Tikkende bomber?

OK, mer enn nok om Muhammedkarikaturene nå. Men apropos «begrepsavklaringen» jeg nevnte i forrige post: Det er noen argumenter som går igjen, og som har betydning langt utover denne saken. Enkelte snakker nemlig om at ytringer kan være skadelige, og viser til at dumme og sårende ytringer skaper mer hat, og gir ekstremistene økt oppslutning. Vi bør jo skjønne at provokasjoner bare fører til opptøyer og vold, sies det.

Jeg tror at akkurat dette kan være en farlig tankegang. For det finnes provokasjoner og det finnes provokasjoner. Tegninger og meningsytringer i det offentlige rom fører ikke til vold. Det har vi flere hundre års empiri på. Maktmisbruk og fanatisme fører til vold, samt forestillingen om at vold er et berettiget virkemiddel i en konflikt. Manglende impulskontroll fører til vold. Særlig hvis man også mangler erfaring med å argumentere verbalt.

Hva voldsutøvere begrunner volden sin med må ikke forveksles med årsaken.

Og har vi ikke sett tilsvarende argumenter før, i en helt annen sammenheng? Joda, det har vi. For et par år siden gikk det en debatt i media om voldtekt. Da ble det stadig hevdet at kvinner som kler seg sexy eller drikker seg fulle på nachspiel må bære sin del av ansvaret hvis de blir voldtatt. Ikke sånn å forstå at de har skyld, for all del, men de bør skjønne hva som kan bli konsekvensene. Denne vinklingen ble lagt til grunn for flere avisartikler, noe som sikkert kan ha bidratt til å forme folks oppfatninger.

Et slikt resonnement kunne hatt noe for seg dersom det hadde vært vanlig at menn voldtok. Da kunne det passet med metaforer som å vandre ubeskyttet inn i jungelen, osv. Men vi lever ikke i en jungel, vi lever i et sivilisert samfunn. De færreste menn voldtar.

Det finnes selvsagt sammenhenger hvor man bør være forsiktig, men vi gjør ikke dermed dette til en generell norm. Vi kan ikke la det faktum at enkelte mennesker er farlige få diktere hvordan folk skal opptre i det offentlige rom. Vi kan ikke framstille kvinners normale atferd som årsak til at enkelte menn oppfører seg som ville dyr. Foruten å være en feilslutning, legger dette helt urimelige restriksjoner på kvinnene, og det sprer dessuten inntrykket av at menn er hensynsløse skapninger som ikke kan styre seg. En slik tankegang bidrar neppe positivt til forholdet mellom kjønnene.

Og akkurat sånn, tror jeg, er det med karikaturtegninger og ekstremister også.

Men jeg mener også at noen ytringer kan være skadelige, og at den som ytrer seg kan ha et ansvar. Dette er for eksempel tilfelle hvis man oppfordrer til vold. Samt når man stadig plasserer ansvar på feil sted.

Se også:
Er dog fred det beste?
Menns holdninger, og holdninger til menn