Nyttige og unyttige idioter

Da rasismeparagrafen ble foreslått utvidet til å omfatte hatefulle ytringer mot religion, mente mange at dette innebar en uakseptabel innskrenking av ytringsfriheten, og at det ville vanskeliggjøre religionskritikk. Et opprop mot forslaget fikk bred støtte, men noen (hovedsakelig på venstresida?) nektet å underskrive oppropet selv om de støttet innholdet. Begrunnelsen var at de tok avstand fra synspunktene til noen av initiativtakerne. Enkelte gikk så langt som å hevde at siden rasister støttet oppropet, ville man legitimerte rasisme hvis man skrev under.

Dette er tøv. Gode saker blir ikke dårlige av at de støttes av dårlige mennesker. Man signaliserer ikke sympati med folks forkastelige holdninger ved å være enig med dem i andre ting. Som jeg skrev da: Man støtter saken, man støtter ikke de andre som støtter den.

Bjørn Gabrielsen i Dagens Næringsliv skrev i går en kommentar til reaksjonene mot Israels bording av konvoien til Gaza. Der karakteriserer han kritikerne som ekstremistenes «nyttige idioter». Han foretar nokså friske tankesprang for å underbygge sitt syn; det er for eksempel nok at ekstremistene er til stede på samme demonstrasjon. Og når Henning Mankell sier «Israel i sin nåværende form har ingen fremtid», er han ifølge Gabrielsen «helt på linje med Hamas».

Slike karakteristikker er slett ikke uvanlige fra Israel-«venner». Tvert om, de dukker opp nesten hver gang Israel får kritikk for å gjøre noe galt. Beskyldninger om antisemittisme pleier å komme nærmest på refleks. Det som imidlertid overrasket meg denne gangen var at flere twitrere (hovedsakelig på høyresida?) som jeg ellers anser som fornuftige mennesker, mente at Gabrielsens kommentar var en «god analyse».

Det å være selektiv med hensyn på hvilke menneskerettighetsbrudd og overgrep man reagerer på, har antakelig mye med politisk identitet å gjøre. Kanskje brunskvetting og påstander om «legitimering» handler om det samme? Det ser ihvertfall ut til at tøvet er godt fordelt utover den politiske skalaen.

Se også:
Konsekvent kritikk
Hatefulle ytringer
Dårlig selskap – god sak
Definisjoner og avmakt

This entry was posted in Samfunn & politikk. Bookmark the permalink.

2 Kommentarer til Nyttige og unyttige idioter

  1. Cassanders says:

    Guilt by association og tu quoque-fallacy er i noen grad beslektet.

    Men selv om “du-også argumentet” ikke er gyldig som MOTAGUMENT mot en posisjon, underslår påpeking av “du også-feilen ofte et valid aspekt.

    Så selv om “du også/tu quoque” ikke tilbyr en rettferdiggjøring av et standpunkt, kan det være en valid kritikk av DEN SOM FRAMSETTER BUDSKAPET, først og fremst at VEDKOMMENDE ikke er KONSISTENT.

    Cassanders
    In Cod we trust

  2. Inger says:

    Godt innlegg, Abre!
    Mange problemer oppstår fordi vi mennesker har lett for å “tenke med følelsene” i stedet for å tenke prinsippielt. Det gjelder å havne på riktig parti og så konstruere best mulige argumenter med dette som utgangspunkt.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *