Hvor farlig er egentlig terrorisme?

I Norge har vi hatt ett drap som følge av terrorisme, og ett drapsforsøk. Det har vært noen episoder til hvor liv fort kunne gått tapt, men også disse har det vært svært få av. Norge er et fredelig land.

Dette er ikke stort å lage statistikk på. Hvis vi behandler drapsforsøket som drap, og fordeler over årene fra drapet (1973) til i dag, representerer dette 0,06 terrordrap pr. år.

Men la oss anta at ting forverrer seg kraftig, og at vi får like mange terrordrap pr. år som på verdensbasis. Dette gir et svært høyt anslag for Norge, da det er en del urolige land i verden. Den globale terrorstatistikken viser at det i perioden 2005 – 2009 ble drept i snitt 17 686 mennesker pr. år verden over, som følge av terrorhandlinger. Omregnet til Norges befolkning tilsvarer dette 13 mennesker pr. år.

La oss så anta at vi ønsker å sette inn tiltak for å hindre disse dødsfallene, eller ihvertfall de fleste av dem.

Antiterror-tiltak som er iverksatt pr. i dag omfatter strenge sikkerhetskontroller ved reiser og restriksjoner på innhold i flybagasje. Nå vil man også innføre EUs datalagringsdirektiv, som innebærer bevissikring på forhånd, i form av tvunget lagring av hele befolkningens trafikkdata. Til tross for at direktivet er svært kontroversielt, har det gått atskillig prestisje i saken.

Alle disse tiltakene er enkle å omgå. Blir kontrollen for streng på fly og andre transportmidler, velger terroristene andre mål. Dersom mobiltelefon og epost blir for risikabelt, velges andre kommunikasjonsformer i stedet. Men selv slike tiltak, som altså antakelig har begrenset effekt, har betydelig innvirkning på folks bevegelsesfrihet og personvern. Så hvilke konsekvenser vil virkelig effektive tiltak ha?

Vi snakker altså her om å mulig forebygge inntil 10 – 12 dødsfall pr. år. Finnes det andre måter å oppnå dette på, som kanskje har mindre negative konsekvenser og sikrere effekt? Kanskje vi til og med kan oppnå langt mer, med enklere og mindre omstridte virkemidler?

Dette antallet tilsvarer f.eks. 0,1 % av de som dør av hjerte- og karsykdommer hvert år, 0,1 % av de som dør av kreft, 5 % av de som dør i trafikkulykker, og 16 % av de som drukner. Så kan det tenkes at det finnes klokere måter å bruke ressursene på?

Vi mennesker har en tendens til å overdrive farer vi ikke har kontroll over. Vi overdriver også risikoen ved hendelser som er dramatiske og spektakulære. Tilsvarende undervurderer vi risikoen ved mer hverdagslige fenomener, og når vi føler at vi har en viss påvirkningsmulighet. Dette gjør at vi gjerne fokuserer på feil ting. Det går an å kompensere for dette gjennom nøktern informasjon. Det går også an å spekulere i irrasjonell frykt, og bidra til å forsterke den, for å få støtte til kontroversielle tiltak.

Tall:
GlobalSecurity: Country Reports on Terrorism 2009
SSB: Dødsfall etter årsak. 1991 – 2009
SSB: Dødsfall av ulykker. 2009

This entry was posted in Samfunn & politikk, Terrorisme. Bookmark the permalink.

10 Kommentarer til Hvor farlig er egentlig terrorisme?

  1. kamikaze says:
    Strålende detektivarbeide, Abre! Enda mer skremmende er at det er dette tallmaterialet brukes som alibi for å kaste personvernet på døra. God jul i alle fall :-)
  2. abre says:

    God jul!

    Ja, det er skremmende. Hvis problemet faktisk hadde vært stort, ville jeg forstått at desperate virkemidler ble vurdert. Det ville naturligvis vært galt uansett å iverksette tiltak som undergraver viktige rettsprinsipper. Det ville uansett vært meningsløst å innskrenke den friheten og de rettighetene som vi skal beskytte. Men jeg ville i det minste ha skjønt desperasjonen.

    Siden problemet i virkeligheten er svært lite, tar jeg meg i å lure på hva som er den egentlige grunnen til råkjøret. De grunnene som oppgis står rett og slett ikke til troende, og jeg synes det virker helt usannsynlig at forsvarerne av DLD tror på sine egne argumenter.

  3. krissy says:

    abre: bra.

    Kaze: Der er du, ja! ;-) Cooome back, eller comeback?! :D

  4. abre says:
    Krissy: Takk, og takk for sist.
  5. Selma says:
    Jeg forstår ikke hvorfor Lillehammer-drapet blir regna som terrorisme? Er ikke en vanlig definisjon av terrorisme “…angrep (vold, trusler og lignende traumatiserende handlinger) rettet mot den sivile befolkning for å oppnå frykt hos befolkningen og reaksjoner fra denne befolkningens politiske ledelse.” (Fra wikipedia). Lillehammerdrapet var et målretta drap (selv om feil person ble drept) for å bli kvitt en spesiell person, ikke et forsøk på å spre frykt og beven.
  6. abre says:

    Du har rett; Lillehammer-drapet faller egentlig utenfor de vanlige definisjonene av terrorisme. Begrepet brukes imidlertid mer løselig i dagligtale, bl.a. om politisk motivert utenomrettslig likvidering.

    Wikipedia-artikkelen om terrorisme nevner flere definisjoner, og Lillehammer-drapet kan kanskje passe med f.eks. CIAs definisjon, samt med begrepet «stats-terrorisme». Drapet nevnes spesielt i artikkelen som eksempel på det siste.

    Men hvis vi holder dette tilfellet utenfor, har vi altså ikke hatt noen terrordrap i Norge overhodet.

  7. abre says:
    Uansett: Selv om drap som det i Lillehammer holdes utenfor terrorisme-begrepet, faller de inn under den type alvorlige, planlagte forbrytelser man søker å forhindre gjennom de tiltakene som er nevnt i posten.
  8. Britt M. says:
    Men hva med bombeattentatet på Oslo S i 1982? Bomben tok jo livet av ei ung jente, og skadet en eldre mann. Det faller vel kanskje mer inn under betegnelsen terrorisme, jfr definisjonen nevnt i tidligere kommentar. http://no.wikipedia.org/wiki/Bombeattentatet_p%C3%A5_Oslo_S
  9. Britt M. says:
    Og se her; en funksjonell link også: http://bit.ly/i2JBA7
  10. abre says:
    Jo, dette kan kanskje regnes som terrorisme. «Norges glemte bombeattentat», skriver ABC Nyheter. Jeg husker ihvertfall ikke saken, og jeg har ikke kommet over den når jeg har søkt på terrorisme i Norge. Takk for link!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>