Snik-metafisering

FrP har laget ei liste som skal illustrere hva de mener med «snik-islamisering». Jeg synes begrepet stort sett er misvisende. For «islamisering» må vel peke på samfunnet som sådan, altså at det offentlige rom tilpasses islam? At islamske lover og normer gis forrang foran sekulære, eller at alle skal måtte innrette seg etter muslimenes krav?

Islamisering og sharia

Det har riktignok vært luftet noen slike tanker. I lista nevnes ønsket om å innskrenke ytringsfriheten, som kom etter Muhammed-karikaturene. Regjeringens forsøk på å foreslå en utvidet rasismeparagraf kan sees som en respons på dette. Det har også vært debatter i media der noen muslimer kritiserer det de kaller «sekulær ekstremisme» og «militant sekularisme».

Hvis vi hever blikket utover landegrensene ser vi f.eks. at muslimske land nå forsøker å undergrave FNs menneskerettigheter. Og det finnes jo islamistiske grupperinger som står for en islamisering av Europa, hvorav noen også forsvarer eller bedriver terrorisme. I Norge har vi hatt ett islamistisk terrorangrep – på William Nygård, i forbindelse med Salman Rushdie-saken – men det kom også trusler om terroraksjoner etter Muhammed-karikaturene. Så langt har vi altså ikke hatt de store problemene med slike grupper i Norge, men selvsagt må fenomenet tas på alvor. Det politiske islam – islamismen – er en totalitær og voldelig ideologi, og bør behandles som det.

Et større problem her til lands er at enkelte innvandrermiljøer opererer med intern justis, på tvers av norsk lov. Delvis skjer dette gjennom islamsk lov, sharia, som omfatter både religiøse og verdslige spørsmål. Men selv om de fleste av disse miljøene er muslimske, er ikke alle slike interne normer en del av islam. Tvangsekteskap og æresdrap, for eksempel, er det ikke. Det diskuteres om omskjæring av jenter er det. Men siden sharia må fortolkes av religiøse skriftlærde, og disse også representerer tradisjonen i videre forstand, vil et slikt system kunne være med på å opprettholde også disse andre tradisjonene.

Særkrav og fellesskap

De fleste punktene på FrPs liste handler imidlertid om noe annet, nemlig religiøse særkrav. I likhet med andre grupper fremmer muslimer krav og ønsker overfor samfunnet på vegne av sine egne. Og det er ikke noe «snikete» ved dette; kravene har blitt framsatt i full åpenhet, og de fleste av dem har blitt avvist (selv om behandlingen av blasfemisaken og hijabsaken ikke var særlig betryggende).

I det offentlige rom vil det allmenne ha forrang foran krav fra enkeltgrupper. Samtidig må det være rom for fleksibilitet og mangfold. Det bør imidlertid skilles mellom objektive behov (f.eks. medisinske), og andre krav/ønsker. Krav om bønnerom og halal-slaktet kjøtt bør dermed ikke sidestilles med krav om handicap-toaletter og spesialkost for syke. Trossamfunn bør i stedet ha samme status som andre grupper som representerer synspunkter og særinteresser, slik som politiske partier, fagforbund, bransjeforeninger, kultur- og idrettsorganisasjoner, osv.

Så til noen av punktene på FrPs liste:

  • Først og fremst skal loven være lik for alle. Dvs, sharia gjelder ikke. Vi bør derfor heller ikke tillate ordninger som kan gi legitimitet til et slikt system.
  • Når det gjelder flerkulturelt klientell ved offentlige institusjoner, tror jeg man kommer langt med litt smidighet og god kommunikasjon innenfor et vanlig felles tilbud. Med unntak av objektive behov, som nevnt over, bør særkrav behandles etter de samme kriterier for alle. Dersom f.eks. halal- eller kosher-mat er et legitimt krav i fengslene, er vegetarmat det også.
  • Grunnskolen bør være en felles arena for alle, der undervisningen legges opp etter felles regler. Man skal selvsagt likevel forsøke å etterkomme individuelle ønsker, innenfor rimelighetens grenser. Et eksempel kan være at man har et rom som er tilgjengelig for bønn. Det er derimot ikke rimelig å etterkomme krav som innebærer at alle andre må tilpasse seg, eller som medfører omfattende og kostbare endringer, f.eks. å bygge om dusjanlegg på grunn av religiøse tabuer.
  • Det er ikke overraskende at det blir framsatt krav om offentlig utdannelse av imamer, når det offentlige allerede utdanner prester. Men vi bør ikke gjøre noen av delene. Det vil si: Statskirken bør avvikles snarest. Staten skal være sekulær, og den må ha troverdighet som det.

I privat sammenheng må de det gjelder få velge selv om de vil gi etter for religiøse krav, men med det forbehold at dette ikke må komme i konflikt med loven:

  • Den enkelte arbeidsgiver bør f.eks. selv få bestemme om det skal være bønnerom på arbeidsplassen (men bør ikke ha lov til å diskriminere mellom ulike grupper).
  • Utesteder bestemmer selv hva de skal servere, og når, innenfor rammene av loven. Hvis noen savner diskoteker uten alkoholservering, kan de forsøke å få etablert slike.
  • Tilsvarende for rentefrie banker: De som ønsker dette, må jo gjerne prøve å starte en.

Polarisering og metadebatt

Temaet som ligger til grunn for FrP's utspill er svært viktig. Måten de har valgt å vinkle det på er imidlertid en populistisk avsporing. Det samme kan imidlertid sies om andres forsøk på å assosiere utspillet med rasisme.

Noen mener at dette temaet har tatt for mye plass på bloggene i det siste, og det er ikke vanskelig å si seg enig i det. Men man skal være klar over at det er snakk om flere debatter:

  1. Den primære (mener jeg) er den om forholdet mellom religiøse/kulturelle normer og det sekulære samfunn, og dermed også om verdikonflikter og integrering. Temaet er generelt, men i praksis handler det stort sett om islam og den kulturen islam har oppstått i, siden det særlig er derfra dette forholdet utfordres.
  2. Debatten mobiliserer de fremmedfiendlige, kunnskapsløse og paranoide. Disse har gjerne en annen agenda, som f.eks. innvandringsmotstand, hat mot muslimer eller spredning av rasisme.
  3. Dessverre er det en del som ikke ser forskjell på pkt. 1 og 2, eller later som de ikke gjør det, og som dermed dreier debatten over på latterliggjøring og brunskvetting. Antakelig for å slippe å diskutere 1.
  4. Derfor får vi også debatt om dobbeltmoral, unnfallenhet, osv.


All støyen og mistenkeliggjøringen fører altså til at vi ender opp med å diskutere debatten og hverandre istedenfor reelle utfordringer. Det synes jeg er snikete.

Se også:
Hatefulle ytringer
Frihet er slaveri
Definisjoner og avmakt

This entry was posted in Religion, Samfunn & politikk, Sekularitet. Bookmark the permalink.

9 Kommentarer til Snik-metafisering

  1. Konrad says:

    Mange pragmatiske og balansert poeng her. Klokt og bra.

    Men det mangler noen presiseringer. Religionsfrihet betyr at hver enkelt kan underkaste seg normer og leveregler i religionssamfunnet, dette gjelder enten man er Smitsh Venn eller muslim. Dette er ikke islamisering eller smithifisering.

    Idag bekoster staten utdanning av lutherske prester ved det teologiske fakultet. Slik utdanning finnes ikke for f.eks. imamer. Muslimer betaler også skatt og utdanning av imamer bør derfor være likestilt med prester til den norske kirke. Rent pragmatisk ville det være bedre å utdanne imamer ved det liberale UiO enn i Saudi-Arabia eller i Iran.

  2. abre says:

    Konrad:

    «Muslimer betaler også skatt og utdanning av imamer bør derfor være likestilt med prester til den norske kirke.»

    Helt enig. Men jeg mener at den eneste troverdige måten vi kan få til å behandle alle religioner likt på, er at staten stiller seg utenfor all religion. Altså at statskirken avvikles, og at vi slutter med offentlig utdanning av prester.

    Men jeg er enig i at så lenge vi fortsetter med det, bør vi også utdanne imamer. Og rabbier. Og katolske prester. Og hinduistiske skriftlærde. Og …

    «Rent pragmatisk ville det være bedre å utdanne imamer ved det liberale UiO enn i Saudi-Arabia eller i Iran.»

    Jeg ser det poenget.

    En annen lignende sak, som jeg mener er mer alvorlig, er religiøse barneskoler. Jeg er imot slike skoler, og mener vi bør ha en enhetsskole for alle, der barn fra ulike kulturer og religioner er nødt til å omgås og tolerere hverandres forskjeller innenfor en felles ramme. Men så lenge vi tillater kristne skoler, må vi naturligvis også tillate islamske, samt skoler for enhver annen type religion og livssyn. Ideologier også, egentlig – hvis vi skal være konsekvente – og da kan det virkelig bli spennende.

  3. MR says:

    “Muslimer betaler også skatt og utdanning av imamer bør derfor være likestilt med prester til den norske kirke.”

    Scientologer betaler også skatt. Burde staten derfor påta seg utdanning av scientologi-auditorer? Pastafarianere betaler også skatt. Burde staten derfor påta seg utdanning av pastafarianerprester?
    Julenissetroende betaler også skatt. Burde staten derfor påta seg utdanning av julenisseprester?

    Hvor skal grensen gå?

    Selv tror jeg jorden er en pannekake som hviler på ryggen til en skilpadde. Burde jeg få statsstøtte for å kunne drive med spredning av troen min, slik kristne og muslimer får?

    Eller skal vi begynne å se fornuftig og pragmatisk på saken, og avskaffe middelaldersk særbehandling og ‘respekt’ for folks vrangforestillinger — bare fordi de tilfeldigvis sorterer under merkelappen ‘religion’, dette hellige, uangripelige fenomenet som er hinsides enhver kritikk?

    Hva synes du, Konrad?
    Skal fornuften eller vrangforestillingene få dominere?
    Vanskelig valg?

  4. MR says:
    Forresten var det et meget bra innlegg du skrev, abre.
  5. kamikaze says:

    Jeg liker hvordan du greier å splitte opp debatten — som for det meste fremstår som en stor grøt — i spørsmål som jo egentlig er ganske greie å forholde seg til.

    Men jeg vet ikke om jeg synes det er problematisk at man ender opp med å diskutere debatten, hvis jeg får tak i hva det er du mener? For meg var den det eneste interessante her; jeg synes det er mange som forsvarer ståpunktene sine med hårreisende argumenter, både på min side og den andre. Det får meg til å lure på hva folk egentlig går rundt og mener — og _det_ betyr noe, ikke bare i “saker”, men for hvordan samfunnet går rundt på grasrotnivå.

  6. abre says:

    MR:

    Takk!

    Kamikaze:

    «Men jeg vet ikke om jeg synes det er problematisk at man ender opp med å diskutere debatten»

    Nei, det har du jo rett i. Det er absolutt viktig at vi er bevisste på hvordan det argumenteres, særlig når det finnes så mange tvilsomme agendaer og vikarierende argumenter. Og jeg burde være den siste til å klage; jeg er jo spesielt opptatt av dette med hvor meninger kommer fra, og hvordan vi påvirker hverandre, osv. Noe denne posten jo er et eksempel på.

    Det jeg egentlig forsøkte å si, er at disse metadebattene ofte fungerer som avsporinger. Folk er gjerne mer opptatt av å plassere hverandre i båser, og gruble på underliggende motiver, enn å diskutere selve saken. Ofte blir det viktigere å vise hvem man tar avstand fra, enn å ta stilling til det som diskuteres.

    Jeg lurer på om vi ikke kommer lengst – både med å forstå det vi diskuterer, og forstå hverandres motiver – dersom vi tar utgangspunkt i det folk faktisk sier, istedenfor å gjette på hva de egentlig mener. For de hårreisende argumentene er som regel nettopp det. Helt åpenlyst.

  7. kamikaze says:
    Da er vi pinlig enige, som vanlig :)
  8. Anathema says:
    Nok en intellektuell fulltreffer fra deg, der du viser at du evner å trekke prinsipielle linjer der andre vaser rundt i sin egen navlelo. Å besøke bloggen din er alltid en lise. Takk for at du blogger.
  9. abre says:
    Selv takk, Anathema! Det var veldig hyggelig å høre!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>