Snik-metafisering

FrP har laget ei liste som skal illustrere hva de mener med «snik-islamisering». Jeg synes begrepet stort sett er misvisende. For «islamisering» må vel peke på samfunnet som sådan, altså at det offentlige rom tilpasses islam? At islamske lover og normer gis forrang foran sekulære, eller at alle skal måtte innrette seg etter muslimenes krav?

Islamisering og sharia

Det har riktignok vært luftet noen slike tanker. I lista nevnes ønsket om å innskrenke ytringsfriheten, som kom etter Muhammed-karikaturene. Regjeringens forsøk på å foreslå en utvidet rasismeparagraf kan sees som en respons på dette. Det har også vært debatter i media der noen muslimer kritiserer det de kaller «sekulær ekstremisme» og «militant sekularisme».

Hvis vi hever blikket utover landegrensene ser vi f.eks. at muslimske land nå forsøker å undergrave FNs menneskerettigheter. Og det finnes jo islamistiske grupperinger som står for en islamisering av Europa, hvorav noen også forsvarer eller bedriver terrorisme. I Norge har vi hatt ett islamistisk terrorangrep – på William Nygård, i forbindelse med Salman Rushdie-saken – men det kom også trusler om terroraksjoner etter Muhammed-karikaturene. Så langt har vi altså ikke hatt de store problemene med slike grupper i Norge, men selvsagt må fenomenet tas på alvor. Det politiske islam – islamismen – er en totalitær og voldelig ideologi, og bør behandles som det.

Et større problem her til lands er at enkelte innvandrermiljøer opererer med intern justis, på tvers av norsk lov. Delvis skjer dette gjennom islamsk lov, sharia, som omfatter både religiøse og verdslige spørsmål. Men selv om de fleste av disse miljøene er muslimske, er ikke alle slike interne normer en del av islam. Tvangsekteskap og æresdrap, for eksempel, er det ikke. Det diskuteres om omskjæring av jenter er det. Men siden sharia må fortolkes av religiøse skriftlærde, og disse også representerer tradisjonen i videre forstand, vil et slikt system kunne være med på å opprettholde også disse andre tradisjonene.

Særkrav og fellesskap

De fleste punktene på FrPs liste handler imidlertid om noe annet, nemlig religiøse særkrav. I likhet med andre grupper fremmer muslimer krav og ønsker overfor samfunnet på vegne av sine egne. Og det er ikke noe «snikete» ved dette; kravene har blitt framsatt i full åpenhet, og de fleste av dem har blitt avvist (selv om behandlingen av blasfemisaken og hijabsaken ikke var særlig betryggende).

I det offentlige rom vil det allmenne ha forrang foran krav fra enkeltgrupper. Samtidig må det være rom for fleksibilitet og mangfold. Det bør imidlertid skilles mellom objektive behov (f.eks. medisinske), og andre krav/ønsker. Krav om bønnerom og halal-slaktet kjøtt bør dermed ikke sidestilles med krav om handicap-toaletter og spesialkost for syke. Trossamfunn bør i stedet ha samme status som andre grupper som representerer synspunkter og særinteresser, slik som politiske partier, fagforbund, bransjeforeninger, kultur- og idrettsorganisasjoner, osv.

Så til noen av punktene på FrPs liste:

  • Først og fremst skal loven være lik for alle. Dvs, sharia gjelder ikke. Vi bør derfor heller ikke tillate ordninger som kan gi legitimitet til et slikt system.
  • Når det gjelder flerkulturelt klientell ved offentlige institusjoner, tror jeg man kommer langt med litt smidighet og god kommunikasjon innenfor et vanlig felles tilbud. Med unntak av objektive behov, som nevnt over, bør særkrav behandles etter de samme kriterier for alle. Dersom f.eks. halal- eller kosher-mat er et legitimt krav i fengslene, er vegetarmat det også.
  • Grunnskolen bør være en felles arena for alle, der undervisningen legges opp etter felles regler. Man skal selvsagt likevel forsøke å etterkomme individuelle ønsker, innenfor rimelighetens grenser. Et eksempel kan være at man har et rom som er tilgjengelig for bønn. Det er derimot ikke rimelig å etterkomme krav som innebærer at alle andre må tilpasse seg, eller som medfører omfattende og kostbare endringer, f.eks. å bygge om dusjanlegg på grunn av religiøse tabuer.
  • Det er ikke overraskende at det blir framsatt krav om offentlig utdannelse av imamer, når det offentlige allerede utdanner prester. Men vi bør ikke gjøre noen av delene. Det vil si: Statskirken bør avvikles snarest. Staten skal være sekulær, og den må ha troverdighet som det.

I privat sammenheng må de det gjelder få velge selv om de vil gi etter for religiøse krav, men med det forbehold at dette ikke må komme i konflikt med loven:

  • Den enkelte arbeidsgiver bør f.eks. selv få bestemme om det skal være bønnerom på arbeidsplassen (men bør ikke ha lov til å diskriminere mellom ulike grupper).
  • Utesteder bestemmer selv hva de skal servere, og når, innenfor rammene av loven. Hvis noen savner diskoteker uten alkoholservering, kan de forsøke å få etablert slike.
  • Tilsvarende for rentefrie banker: De som ønsker dette, må jo gjerne prøve å starte en.

Polarisering og metadebatt

Temaet som ligger til grunn for FrP's utspill er svært viktig. Måten de har valgt å vinkle det på er imidlertid en populistisk avsporing. Det samme kan imidlertid sies om andres forsøk på å assosiere utspillet med rasisme.

Noen mener at dette temaet har tatt for mye plass på bloggene i det siste, og det er ikke vanskelig å si seg enig i det. Men man skal være klar over at det er snakk om flere debatter:

  1. Den primære (mener jeg) er den om forholdet mellom religiøse/kulturelle normer og det sekulære samfunn, og dermed også om verdikonflikter og integrering. Temaet er generelt, men i praksis handler det stort sett om islam og den kulturen islam har oppstått i, siden det særlig er derfra dette forholdet utfordres.
  2. Debatten mobiliserer de fremmedfiendlige, kunnskapsløse og paranoide. Disse har gjerne en annen agenda, som f.eks. innvandringsmotstand, hat mot muslimer eller spredning av rasisme.
  3. Dessverre er det en del som ikke ser forskjell på pkt. 1 og 2, eller later som de ikke gjør det, og som dermed dreier debatten over på latterliggjøring og brunskvetting. Antakelig for å slippe å diskutere 1.
  4. Derfor får vi også debatt om dobbeltmoral, unnfallenhet, osv.

All støyen og mistenkeliggjøringen fører altså til at vi ender opp med å diskutere debatten og hverandre istedenfor reelle utfordringer. Det synes jeg er snikete.

Se også:
Hatefulle ytringer
Frihet er slaveri
Definisjoner og avmakt

This entry was posted in Religion, Samfunn & politikk, Sekularitet. Bookmark the permalink.

9 Kommentarer til Snik-metafisering

Leave a Reply to MR Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *