Uniformt

«Unifor'm a1 (gj fr fra lat., av uni- og form) ensartet, ikke individualisert, konform»

Når et antrekk kalles uniform, er det nettopp dette som er poenget: det skal være ensartet. Derfor er det ikke greit med individuelle markeringer som buttons, fotballskjerf, topplue eller cowboy-hatt.

Når uniformen symboliserer myndighetenes håndhevelse av loven, med rett til å bruke fysisk makt, blir det dessuten svært viktig å framstå som nøytral og upartisk. Derfor er det enda mindre greit med symboler som viser tilhørighet til politiske partier, trossamfunn, etc.

Så ikke noen hammer og sigd, og ikke jakkenål med Høyre-logo. Ikke noen ring fra frimurerlosjen. Ikke synlig gullkors rundt halsen. Ikke davidsstjerne. Og ikke hijab. Hvis man da ikke er «under cover».


Si libet, licet …

For ordens skyld: Politiet skal være åpent for alle grupper. Det er dessuten viktig at det mangfoldet som finnes i samfunnet gjenspeiles i de offentlige myndighetene. Så det bør absolutt rekrutteres flere muslimer til politiet. Men den som har problemer med å legge bort sine markører for gruppetilhørighet i arbeidstida har kanskje ikke så mye i politiet å gjøre?

This entry was posted in Betraktninger, Sekularitet. Bookmark the permalink.

16 Kommentarer til Uniformt

Leave a Reply to anders Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *