Skillelinjene i politikken

Det gir stadig mindre mening å dele inn partiene i blokker. Betegnelsene «sosialistisk» og «borgerlig» er greie nok for å angi retningene langs skalaen, men selve skillet mellom blokkene virker nokså vilkårlig.

Hvis man med «sosialisme» mener det å ville avskaffe kapitalismen, passer dette på Rødt. Kanskje til dels også på SV, i teorien. Men i praksis er de et demokratisk, parlamentarisk parti som aksepterer markedsøkonomi og privat næringsliv.

I dagligtale brukes begrepene mer løselig, og delvis avhengig av eget ståsted. På ytterste venstre fløy finnes det grupperinger som mener at alle andre enn dem selv er «redskaper for kapitalen». På motsatt fløy er det enkelte som kaller all statlig eierskap og styring for sosialisme. Det siste innebærer i ytterste konsekvens at alle norske partier er sosialistiske, med unntak av DLF, som nesten ikke finnes.

Alle partier fra og med SV til og med FrP er tilhengere av blandingsøkonomi med en mer eller mindre sterk stat. De har ulikt syn på hva som bør kunne overlates til markedet, men det gir liten mening å dele dem inn i to distinkte grupper. Det er snakk om en kontinuerlig skala, og det er ikke engang opplagt hvilken rekkefølge partiene bør plasseres i. Det kommer an på hva man vektlegger.

Venstre og KrF (og tidligere: Senterpartiet) har pleid å profilere seg som et tredje alternativ; et «liberalt sentrum». Men en tredeling gir ikke nødvendigvis noe mer mening enn en todeling.

Poenget med blokkene er naturligvis å illustrere aktuelle regjeringsalternativer. De sier noe om hvem som kan forventes å samarbeide. Men når Carl I. Hagen refser Lars Sponheim for ikke å støtte opp om en «bred borgerlig allianse», mens Venstre på sin side har vurdert regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet, illustrerer det hvor lite substans det er i dette. Og så sent som i 1990 var også Senterpartiet en del av de borgerlige. Hva betyr «borgerlig» i dag? Eller «sosialistisk»?

Men selvsagt kan det trekkes opp viktige skillelinjer i politikken. Noen av dem er både mer grunnleggende og mer statiske enn dagens blokkinndeling:

En bærekraftig sivilisasjon vs. Vekst som overordnet mål
En bærekraftig økonomi  " Oljeøkonomi og en voksende offentlig sektor
Naturressursene er felleseie  " Hevd og først til mølla
Norge er en del av verden  " Norge for nordmenn
Demokrati og åpenhet er overordnet  " Styringsdyktighet og effektivitet er overordnet
Individuell frihet gjelder også valg som kan være skadelige for den enkelte  " Lovverket skal beskytte folk mot seg selv
Helsetjenester er rettigheter  " Helse er den enkeltes ansvar
Alle skal ha like muligheter til å utvikle sine evner  " Utdanning er en tjeneste som bør kunne kjøpes fritt
Sosiale forskjeller bør utjevnes  " Sosiale forskjeller bør ikke utjevnes
Osv …    

Men man skal kanskje bare være glad til for de tradisjonelle skillene. Ellers kunne jo Arbeiderpartiet og Høyre finne på å slå seg sammen!

This entry was posted in Samfunn & politikk. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *