Kjønn som akademisk konstruksjon

I TV-serien Hjernevask er det et poeng at sosiologer kan for lite om biologi. Men biologene kan jo heller ikke sosiologi, sier noen. Sant nok, men problemet er ikke symmetrisk. Biologer og evolusjonspsykologer ser ikke bort fra miljøpåvirkning. Det ville vært meningsløst. Når man forsker på atferd med utgangspunkt i biologi er det alltid snakk om et samspill mellom gener og miljø. Uansett er ikke poenget at sosiologene burde ha studert biologi, men at de studerer problemstillinger uten å ta hensyn til relevante biologiske faktorer. Kanskje alt som skal til er en tettere kontakt mellom fagmiljøene?

Forskerstaben ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved UiO består av ni sosiologer, en sosialantropolog, tre litteraturvitere, en historiker, en idéhistoriker, tre teologer, en filosof, en psykolog, en språkpsykolog, en statsviter, to medievitere og en musikkviter. Du ser kanskje et hull her?

Hvis man spør:

Hva er kjønn?

kan man få mange forskjellige svar. For det er opplagt mye forskjellig som former og kjennetegner oss som kvinner og menn. Derfor tverrfaglige studier. Jeg ville imidlertid aldri forventet følgende svar på spørsmålet:

Alt annet enn biologi.

Men sånn ser det altså ut. Biologien er ikke bare atskilt fra samfunnsfagene, eller henvist til en birolle; faget er helt utelatt fra det man kaller kjønnsforskning. Heller ikke blant de åtte gjesteforskerne ved senteret finnes det en eneste med naturvitenskapelig bakgrunn.

Hva så med andre slike forskningsmiljøer i Norge? Ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved UiB finner jeg én person med biologi og medisin i sin fagkrets. Vedkommende forsker på trans-kjønn-problematikk. Da er tydeligvis biologi litt relevant. Nettverk for kjønnsforskning i Stavanger mangler en komplett oversikt over ansatte på nettsidene sine, men jeg fant en rekke prosjektledere. Det nærmeste jeg kom naturvitere blant disse var to personer med helse- og sosialfag som spesiale. Senter for kjønnsforskning ved NTNU har heller ikke noen ansattliste på nettet, men de nevner at «gruppens ansatte har faglig bakgrunn fra samfunnsvitenskap og humaniora». Bombe.

Det sies at sosiologien har et annet perspektiv. OK, men for å kunne utelukke at også biologi spiller en rolle i den problemstillingen man studerer, må man faktisk først ha det med i vurderingen. Ellers vet man ikke.

Man kan selvsagt avvise biologiens betydning kategorisk og generelt. Man kan kalle det gammeldags forskning som forlengst er tilbakevist, slik Jørgen Lorentzen gjør. Men når da andre forskere hevder det motsatte, må man vite nok om motpartens forskning til å kunne kritisere den på faglig grunnlag, istedenfor bare gjennom utskjelling og mistenkeliggjøring. Det betyr ikke at man trenger å kunne alt selv. Det går an å støtte seg på andres kompetanse. Kanskje en biolog-kollega borti gangen kunne vært noe?

Når man avgrenser perspektivet a priori, betyr det at man leter bare der man velger å lyse. Istedenfor å beskrive virkeligheten, risikerer man å bare beskrive sin egen opplevelse av den. Dette er naturligvis noe man må være oppmerksom på i alle fagmiljøer, inkludert biologien, men som sagt: problemet er ikke symmetrisk. For all del, det er sikkert mange sosiologer og samfunnsvitere som er meget bevisst på dette, men når jeg leser kommentarene i media fra disse fagmiljøene blir jeg skeptisk. Det er ihvertfall påfallende at flere reagerer med å angripe den biologiske determinismen, som jo er en stråmann.

Så hvordan vet kjønnsforskerne at man kan se bort fra evolusjon og genetikk? Og hva med hormoner? Er biologi f.eks. uten betydning for menns aggresjon og vold? Spiller genene ingen rolle for hvordan miljøet former oss? For eksempel når det gjelder interesser, kjønnsidentitet eller legning? Hvordan kan man være så sikker? Og sikker bør man jo være når man tar sjansen på å utelate biologifaget fra denne forskningen (til fordel for bl.a. musikkvitenskap).

Se også:
Utjevning eller likestilling

This entry was posted in Kjønn, Samfunn & politikk. Bookmark the permalink.

6 Kommentarer til Kjønn som akademisk konstruksjon

  1. Cassanders says:

    100% enig -så dette var glitrende godt skrevet, du :-)

    Etter “Hjernevask” har jeg også tatt meg bryet med å nose innom STK ved UiO. Og gjorde meg omtrent de samme refleksjonene. Tverrfaglig -my foot!

    I stedet for videre applaus om enighet benytter jeg anledningen til litt supplerende opplysninger.

    Selv om det ligger implisitt i det vi kan kalle SNVM (Standard NaturVitenskapelig Modell) blir “ARV”/NATUR ofte fremstilt for enklet i denne debatten. Når gener/”natur” blir OPPFATTET som noe nær “totalt deterministisk”, har naturvitere fremdeles en jobb å gjøre.

    En behøver ikke holde lange forelesninger om epigenetikk (http://en.wikipedia.org/wiki/Epigenetics), men det er viktig at “PLASTISITETEN” som også ligger i genetikken også kommer frem.
    Når en snakker om genetiske effekter bør en samtidig få frem at mange gener REGULERES, -de kan “slås av og på”). Dett er jo faktisk en av de viktigste mekanismene bak “miljøeffektene”.

    Cassanders
    In Cod we trust

  2. abre says:

    Takk, Cassanders.

    «Når gener/”natur” blir OPPFATTET som noe nær “totalt deterministisk”, har naturvitere fremdeles en jobb å gjøre.»

    Helt klart. Selv smartinger som Gudmund Hernes framstiller jo kulturgitte endringer som en motsetning til det som blir sagt i TV-serien.

    Jeg er sikkert på at det går an å popularisere dette stoffet på en OK måte. Ikke nødvendigvis mekanismene bak, ihvertfall ikke særlig presist, men i det minste de viktigste konklusjonene.

    Her er en konkret sak:
    http://www.forskning.no/artikler/2010/mars/244448

    Og takk for interessant link! Det var særlig spennende at epigenetiske endringer noen ganger kan arves, og kanskje dermed bidra til evolusjon. Dette ligner jo i såfall, som det nevnes, på Lamarckisme.

  3. abre says:

    Joda, det var jo mange fag representert. Men dermed desto mer påfallende hva som manglet.

    Jeg ser både negative og positive sider med programmet. Om ikke annet, ser det ut til å ha bidratt til debatt. Og det tror jeg er bra, selv om en del er av skyttergravstypen.

  4. Anne says:

    Og jeg ble imponert over bredden ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning :-) Jeg er vant til at tverrfaglighet er noe forholdsvis nytt, skummelt og sjeldent, og ventet bare HF- og SV-folk. Men kanskje Hjernevask kan inspirere til enda større bredde? (Og det vil vel i tilfelle være det mest positive jeg kan si om programmet)

  5. hildeG says:

    Bravo, og tusen takk. Akkurat dette tenker jeg også, men har ikke funnet noen god måte å formulere det på ennå :-) Og nå slipper jeg jo det, hehe

  6. abre says:

    HildeG: Takk for anbefaling!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *