Valgfloke 2009. Del 2: De helt uaktuelle partiene

Jeg tror på evolusjon, ikke revolusjon. Jeg tror at flikking fører lengst. Når ulike ideer brytes mot hverandre på fredelig vis, lærer vi stadig mer, løser stadig flere problemer, og oppnår gradvis en bedre verden. Sånn har det vært til nå, og jeg har tillit til at det vil fortsette å være sånn.

Ingen har fasiten, og ingen kan ha noen rett til å diktere sin løsning i saker som angår flere. Altså må avgjørelsene tas i fellesskap. En demokratisk konstitusjon er følgelig ikke en av de ideene som vurderes; den utgjør selve spillereglene som det hele foregår etter.

Rødt vil innføre et annet samfunnssystem, til erstatning for kapitalismen. Dette gir ingen mening for meg. Sosialisme og kapitalisme er ikke noe man innfører eller avskaffer, permanent. Det er betegnelser på idealer og ideer. Den resulterende politikken er den det er flertall for. Skifter flertallet, skal naturligvis politikken endres tilsvarende. Vi kan altså ikke innføre eller avskaffe annet enn det som kan avvikles eller gjeninnføres igjen, så snart det måtte være flertall for dét.

Rødt er et revolusjonært parti, og står dermed egentlig utenfor spillereglene. De deltar i valg, men arbeider for å velte spillet.

Selv fredelige revolusjoner har uforutsette konsekvenser. De følges gjerne av kontraendringer og konflikter, slik at man vinner lite i det lange løp. Revolusjon kan likevel være eneste mulighet når utgangspunktet er diktatur og undertrykking, men i en demokratisk rettsstat blir det meningsløst. Endringer som det er flertall for kan gjennomføres på vanlig, demokratisk vis. Litt etter litt, sånn at vi kan snu hvis det viser seg at vi tok feil.

Rødt er fundert på kommunistisk ideologi, og utgår fra blant annet AKP-ml. Det er kanskje ikke så mange av dagens Rødt-medlemmer som går god for de regimene som har kalt seg kommunistiske til nå, men det var ikke nødvendigvis intensjonene det var noe i veien med når disse endte i tragedie. Jeg mener det er en rimelig antakelse at ethvert forsøk på å innføre et kommunistisk idealsamfunn vil føre til stagnasjon, vold og undertrykkelse, uavhengig av intensjoner. Og AKP-ml har jo tidligere demonstrert hvordan blind tro på idealene fikk folk til å støtte totalitære regimer og unnskylde folkemord.

Alle partier kan opptre populistisk til tider, men bare Fremskrittspartiet har rendyrket populismen til en ideologi. Poenget er framfor alt å treffe folk hjemme. Spille på følelser og fordommer. Som jeg har kommentert tidligere, går retorikken deres i grove trekk ut på å konstruere et «vi», bestående av grupper som mange kan identifisere seg med (folk flest, gamle og syke, etc), og så sette disse opp mot «de andre» – grupper som få assosierer seg med, og som det er lett å skape avstand til (kriminelle, narkomane, innvandrere, fundamentalister, byråkrater, kultureliten, osv). Partiet appellerer til det primitive i folk («meg og mine»), på bekostning av helhetstenking.

FrP står dessuten for lavere skatter og privatisering av det meste. De ønsker å gå såpass langt og såpass fort fram at jeg er redd de kan komme til å gjøre uopprettelig skade på velferdsstaten. Når de samtidig ønsker å bruke mer av oljefondet og f.eks. opprette næringsfond, framstår de dessuten som inkonsekvente og økonomisk uansvarlige.

Kristelig Folkeparti baserer sin politikk på et såkalt kristent verdigrunnlag. Vi baserer alle våre politiske standpunkter på et eller annet grunnleggende verdisyn, enten vi er oss det bevisst eller ikke. Dersom man er religiøs vil dette verdigrunnlaget ihvertfall delvis være gitt av religionen. Det er naturlig og helt i orden, på det personlige planet.

Men politikk er noe annet. Man skal kunne argumentere for sitt syn slik at dette gir mening også for den som ikke deler ens tro. Og framfor alt skal staten være sekulær. Da blir det problematisk at partier som sitter med makten representerer bestemte religioner.

Det Liberale Folkepartiet stiller ikke liste i mitt fylke (Nordland), så det kan jo egentlig være det samme. Men for å gå opp grensene prinsipielt, som mot Rødt:

Basisen i liberalismen er individuell frihet. Det er imidlertid snakk om et frihetsbegrep vesensforskjellig fra mitt eget. I bunnen ligger en forestilling om eviggyldige, objektive rettigheter som danner absolutte begrensninger for demokratiet og staten. Det hevdes for eksempel at skatt er tyveri, osv. Liberalismen anser samfunnet kun som en sum av individer, og anerkjenner ikke kollektivet. Jeg ville respektert et slikt syn dersom man startet
med å gi avkall på samfunnet,
som jo har blitt til nettopp gjennom fellesskapsløsninger.

Jeg oppfatter liberalismen – i likhet med kommunismen – som en ideologi utenfor de demokratiske spillereglene. Demokratiet aksepteres som en slags nødløsning; når man ikke har det systemet man helst vil ha, prøver man å spre sine ideer og kjempe for sine saker innenfor det systemet man har.

~

Av disse fire partiene kan bare FrP og KrF få regjeringsmakt. FrP kan dessuten ende opp som det største partiet i regjering og dermed få gjennomført mye av sin politikk. Da dette er en politikk jeg er sterkt imot, vil det få betydning når jeg vurderer resten av partiene.

Av de såkalte mikropartiene har jeg allerede nevnt DLF. Jeg kommer til å nevne ett til, mens jeg forbigår resten i stillhet. Når et parti er så lite at det neppe kommer inn på Stortinget, må jeg være desto mer enig med dem for å vurdere å stemme på dem.

Forrige: Hva er vitsen?
Neste: De viktigste temaene

This entry was posted in Samfunn & politikk. Bookmark the permalink.

18 Kommentarer til Valgfloke 2009. Del 2: De helt uaktuelle partiene

  1. Grenseløs says:

    Jeg er dypt uenig med deg. Flikking gjør alt verre. ingenting viktig skjer og alt som bør gjøres blir utsatt, eller tvert om så blir alt stadig verre.

    Det er situasjonen i dag. menneskene begår sakte selvmord og vi flikker for harde livet, gjør med andre ord ingen verdens ting.

    Hvordan vi takler den altomfattende krisen vi selv har skapt er typisk for måten vi skapte den på: ved en totalt virkelighetsfjern levemåte.

  2. abre says:

    «Jeg er dypt uenig med deg.»

    Det var jo ikke akkurat noen overraskelse. Når jeg hevder at vi gradvis har fått en bedre verden, tenker jeg på slikt som at:

    – Verden blir stadig fredeligere. Risikoen for å bli drept (i krig eller av annen vold) har avtatt flere størrelsesordner gjennom historien.
    – Gjennomsnittlig levealder øker, og levestandarden øker i de fleste land.
    – Teknologiske framskritt. Folk må bruke en stadig mindre del av sin tid til å opprettholde livet.
    – Stadig flere sykdommer kan kureres.
    – Stadig flere land blir demokratiske.
    – Tortur og dødsstraff blir stadig mindre utbredt.
    – Osv …

    Mener du at alt dette er helt uvesentlig?

    Noe av dette er resultatet av ny kunnskap, men det er særlig i demokratiske og stabile land man får en teknologisk og økonomisk utvikling som kommer mange til gode.

    Ikke dermed sagt at alt blir bedre overalt, selvfølgelig. Utviklingen er ikke rettlinjet. Like fullt har det vist seg at gradvise endringer gjennom demokratiske prosesser har gitt framgang på de aller fleste områder det meste av tiden, mens alternativene har vært mer eller mindre katastrofale.

    Men på ett område gir det mening å si at ting har blitt stadig verre, nemlig det som har med energi, klima og forurensning å gjøre. Her må det sikkert mer enn bare flikking til, men jeg tror likevel at vi enten må greie å løse disse problemene gjennom alminnelige demokratiske prosesser, eller så greier vi ikke å løse dem i det hele tatt. Jeg ser ikke hva alternativene skulle være. Men det gjør kanskje du?

  3. Grenseløs says:

    Jeg er helt uenig med deg både når det gjelder observasjon og konklusjon.

    Jeg skjønner ikke hvordan du kan påstå at verden har blitt fredeligere. Det foregår krigshandlinger på alle kontinenter, og i mange land på hvert kontinent. Verden er vel mer eller mindre i en vedvarende krigstilstand.

    Gjennomsnittlig levealder øker i noen land og går ned i andre. I tillegg blir stadig lviskavaliteten dårligere. At levestandarden øker er vel meget tvilsomt. Man skal være veldig lite kritisk for å si noe slikt.

    Teknologien tar over stadig mer av livet vårt og fremmedgjør oss fra våre omgivelser og naturen. I steinalderen brukte folk gjennomsnittlig 2 – 2.5 timer om dagen til å opprettholde livet. I de tidlige jordbrukssamfunn brukte de 3 timer. Når bruker vi åtte.

    Vi blir sykere og sykere. Gjenoppdagelsen av antibiotika i moderne tid førte i en kortere periode til at noen sykdommer kunne kureres. Nå blir stadig flere sykdomsbakterier resistente. I tillegg fører økt forurensning og livstilssykdommer til en stadig mer dramatisk sykdomsøkning.

    Deomkratiet er vel snarere på retur. Dessuten er demokratiet det snedigste diktatur i historien, fordi det gir folk illusjonen av medbestemmelse, så det er heller ikke noen fordel hvis det hadde økt.

    Tortur stadig mindre utbredt? Unnskyld, men leser du nyheter overhodet?

    Min holdning er at du tegner et rosenrødt og fortegnet bilde av virkeligheten, for å si det mildt.

    Alternativer finnes på alle disse områdene, men da må folk som deg først slutte med å komme med slikt utrolig sprøyt. Det er bare helt utrolig at folk kan være så lite oritentert om selv de mest elementære forhold. Noe av det har slevsagt med forskjell i politisk holdning å gjøre, men det meste er mer faktapreget. Alt er nærmest helt motsatt av det du hevder.

  4. abre says:

    «Jeg skjønner ikke hvordan du kan påstå at verden har blitt fredeligere.»

    Det er ikke jeg som påstår det. Det er ikke en påstand i det hele tatt, men klare resultater av forskning. Hvorfor har du ikke sjekket kildene jeg oppga? Det står jo der.

    I Steven Pinkers artikkel, som det linkes til via den første linken: (http://greatergood.berkeley.edu/greatergood/2009april/Pinker054.php)

    «… casualty rates among contemporary hunter-gatherers – which is the best picture we have of how people might have lived 10,000 years ago – he discovered that the likelihood that a man would die at the hands of another man ranged from a high of 60 percent in one tribe to 15 percent at the most peaceable end. In contrast, the chance that a European or American man would be killed by another man was less than one percent during the 20th century, a period of time that includes both world wars.»

    «… homicide rates in Europe had declined from 100 killings per 100,000 people per year in the Middle Ages to less than one killing per 100,000 people in modern Europe.»

    «And since 1945 in Europe and the Americas, we’ve seen steep declines in the number of deaths from interstate wars, ethnic riots, and military coups, even in South America. Worldwide, the number of battle deaths has fallen from 65,000 per conflict per year to less than 2,000 deaths in this decade. Since the end of the Cold War in the early 1990s, we have seen fewer civil wars, a 90 percent reduction in the number of deaths by genocide, and even a reversal in the 1960s-era uptick in violent crime.»

    «Gjennomsnittlig levealder øker i noen land og går ned i andre.»

    Og den øker altså totalt. Men nå synes jeg du får lese selv.

    «Vi blir sykere og sykere.»

    Hvis du mener «vi» som i Norge eller Europa, er påstanden din absurd. Hvis du mener hele verden, er den også feil i snitt, selv om det som sagt er store variasjoner.

    «Tortur stadig mindre utbredt? Unnskyld, men leser du nyheter overhodet?»

    Aha, her har vi forklaringen! Du baserer ditt verdensbilde på nyhetene! Joda, det stemmer at slikt ble sjeldnere presentert i folks hjem i gamle dager. Men hvordan i all verden skal man kunne si noe om en utvikling ved å bare legge til grunn ett punkt på tidskurven? Leser du historie overhodet? Og ikke minst: forskning?

    Til slutt:
    Hvis det fortsatt vil være din framgangsmåte å overse dokumentasjon som ikke passer til det du har bestemt deg for, og kalle det for «sprøyt», mens du selv framsetter oppsiktsvekkende påstander uten å forsøke å dokumentere dem, avsluttes debatten her.

  5. Titta says:

    Det fins løgn, forbannet løgn – og statistikk, var et av min fars yndlingssitater.

    Objektivt sett tror jeg du har fullstendig rett, Arbre: de faktorene som kan måles i tall peker entydig på at alt er blitt mye mye bedre. Men brukket ned på hvordan vi opplever verden på det subjektive planet, er det utrygghet og frykt for fremtiden som dominerer – ikke minst i de rikeste delene av verden, hvor de objektive faktorene forteller om velstand og lykke.

    Jeg syns likevel ikke det er fruktbart å grave nesen ned i elendighetsbeskrivelse og katastrofe-scenarier og så bare erklære at ‘vi’ må slutte å leve på en ‘totalt virkelighetsfjern’ måte, og at før en gidder å presentere alternativer må folk ‘slutte å komme med … utrolig sprøyt’.

    Jeg tror også på flikking, men jeg tror på at den må være målrettet, og bygge på innsikt i hva som er basis for at livet på denne jorda skal komme i et balansert og overlevelsesdugelig leie. Du, Arbre nevner omsorg for lufta og klimaet, jeg mener at den omsorgen vil vokse fram dersom fokus blir flyttet fra vekst til reproduksjon. Det vil si omsorg for alt levende liv, inkludert mennesket. Det betyr at omsorg for ungene, for alt nytt liv, blir satt på topp i all prioritering. En slik priotetering vil føre til at all annen omsorg, også eldreomsorgen, kommer til å blir helt selvfølgelig og uproblematisk god og verdig.

    Jeg ser på altanen min hvor travelt spurvefar og spurvemor har det i sine spurvebarns første leveuker. Etter det utfolder de seg, alle sammen, med å leske sine struper i vannskåla, ta seg et bad innimellom for så å riste seg opp til små glade baller som kvitrer lykke inn i et aldrende hjerte.

    Som forhenværende m-l-er kunne jeg ha kommentert din analyse av Rødts forløper i det vide og det brede. Jeg håper imidlertid å få til et førvalgsinnlegg i egen blogg, hvor jeg skal forsøke å finne mening i at jeg i Aftenpostens valgomat kom ut med disse to toppscoringene: Krf 44%, Rødt 43%!

  6. abre says:

    «Men brukket ned på hvordan vi opplever verden på det subjektive planet, er det utrygghet og frykt for fremtiden som dominerer.»

    Og det skal man selvsagt ta på alvor. Noen utfordringer er jo nye. Jeg nevnte energi og klima. I tillegg har vi faren for atomkrig, som kanskje har gått litt i glemmeboka de siste årene. Selv om kriger har blitt sjeldnere, kan de bli desto mer ødeleggende hvis de verste våpnene tas i bruk.

    Jeg tror det er mye irrasjonell bekymring også, men det skal man jo også ta på alvor. Hvorfor føler folk det sånn?

    Skal jeg gjette, tror jeg det har mye med tempoet i endringene å gjøre. Man blir fremmedgjort og man føler at man ikke har noen reell kontroll. I tillegg flyter informasjon mye friere, og vi får vite om alt som er fælt. Nyhetene fokuserer jo i stor grad på det negative, og det er klart at det preger oss. Jeg tror ikke vi er utrustet for å ta inn over oss all verdens elendighet til stadighet.

    Og kanskje kan det også være sånn at vi har vent oss til en grad av trygghet, fred og helse som gjør at vi justerer forventningene tilsvarende?

    Det er ihvertfall fort gjort å innbille seg at alt var bedre før, både i den fjerne fortida, som blir romantisert i litteratur og myter, og i vår personlige fortid. Selv vet jeg jo for eksempel at det var sol og varme hele sommeren da jeg var barn. :)

  7. Titta says:

    – og jeg trodde at jeg hadde hatt en trygg og glad barndom, helt til det gikk opp for meg, i svært voksen alder, at den hadde vært trygg, men ikke glad!

    Selektiv hukommelse er et tveegget sverd…

    Nei, alt var ikke bedre før, men jeg har tro på at det skal kunne gå an å gjenvinne det ‘tapte paradis’: ikke som kopi av et bestemt stadium i historien, men som virkeliggjørelsen av det beste fra alle stadier.

    Mens jeg nøt min formiddagskaffe nå nettopp, leste jeg i boka ‘En annerledes barndom’ av Iris Johansson, og ble sittende og lese et avsnitt om og om igjen, mens jeg sa til meg selv: ‘akkurat, sånn er det’:

    “…jeg forsto etter hvert at menneskene lot til å ha bestemt seg for å leve i konflikt med og ødelegge mye av det som hadde fungert utmerket om vi hadde levd i overensstemmelse med naturen, sånn som dyrene gjør. Det finnes grupperinger, religiøse, politiske og andre, som har interesse av å skille mennesket fra hennes natur, for så lenge hun lever i overensstemmelse med sin natur, har de ingen makt over henne. Når hun lever i overensstemmelse med sin natur, kan hun komme til å gjøre som andre vil når hun oppfatter det som fornuftig, men andre kan ikke få henne til å gjøre noe som er skadelig” (s. 128 – 129)

  8. Hydra says:

    Fin oppsummering, Abre.

    Eg blir litt skremd av folk som lever i si eiga verd og insisterer på at alt blir stadig verre når det faktisk ikkje stemmer.

  9. Jeg er veldig enig, selv om “flikking” som ord neppe vil inngå i noe partislagord med det første.

    Vårt flerpartisystem er heldigvis slik at de ekstreme synspunktene også kommer fram, men at det er kompromissene som vinner fram til slutt. Det kan godt være at 20 % av befolkningen stemmer på et parti langt ut på høyrefløyen, for eksempel, men så lenge argumentene deres ikke vinner fram mot de øvrige 80%, vil løsningene som velges ligge nærmere mot midten enn de 20 % ønsker. Det er en fin ting.

    For øvrig flott at du er så grundig med å vise til kilder. Vi har teknologi som bringer all verdens elendighet inn i stua og alle steder vi er – da er det nyttig å bli minnet om at svært mange stadig får det bedre.

  10. hildeG says:

    Nå leste jeg litt skakt her. Det Nye Folkepartiet er det eneste politiske parti jeg har meldt meg inn i noen gang – det skyldtes ungdommelig lettsinn og kjekke gutter. Men det er jo nedlagt. Det Liberale Folkepartiet har jeg aldri hørt om, og det er antagelig like bra.
    Flikking har jeg tro på – eller for å si det litt penere: et lite skritt om gangen. Da har man jo muligheten for å evaluere litt underveis også, i motsetning til REVVOLUSJONA
    Krf har jeg stemt på (i likhet med de fleste andre, unntatt Frp), jeg ser ingen grunn til å utelukke et parti på grunn av at det baserer seg på kristne verdier. Det finnes verre ting…

  11. abre says:

    Titta:

    Tja, det kommer an på hva som menes med å leve i overensstemmelse med sin natur. «Naturlig» og «bra»
    har ikke nødvendigvis så mye med hverandre å gjøre. Det vi kaller sivilisert atferd handler stort sett om å tøyle naturlige tilbøyeligheter.

    Men jeg tror også at vi bør leve mer i pakt med naturen i den forstand at vi bør sørge for en bærekraftig sivilisasjon. Men, som du sier, ulike grupper mener og tror forskjellig. Vi er alle henvist til å forsøke å argumentere for det vi mener er rett. Men synspunktene må ta utgangspunkt i kjent kunnskap.

    Hydra:

    Takk for det!

    Bjørn Smestad:

    Nei, man vinner neppe stemmer ved å snakke om flikking. :)

    Selv liker jeg tanken på at mange små bidrag akkumuleres til noe verdifullt over generasjoner. Underveis svinger pendelen hit og dit, og det brukes store ord.

  12. abre says:

    HildeG:

    Det er et annet parti, men det er ikke sikkert du leste så skakt.

    Det Liberale Folkepartiet har overtatt navnet etter et tidligere parti, som ble dannet pga. splittelse i Venstre, og følgelig var noe helt annet. Dette partiet kalte seg Det Nye Folkeparti de første årene.

  13. Krissy says:

    Helt enig med Frp. Og slik de går fram på meningsmåling, er nesten sånn jeg ikke kan begripe, og jeg får bare lyst til å skrike høyt og lenge.. :-/

  14. Krissy says:

    .. enig OM Frp, skulle det stå!

  15. abre says:

    Krissy: Regnet med at det var du mente, ja.

  16. Krissy says:

    Bra. Virkelig entusiastisk, ja. ;)

  17. Krissy says:

    Jeg er enig i at det virker uøkonomisk å ville bruke mye av oljepengene, slik Frp vil. PÅ den annen side må jeg si at jeg blir litt bekymret med tanke på hvordan man allerede forvalter pengene på bok. Etter det jeg har hørt skal man ha investert i aksjer i utlandet, og med dagens ustabile finansmarked, kan det jo gå skikkelig ille hvis alt skulle gå over styr.

    Privathusholdninger har opplevd en eventyrlig verdigevinst i å investere i hus, heller enn å ha pengene i banken .Så mon tro hva staten gjør best i å investere i?

  18. abre says:

    Dette er absolutt ikke mitt felt, men jeg vil nok si at fellesskapets midler bør forvaltes med lav risiko, ihvertfall.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *