Høstnotater

Jo, høsten kan være nydelig. Den klare lufta. Fortau og parker overstrødd med gult. Lav sol mellom trærne, der mesteparten av bladene ennå henger igjen.

Men å nyte disse dagene krever at man er i stand til å leve i nuet. For plutselig er det kuling og isnende regn, og man vasser i sleipt, råttent løv. Fargene blekner bort, og alt stopper. Livet fryses i svart-hvitt.

Vinteren er ikke en årstid, den er en periodisk naturkatastrofe.

Men kanskje er det vintrene som holder oss nordmenn i sjakk? Så snart vi er tint opp, fryses vi ned igjen. Er det sånn vi opprettholder vårt kjølige, avmålte vesen? Hvem vet hva som ville skjedd hvis somrene bare hadde fortsatt? Ville vi utviklet lidenskap om vi bare fikk tid på oss? Nei, gud forby!

Jeg ble stående å se etter gåsetrekket da det passerte over byen for noen uker siden. Man skulle vært trekkfugl. Men får jeg ikke det, vil jeg være bjørn. Jeg tror jeg setter vekkerklokka på første april.

Se også:
September
Gåsetegn
Samsara

This entry was posted in Betraktninger, Fortellinger. Bookmark the permalink.

13 Kommentarer til Høstnotater

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *