En teknisk justering

Det er jo ikke rare greiene, egentlig. Ingenting å bære seg over.

En GPS-chip i hodet, det merker du ingenting til. Opereres inn rett etter fødselen. Ren rutine og helt smertefritt. Og tenk på alle fordelene! Hvis du går deg bort, for eksempel, eller blir tatt av snøras? Se på det som en livsforsikring.

Og så kameraer i alle hjem, selvfølgelig, men det er heller ikke noe man trenger å tenke på. Det blir jo ikke snakk om noe svære greier som står i hjørnet og stirrer deg i hvitøyet. Dette er moderne elektronikk. Vidvinklet, diskré – integrert i lysarmaturene, for eksempel. Rutinemessig og helt usynlig. Det glemmer du fort.

Og det blir uansett ikke sånn at det sitter noen og følger med på alt vi foretar oss. Tenk deg hvor mange mennesker det ville kreve! Og hvem skulle nå egentlig ha interesse av slikt? De ville fort gå lei. Folk er tross alt ganske like når det gjelder daglige gjøremål. Vi har sex, går på do, spiser, ser på TV – det er da ikke noe å følge med på? Det er kun når systemene detekterer bestemte avvik etter kriteriene som gir «grunnlag for mistanke om kriminell handling», at noen virkelig går inn aktivt og ser. Og sjekker lydfilene. Ellers blir alt bare lagret, ikke sant? I tilfelle det skulle være grunn til å se nærmere på noe senere.

Det er stort sett alt som skal til. Kanskje noen droner, og modernisering av et par satelitter, så kan vi føle oss trygge. Da blir det ikke helt enkelt å planlegge terror og kriminalitet lenger. Eller snylte på fellesskapet. I såfall måtte man finne måter å omgå teknologien på, og det er jo bare å glemme, ikke sant? Og tenk på barna! Folk som mishandler eller vanskjøtter ungene sine vil bli tatt med det samme.

Vi andre, vi som ikke har noe å skjule, trenger ikke gå og tenke på dette. Det er jo for vår sikkerhets skyld. Og det er bare teknologi. Verden går tross alt fremover, og det er tåpelig å ikke utnytte de mulighetene som finnes. Og vi vil uansett ikke merke noe til det. Vi glemmer det fort.

Se også: Hvem er redd for storebror?

This entry was posted in Betraktninger, Frustrasjoner, Overvåkning, Samfunn & politikk. Bookmark the permalink.

8 Kommentarer til En teknisk justering

  1. Zgatt says:

    Jeg har ikke noe å skjule, så det er helt greit for meg om myndighetene har et videokamera eller tre montert her i heimen!

    Har alltid ment at det er noe suspekt med disse som på død og liv skal skjule noe.

    Ellers vil jeg gjerne komme med et opprop for billigere sprit, høyere fartsgrenser og NEI! til islamistiske terrorangrep på T-banen!

    Dette med terror skremmer meg mye, vil jo ikke at ungene skal risikere å dø.

  2. Titta says:

    Inte förrän vi hunnit in i bostadshuset och hissen förde oss ner till vår våning, slöt sig en relativ tystnad omkring oss – metrobullret, som skakade väggarna, var inte starkare än att man kunde tala obehindrat – och ändå uppsköt vi försiktigtvis alla samtal, tills vi kommit in. Hade någon kommit på oss med att tala i hissen, skulle ju ingen misstanke varit naturligare än att vi dryftade ämnen som vi inte ville låta barnen eller hembiträdet höra. Sådana fall hade inträffat, då statsfiender och andra förbrytare velat använda hissen som konspirationslokal; det låg ju också nära till hands, eftersom polisöra och polisöga av tekniska skäl inte kunde monteras i en hiss och eftersom portvakten brukade ha annat att göra än springa och lyssna i trappnedgångarna. Vi teg alltså försiktigt ända tills vi stigit in i familjerummet, där veckans hembiträde redan dukat fram kvällsmaten och väntade med barnen, som hon hämtat ner ur husets barnvåning. Hon föreföll att vara en ordentlig och hygglig flicka, och vår vänliga hälsning berodde alltså inte bara på medvetandet om att hon, som alla hembiträden, var skyldig att avlägga rapport om familjen vid veckans slut – en reform, som allmänt ansågs ha förbättrat tonen i många hem.

    (sitert fra Karin Boyes roman Kallocain, første kapittel. Hele boken ligger i fulltekst her

    http://runeberg.org/kalocain/01.html

    og anbefales, både litterært og som tankemat og ‘motgift’ mot visse tegn i tiden…)

  3. abre says:

    Zgatt:

    Ja, ikke sant. Terror er mye skumlere enn billig sprit og stor fart. Ikke farligere, riktignok, men mye skumlere.

  4. abre says:

    Titta:
    Takk for påminnelsen! Leste den i ungdomsskolen, og husker bare at den gjorde kraftig inntrykk. Bør nok lese den igjen.

    Og det er klart: et sannhetsserum er også veldig fristende å bruke når det først er tilgjengelig. Enn så lenge er det i strid med internasjonal lov, og – heldigvis – ikke helt pålitelig.

  5. hildeg says:

    *brave new world…
    Takk for linken til Karin Boye!

  6. abre says:

    Og 1984, selvfølgelig. Og f.eks. Prosessen. Kanskje man burde lage ei anbefalt leseliste for politikere?

    En liten personlig favoritt: Epp av Axel Jensen.

  7. Tormod says:

    Hvis vi bare redder ETT barn er det verd det!

  8. abre says:

    Tormod:

    Ja, det der er et universalargument, ser det ut til. Det rettferdiggjør visst et hvilket som helst tiltak.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *