. Så lenge det er uavklart hvor stor rolle de biologiske forskjellene spiller, kan vi selvsagt anta ulike ting om det. Men disse antakelsene kan ikke være bestemt av hva vi ønsker. Vår holdning til vitenskapelige resultater bør kun avhenge av hvor godt underbygd disse er, ikke av hvilke implikasjoner resultatene kan få.

    Dersom de biologiske forskjellene faktisk er signifikante, er dette noe vi må akseptere og legge til grunn for måten vi utformer samfunnet på, slik at samfunnet i størst mulig grad kan fungerer etter de verdier vi mener bør legges til grunn.

  3. Virrvarr says:

    Aww, jeg tenkte jeg skulle blogge noe om det her selv. Jeg skal jo faktisk være med i Eia sitt TV-program om dette med biologi og kjønn og sånn, så jeg har fulgt debatten med interesse.

    Noe av det som irriterer meg litt med både Eia og Aurdal sine debattinnlegg, er at jeg synes de har et så rart syn på biologi begge to. Jeg hadde en leseraptus om biologi og psykologi opp mot kjønnsforskning for en tid tilbake og noe av det som slo meg er at når sosiologer osv skal snakke om biologi, snakker de om det som noe statisk.

    Jeg er veldig for å spille på lag med biologien i både menneskeforståelse og samfunnsdebatt, men biologien er ikke statisk. Hjernen vår endrer mønster og struktur fra det øyeblikket vi blir født. En kjønnsforskjell kan være tilstede i hjernen uten at du er født med det, fordi sosialiseringen faktisk former materien osv.

    Jeg må muligens blogge dette selv.

  4. abre says:

    Virrvarr:

    «Jeg er veldig for å spille på lag med biologien i både menneskeforståelse og samfunnsdebatt, men biologien er ikke statisk. Hjernen vår endrer mønster og struktur fra det øyeblikket vi blir født. En kjønnsforskjell kan være tilstede i hjernen uten at du er født med det, fordi sosialiseringen faktisk former materien osv.»

    Det er sant. Men når det gjelder gener og det de koder for, er det vel mer riktig å betrakte dette som noe statisk – ihvertfall på den tidsskalaen vi opererer med i samfunnsfagene. Men så er det jo hele tida en vekselvirkning mellom gener og miljø, slik at det totale bildet uansett er alt annet enn statisk.

    En annen ting jeg pleier å stusse over i slike debatter, er at man ofte betrakter «kultur» som noe helt løsrevet fra biologien. Men kultur består jo av tanker, ideer og systemer som alle har sitt opphav i våre biologiske «tilbøyeligheter». For hvor skulle de ellers komme fra?

    Jeg synes det gir mening å betrakte den kulturelle utviklingen som en forlengelse av biologisk evolusjon. Så når vi snakker om at kulturen «overstyrer» biologien, er det egentlig kollektivet som overstyrer individet. Men begge deler er et resultat av genene våre.

    «Jeg må muligens blogge dette selv.»

    Gjør det!

  5. kamikaze says:

    Jeg er langsom men ikke død! :)

    Du skriver “…men skjer dette ofte? Og hvem er det som gjør det? Ikke evolusjonsbiologene, vel?”

    Det er bare et par uker siden evolusjonspsykolog Leif O. Kennair fra NTNU var ute i avisene og argumenterte for at forskjeller i menns og kvinners sexlyst var biologisk betinget, ikke sosialt (og dermed – i manges mening – umulig å forandre på), ettersom han fant tydelige forskjeller i svar på _anonyme_ spørreskjemaer.

    Jeg skal ærlig innrømme at det var fordi jeg lot meg erte opp av uttalelsene hans som jeg ble engasjert også her. Og jeg lar meg erte opp fordi jeg mener han tar fullstendig feil, både i forskningsmetodikk og i resultat.

    Virrvarr er inne på noe veldig avgjørende her ovenfor. Ofte vil folk ty til biologiske forklaringer for så å kunne slå seg til ro med at det bare er slik, men faktum er at våre fysiske egenskaper — også hjernens — lar seg påvirke av hva vi gjør, og til og med av hva vi tenker.

    Du sier “for det første er det ikke mitt inntrykk av man griper lett til biologiske forklaringsmodeller for at menn er mer voldelige enn kvinner”

    Nei, nettopp!

    Jeg er skeptisk overfor biologiske forklaringsmodeller ikke fordi de er feil, men fordi de er lette å misbruke, og fordi mange vil tolke biologiske forskjeller som absolutte, upåvirkelige forskjeller, hvilket igjen kan hindre likestilling av både kjønn, raser og andre grupperinger. Jeg er overbevist om at biologiske forskjeller, selv om de finnes, ikke er hverken absolutte eller upåvirkelige.

  6. Arvid says:

    Ars Ethica skrev en fantastisk post for et par år siden om hvordan hva som er naturlig og unaturlig ikke har relevans for moralske avgjørelser:

    http://arsethica.org/2006/10/18/naturligvis/

    For meg virker det som om Aurdal totalt har misforstått hva Eia og evolusjonsbiologene vil med biologiske forklaringsmodeller. Hele poenget er jo at de kan hjelpe til med å forebygge voldshandlinger; hvis dette virker slipper vi jo å ta stilling til en domsavsigelse overhode.

  7. abre says:

    Kamikaze:

    Ang. Kennairs undersøkelse: Jeg er enig med deg i at man ikke kan konkludere med at forskjellen i sexlyst er biologisk bare fordi en spørreundersøkelse er anonym. Jeg håper at det ikke er det Kennair har ment.

    Men mitt spørsmål var hvem som bruker biologiske forklaringsmodeller som unnskyldning for at ting ikke kan eller bør endres. Og det tror jeg altså ikke det er fagfolk som gjør. Dette er en misforståelse som må møtes med mer kunnskap om biologi og biologisk forskning, ikke mindre.

    «Jeg er overbevist om at biologiske forskjeller, selv om de finnes, ikke er hverken absolutte eller upåvirkelige.»

    Helt enig, og såvidt jeg forstår er det nettopp dette biologene hevder, også. Utfordringen blir å få spredt slik kunnskap til folk utenfor fagmiljøene, slik at man unngår misforståelser om dette.

  8. abre says:

    Arvid:

    Ja, det virker som Aurdal har misforstått. Enten det, eller at hun prøver å latterliggjøre – jeg er ikke sikker.

Leave a Reply to abre Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *