Prelaten

En sikker havn
et liv i tukt
som sømmelig prelat:
han trosset savn
og valgte flukt
i livslangt sølibat

Hans kall var fast
men viljen svak,
brutt ned av blindt begjær:
en lummer last,
en emmen smak
for engler uten klær

Og englekoret
sang så søtt
om herrens miskunnhet:
at hver som tror det
skal bli født
påny, i skyldfrihet

Men viljen brast
og løftet sprakk,
hans sanne jeg slapp fram:
en pederast
som skapte snakk
og rykter – synd og skam!

Men fedre skjønner,
fedre vet
hvor vanskelig det er
med fromme bønner
pubertet
og inderlig begjær

Prelaten vet
at fedrene
i hellig taushetspakt
forlater det
fornedrende –
og mer blir ikke sagt