Språkreform

For å forenkle politisk debatt, samt tilpasse begrepene til faktisk bruk, foreslås følgende justeringer:

  • Politisk styrt erstattes med totalitær.
  • Motstand mot religiøse grunnskoler betegnes som stalinisme.
  • Alle mennesker som deler minst én viktig egenskap med noen som har opplevd urett, og som ikke selv representerer formell makt, inkluderes i begrepet svake grupper.
  • All kritikk av innvandringspolitikk, fremmedkultur og -religion, samt alle fordommer overfor minoriteter eller svake grupper (se over), inkluderes i begrepet rasisme.
  • All kritikk av staten Israel, israelske borgere eller individer som identifiserer seg med jødedommen, betegnes som antisemittisme.
  • All kritikk av frihandel, all argumentasjon mot EU, samt all bruk av begrepet «selvråderett», betegnes som nasjonalisme.
  • Prinsipielle argumenter mot gjeldende politikk kalles ekstremisme.
  • Kritikk av kontroversielle ytringer betegnes som knebling.
  • Begrepet nyanser blir overflødig, og tas ut av bruk.

Les mer:
Newspeak, Pirahã-språket, Sapir-Whorf-hypotesen

This entry was posted in Frustrasjoner, Samfunn & politikk, Språk. Bookmark the permalink.

11 Kommentarer til Språkreform

  1. Titta says:

    Å. Du har fortvilende rett!

  2. abre says:

    Det er sikkert flere årsaker til dette. Historieløshet, bevisst misbruk av definisjonsmakt, lite meningsmangfold, en generell tendens til å bruke litt for store ord, makelighet, …

    En trist utvikling er det ihvertfall.

  3. OJ says:

    Veldig bra.

    Savnet forøvrig ordlyden som defineres til “politisk korrekt”.

  4. abre says:

    OJ:

    Politisk korrekt hører med her, helt klart.

    Det har jo hatt flere betydninger, alt fra omskrivninger som skal unngå å støte «svake grupper» til merkelapp på meningene til de med definisjonsmakt.

    Men i likhet med begrepene i lista mi har det gått inflasjon i det, og i dag sier det vel mest om den som bruker begrepet. Veldig ofte handler det om å framstille seg selv som offer for «knebling».

  5. Begrepet “politisk korrekt” ble visstnok oppfunnet av amerikanske republikanere for å betegne amerikanske demokrater. Det var ikke et kompliment.

    For øvrig må Frp inkluderes i punkt tre, “svake grupper”. Det er så mange som er stygge med dem og beskylder dem for fæle ting som de egentlig ikke mener, dessuten kommer de aldri til i media. Kneblet blir de òg.

    Pernille Nylehn

  6. abre says:

    Ja, FrP passer nok under flere av punktene. Det er riktig trist hvor lite de slipper til i media. De pleide jo å klage over sånt allerede i den perioden Carl I. Hagen var bortimot fast deltaker i “debattprogrammer” på TV.

  7. Cassanders says:

    Slett ikke verst. Ophelia Benson har en mer utfyllende liste her:

    http://www.butterfliesandwheels.com/dictionary.php

    Cassanders
    In Cod we trust

  8. OJ says:

    Såvidt jeg har skjønt utfra dagens bruk betyr “politisk korrekt” at man ikke synes det er greit å trakassere minoriteter. Håpløst umoderne, selvsagt, og ikke helt tilfeldig at Frp bruker det som et skjellsord.

  9. abre says:

    Cassanders:

    Snedig ordliste! Jeg fikk litt assosiasjoner til Ambrose Bierces Devil’s Dictionary (se f.eks. «Faith: Belief without evidence in what is told by one who speaks without knowledge, of things without parallel»).

    OJ:

    Enig. Dessuten slike ting som at klimaendringer er menneskeskapte, etc. Kort sagt: politisk korrekt brukes stort sett i betydningen «allment aksepterte synspunkter som jeg ikke liker», og poenget er som regel å gi vekt til egne meninger. Begrepet er dermed i realiteten tømt for innhold. Men jeg tror likevel at det i noen tilfeller kan peke på reelle problemer når det gjelder definisjonsmakt.

    ~

    Men hovedpoenget mitt var det at offentlig debatt ofte blir ført i svart-hvitt. Folk tyr til grove forenklinger og overdrivelser, og demoniserer sine meningsmotstandere. Til dels er nok dette helt bevisst taktikk, og her inngår beskyldninger om politisk korrekthet. Men sånt trenger ikke alltid være så bevisst. Ord som ekstremisme, rasisme, stalinisme, totalitær, osv, har mer og mer blitt skjellsord, eller signaler om at man tar avstand, istedenfor presise betegnelser på reelle fenomener.

    Og jeg synes altså at dette er en betenkelig utvikling. En ting er at det forflater og polariserer debatten, men hva om det faktisk er noe i Sapir-Whorf-hypotesen: at det begrepsapparatet vi rår over rett og slett er med å bestemme hvilke tanker vi er i stand til å tenke?

    Dobbeltpluss-ugodt, spør du meg.

  10. synsing says:

    Fantastisk godt innlegg, dette!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *