Med rett til å jukse?

Forskere ved Sintef varsler at de har blitt utsatt for press fra myndighetene.

Arbeidsdepartementet krever blant annet at konklusjonen «det er fortsatt uklart om Norge har svært høyt sykefravær sammenlignet med andre land», endres til «Norge har et høyt sykefravær sammenlignet med andre land». Sintefs rapport tilbakeviser påstander om at fraværet «eksploderer» og aldri har vært høyere. Dette avsnittet forlanger departementet slettet. I et fire-siders notat med «rettinger» krever de også flere andre endringer.

Dette er forkastelig på så mange måter at det ikke er godt å vite hvor man skal begynne:

  • Det er utilbørlig politisk press.
  • Det viser en total mangel på forståelse av hva forskning dreier seg om.
  • Det er å overkjøre prinsippet om forskningens uavhengighet.
  • Det er misbruk av forskningsressurser.
  • Det er å sette fagmiljøene i vanry.
  • Det er propaganda.
  • Det er løgn.

Og som jeg skrev i en tidligere post om vitenskap og etikk: Politisk misbruk av forskning er ikke bare uetisk, uansett ideologi og målsetninger – det vil dessuten kunne gi dårligere måloppnåelse, siden politikken dermed baseres på feilaktige forutsetninger.

Vi er vant til å måtte ta forbehold når forskningsoppdrag kommer fra private selskaper med sterke økonomiske interesser i en bestemt retning. Da er en viss bias det man må forvente, og noen ganger er nok slike rapporter mer å betrakte som underbygging av ønskede konklusjoner enn forskning i egentlig forstand.

Men det ser altså ut til at vi ikke kan stole noe mer på det offentlige som oppdragsgiver. Politiske føringer er nok like sterke som økonomiske. Antakelig bør oppdragsforskning generelt tas med en stor klype salt.

Selv om overtrampet i dette tilfellet virker særlig grovt, blir det vanskelig å tro at innblanding fra myndighetene er uvanlig. Det er derfor godt at dette nå kommer for en dag, og vi kan bare håpe at instituttene fortsatt tør å varsle om slike tilfeller. Kan man også håpe at politikerne tar problemet på alvor? Helst bør vi få vite hvem som har ansvaret for skandalen, og det bør sørges for at disse forsvinner fra politikk og departementer for godt. Og hvis ikke slik innblanding er straffbart, er det noe alvorlig galt med lovverket.

Når det gjelder forskningsrapportens tema – sykefraværet – bekrefter jukset det som har vært tydelig lenge: Regjeringen prøver å konstruere en virkelighetsbeskrivelse som skal rettferdiggjøre de tiltakene de har tenkt å iverksette. Dette er svært alvorlig i seg selv, men heldigvis har regjeringens beskrivelser allerede blitt imøtegått av fagfolk en rekke ganger, godt underbygd med statistikk fra bl.a. SSB, så man kan kanskje håpe på at bløffen ikke godtas av folk uten videre.

Det mest alvorlige er de generelle holdningene jukset er et uttrykk for. Man bør riktignok være svært tilbakeholden med å bruke merkelapper som «totalitær» o.l. om politikk man misliker, men i dette tilfellet er altså myndighetene villige til å lyve og manipulere befolkningen for å legitimere regjeringens politikk. Dette viser at de verken respekterer sannhet, kunnskap eller demokratiske prinsipper. Og hva slags land er det da naturlig å sammenligne med?

Mange andre har skrevet om denne saken.
Se f.eks. Åmås og Indregard.

Oppdatering: Aftenposten har flere tilsvarende oppslag, om konsulentkontrakter med staten og forsøk på overstyring fra helsedepartementets side.
Oppdatering 2: OED ville sensurere forskningsrapport om vindkraft.

This entry was posted in Etikk, Frustrasjoner, Samfunn & politikk. Bookmark the permalink.

4 Kommentarer til Med rett til å jukse?

Leave a Reply to abre Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *