Hvor farlig er egentlig terrorisme?

I Norge har vi hatt ett drap som følge av terrorisme, og
ett drapsforsøk. Det har vært noen episoder til hvor liv fort kunne gått tapt, men også disse har det vært svært få av. Norge er et fredelig land.

Dette er ikke stort å lage statistikk på. Hvis vi behandler drapsforsøket som drap, og fordeler over årene fra drapet (1973) til i dag, representerer dette 0,06 terrordrap pr. år.

Men la oss anta at ting forverrer seg kraftig, og at vi får like mange terrordrap pr. år som på verdensbasis. Dette gir et svært høyt anslag for Norge, da det er en del urolige land i verden. Den globale terrorstatistikken viser at det i perioden 2005 – 2009 ble drept i snitt 17 686 mennesker pr. år verden over, som følge av terrorhandlinger. Omregnet til Norges befolkning tilsvarer dette 13 mennesker pr. år.

La oss så anta at vi ønsker å sette inn tiltak for å hindre disse dødsfallene, eller ihvertfall de fleste av dem.

Antiterror-tiltak som er iverksatt pr. i dag omfatter strenge sikkerhetskontroller ved reiser og restriksjoner på innhold i flybagasje. Nå vil man også innføre EUs datalagringsdirektiv, som innebærer bevissikring på forhånd, i form av tvunget lagring av hele befolkningens trafikkdata. Til tross for at direktivet er svært kontroversielt, har det gått
atskillig prestisje i saken.

Alle disse tiltakene er enkle å omgå. Blir kontrollen for streng på fly og andre transportmidler, velger terroristene andre mål. Dersom mobiltelefon og epost blir for risikabelt, velges andre kommunikasjonsformer i stedet. Men selv slike tiltak, som altså antakelig har begrenset effekt, har betydelig innvirkning på folks bevegelsesfrihet og
personvern
. Så hvilke konsekvenser vil virkelig effektive tiltak ha?

Vi snakker altså her om å mulig forebygge inntil 10 – 12 dødsfall pr. år. Finnes det andre måter å oppnå dette på, som kanskje har mindre negative konsekvenser og sikrere effekt? Kanskje vi til og med kan oppnå langt mer, med enklere og mindre omstridte virkemidler?

Dette antallet tilsvarer f.eks. 0,1 % av de som dør av hjerte- og karsykdommer hvert år, 0,1 % av de som dør av kreft, 5 % av de som dør i trafikkulykker, og 16 % av de som drukner. Så kan det tenkes at det finnes klokere måter å bruke ressursene på?

Vi mennesker har en tendens til å overdrive farer vi ikke har kontroll over. Vi overdriver også risikoen ved hendelser som er dramatiske og spektakulære. Tilsvarende undervurderer vi risikoen ved mer hverdagslige fenomener, og når vi føler at vi har en viss påvirkningsmulighet. Dette gjør at vi gjerne fokuserer på feil ting. Det går an å kompensere for dette gjennom nøktern informasjon. Det går også an å spekulere i irrasjonell frykt, og bidra til å forsterke den, for å få støtte til kontroversielle tiltak.

Tall:
GlobalSecurity: Country Reports on Terrorism 2009
SSB: Dødsfall etter årsak. 1991 – 2009
SSB: Dødsfall av ulykker. 2009

This entry was posted in Samfunn & politikk, Terrorisme. Bookmark the permalink.

10 Kommentarer til Hvor farlig er egentlig terrorisme?

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *