Jeg har skrelt bort fire partier på prinsipielt grunnlag, og nå stryker jeg dessuten Høyre og Senterpartiet, etter å ha gått igjennom partiprogrammene. Jeg sitter dermed igjen med fire:
Jeg vil helst ikke stemme taktisk. Hadde alle stemt på det partiet som ligger nærmest det de faktisk mener, ville nok dagens småpartier vært en del større. I stedet stemmer mange på det partiet de tror kan gjøre «merkbar forskjell». Det gir et usant bilde av folkemeningen og færre alternativer i politikken. Men denne gangen kommer jeg ikke helt unna de taktiske vurderingene, siden FrP kan komme i regjering. Og jeg må kompromisse uansett. Det er ikke noe parti som er «mitt».
Hvis jeg tenker helt idealistisk, må det nok bli Miljøpartiet De Grønne. Det er deres program som treffer meg mest som helhet. De ligger noe til venstre for Venstre og noe til høyre for SV, og de er så kompromissløse i miljøpolitikken som jeg tror man bør være. Ulempen er at de er et mikroparti. Har det noen hensikt å stemme på dem? Og skiller de seg egentlig nok fra f.eks. Venstre til at jeg ikke bør stemme på dem i stedet? På nettsidene sine sammenligner de seg med andre partier, punkt for punkt. Sammenligningen med Venstre går riktignok i De Grønnes favør, men forskjellene er forholdsvis små. I sammenligningen med SV var jeg faktisk mest enig med SV.
En stemme til De Grønne blir mest en slags protest mot de andre partiene. En «blank» stemme som likevel ikke er helt blank. I beste fall, dersom de gjør et relativt bra valg, kan det fungere som et signal til de andre partiene om viktigheten av miljø- og energispørsmål. Og kanskje kan de vokse seg større på sikt.
Hvis jeg prioriterer å holde FrP unna regjering, bør jeg helst stemme på Ap eller SV. Det er kanskje også det sikreste med hensyn på velferdsstaten. Og siden jeg tross alt hevder å høre hjemme på venstre side burde vel støtte til en rød eller rødgrønn regjering være opplagt?
Nei, det er ikke det. Jeg synes styringsiveren blir for stor hos begge partiene, og de gir det offentlige en rolle som jeg mener går langt utover det som har med sosiale fellesgoder å gjøre.
Arbeiderpartiet framstår som maktarrogante og trenger rett og slett avløsning. Utlufting. Jeg blir også skremt over deres prinsippløshet, f.eks. i rettighetsspørsmål.
SV har naturligvis fått vist mindre av sin politikk, og de har mange gode enkeltsaker. De kan nok også bidra til å holde Ap i ørene, ihvertfall hvis de ikke blir med i regjering, men de har selv tendenser som jeg oppfatter som småautoritære. De er også ofte preget av mangel på realisme. Kristin Halvorsen har riktignok blitt en OK finansminister, men jeg får dessverre noen ganger inntrykk av at politikerne deres kan for lite, spesielt om økonomi. Kanskje en nyttig vakthund, men også en løs kanon på dekk.
Så et kompromiss, da? Mellom idealisme og taktikk? Venstre er i likhet med De Grønne sterke på miljø og rettighetsspørsmål, og de har en brukbar balanse mellom sosial profil og liberale holdninger. Det å støtte Venstre betyr å støtte en borgerlig regjering, antakelig med KrF, og det er jo ikke akkurat noe jeg vil. Men som sagt: Jeg stemmer ikke primært for en bestemt regjering, men for Stortingets sammensetning og mot en bestemt regjering. Og Venstre har jo sagt at de ikke vil støtte en regjering med FrP. Eller har de det? Kan jeg egentlig stole på dem?
Kanskje jeg bare bør bli hjemme og skrive blogg?
~
Uansett: Alt handler ikke om partier og ideologier. For eksempel er maktarroganse og manglende respekt for rettigheter først og fremst en side ved selve makten som fenomen. At den korrumperer. Dette er et argument for jevnlig utskifting av partier og personer, men det er først og fremst et argument for at vi velgere ikke må nøye oss med bare å putte en lapp i en urne hvert fjerde år. Vi kan si vår mening hver eneste dag: skrive i aviser og tidsskrifter og på nettet, diskutere på skoler og arbeidsplasser, lage opprop, osv. Vi kan alle påvirke. Ringer i vann.
Så det får bli en kombinasjon: På mandag biter jeg i ett av de fire sure eplene, og så får jeg forsøke å gi uttrykk for hva jeg egentlig mener de andre dagene i året. Jo, sånn må det bli.
Forrige: Vurdering av partiene
12 Kommentarer til Valgfloke 2009. Del 5: Oppsummering